- Befolkningen blir holdt for narr, sier antiatomkraftaktivisten Takashi Hirose.

- Hvordan skal vi kunne stole på regjeringen etter at den har forsøkt å innbille oss at katastrofen er langt mindre enn den faktisk er?

Den 68-årige ingeniøren og vitenskapsjournalisten, som i mange år hadde advart om en forestående atomkatastrofe, gir uttrykk for en utbredt holdning til den japanske regjeringens håndtering av den katastrofen som rammet landet 11. mars i år: Et jordskjelv utløste en enorm tsunami, som veltet inn over atomkraftverket Fukushima Daiichi og medførte nedsmelting i tre reaktorer og utslipp av radioaktivt materiale.

Mange japanere mener at regjeringen og Tepco, energiselskapet som står for driften av Fukushima-verket, reagerte for langsomt og ineffektivt, samtidig som de holdt viktige opplysninger om katastrofens omfang hemmelig for offentligheten.

- Ytterst skuffet

For økonomiprofessor Noriko Hama er regjeringens reaksjon typisk for den lukketheten som i tiår har karakterisert det politiske systemet.

- Håndteringen av krisa har vært en tragedie, mener hun.

- Katastrofen kunne ha vært en mulighet for å ruske opp i landet og starte på ny frisk, men det har dessverre ikke skjedd. Folk er ytterst skuffet.

Kritikerne fikk ny ammunisjon denne uken, da en uavhengig kommisjon satt ned av regjeringen for å undersøke atomulykken, felte en hard dom over myndighetene og Tepco. Reaksjonen på krisen var forvirret, og det var lite kommunikasjon og dårlig koordinering, avslørte rapporten.

Samtidig skal myndighetene ha undervurdert risikoen tsunamier kunne utgjøre for landets atomanlegg - regjeringen forsøkte å unnskylde seg med at omfanget av katastrofen var umulig å forutse. Ifølge rapporten forsøker regjeringen dermed å løpe fra ansvaret sitt, og det bidrar til en voksende mistillit i befolkningen.

Kommisjonen mener også at Tepcos ansatte skal ha vært dårlig rustet til å håndtere krisesituasjoner. De hadde ingen klare retningslinjer og kommunisere dårlig, både innbyrdes og med regjeringen.

Ulykke under kontroll

Statsminister Yoshihiko Noda erklærte i desember at krisa på Fukushima-verket var overstått.

- Vi kan nå kontrollere den radioaktive strålingen i verkets periferi på et tilstrekkelig lavt nivå, selv om det skjer et nytt uhell, sa han.

- Vi mener at Fukushima Daiichi-ulykken er blitt brakt under kontroll.

Men meldingen betyr ikke at problemene er forsvunnet - de er bare blitt mindre akutte. Eksperter advarer om at Fukushima fortsatt slipper ut radioaktivitet i havet, og det midlertidige kjølesystem, som skal hindre en ny nedsmelting, er sårbart overfor nye jordskjelv.

Regjeringen har fra starten av konsekvent underspilt alvoret, for å unngå panikk. Men strategien har gjort mange skeptiske, og samtidig har opinionen vendt seg mot kjernekraft, som før jordskjelvet leverte 30 prosent av landets elektrisitet. Tidligere i år har det vært flere demonstrasjoner mot kjernekraft, med tusenvis av deltakere, og meningsmålinger har vist at mellom 70 og 80 prosent nå er motstandere.

Statsminister Noda kom til makten i september, da forgjengeren hans gikk av på grunn av folkelig misnøye med atomkrisa. Den gang hadde Noda støtte fra to tredjedeler av befolkningen - i dag er støtten halvert. Statsministeren har forsøkt å bringe landet ut av krisetilstanden og presser på for å få gjenopptatt driften av landets atomreaktorer. For tida er bare 8 av 54 reaktorer i drift - de fleste ble stengt for å gjennomgå sikkerhetskontroll, og det er lokal motstand mot å starte dem igjen.

- Hvorfor vil statsministeren starte atomreaktorene? spør Takashi Hirose.

- Hvordan kan det henge sammen at ikke engang en så alvorlig ulykke setter en stopper for Japans bruk av kjernekraft?

Fortsatt nervøsitet

Nodas erklæring om at katastrofen er under kontroll, kan bane veien for at de omkring 160.000 evakuerte fra området omkring Fukushima skal kunne vende hjem. Mange nekter imidlertid å vende tilbake av frykt for radioaktivitet. Samtidig er folk i hele Japan fortsatt bekymret for maten de spiser. Radioaktivt cesium, som kan øke risikoen for kreft, er blitt funnet i en lang rekke matvarer, blant annet storfekjøtt, teblader, sopp, morsmelkerstatning og ris.

- Vi kommer til å merke konsekvensene av katastrofen i mange år enda, sier Masako Hashimoto. For henne er skyldspørsmålet presserende.

- Hvem skal ha skylden for ulykken, og hvem skal gi kompensasjon til ofrene? spør hun. Hennes eget svar er: Tepco.

Hashimoto, som er i midten av 40-årene, bodde 50 kilometer fra Fukushima-verket, like utenfor evakueringssonen. Området ble rammet av radioaktive skyer. Da tsunamien rammet, flyktet hun med familien sin til det sørlige Japan, og hun bor nå midlertidig i Tokyo. Før ulykken arbeidet hun som turistguide, men katastrofen har ødelagt turistindustrien, og hun er nå uten arbeid. Hun bruker tiden til å kjempe mot kjernekraft.

Tepco er kommet med et erstatningsutspill. Folk fra området vil motta 80.000 yen (cirka 6000 kroner). Barn og gravide vil få det femdoble.

- Det er som å bli spyttet i ansiktet, sier Hashimoto.

- Tepco anerkjenner ikke at mange mennesker lider. Det gjør meg så utrolig sint.

Regjeringen sa allerede i oktober at Tepco må regne med å måtte betale en kompensasjon på 330 milliarder kroner i løpet av de første to årene etter katastrofen. Tepcos ledelse har bedt et regjeringsstøttet redningsfond om støtte til å utbetale erstatninger.

Hashimoto mener imidlertid det verste er at folk der hun bor fortsatt ikke får klar beskjed om strålingsfaren. Målinger fra aktivister og uavhengige eksperter viser at risikoen er langt større enn det regjeringen hevder.

- På grunn av regjeringens forsikringer er mange blitt i området, blant annet mer enn 300.000 barn, sier Hashimoto.

- Det vil ikke vare lenge før vi ser de første tilfellene av kreftsykdom.