- Det nytter ikke å låne penger til eurolandene uten å stille klare krav. Det viktigste er at det blir balanse i budsjettene, og da må utgiftene ned, sier Jens Stoltenberg.

I går tok statsministeren imot pressen til sin årvisse julefrokost i statsministerboligen i Oslo.

Der annonserte han at regjeringen nå vil gi et rekordstort lån på 55 milliarder kroner for å stabilisere europeisk økonomi.

Men de norske lånene kan bli en bitter pille å svelge for allerede kriserammede euroland.

- Det vil smerte og gjøre vondt å få europeisk økonomi på fote, sier Stoltenberg.

Vil ramme velferd

Med lånene følger nemlig knallharde krav om budsjettkutt, reformer i offentlig sektor og arbeidsmarkedstiltak.

- Disse landene har brukt penger over evne. Inntektene har ikke samsvart med utgiftene. Da må skattene opp, og utgiftene kuttes. Det er ingen vei utenom, sier statsministeren.

Stoltenberg kan ikke garantere at norske lånemilliarder kan komme med krav om kutt i europeiske velferdsgoder.

- Jeg er for at vi stiller strenge krav. Så er det ikke sikkert jeg er enig i hvert enkelt krav som stilles, men alternativet - å ikke stille noen krav i det hele tatt - er mye, mye verre, sier han.

Låner gjennom IMF

Den norske milliardpakken blir kanalisert gjennom det internasjonale pengefondet IMF.

Pengefondet har tidligere fått kritikk for å knytte nyliberale reformkrav til lånepakker til land i sør.

Stoltenberg legger ikke skjul på at også disse lånene vil smerte, men sier det er ingen vei utenom IMF.

- Norge har ikke mulighet til å administrere disse lånene alene. Finansdepartementet kan ikke troppe opp i Aten for å diktere gresk økonomisk politikk. Dette er en del av en internasjonal operasjon, og derfor går vi gjennom IMF.

EUs nye finanspakt forbyr i praksis statene å drive motkonjunkturpolitikk, der de øker offentlige utgifter for å motvirke nedgangen i økonomien.

Til tross for at Stoltenberg tidligere har profilert seg som en innbitt tilhenger av motkonjunkturpolitikk, mener han eurolandene må la det virkemidlet ligge nå.

- Problemet er at disse landene ikke har ført motkonjunkturpolitikk tidligere, ved å stramme inn i de gode tidene. Hadde de gjort det, hadde de hatt penger til å føre motkonjunkturpolitikk nå. I stedet må de låne fra IMF, som selvfølgelig stiller krav.

Og det er ikke bare budsjettene det må stilles krav til når nye lånemilliarder sendes sørover, sier statsministeren.

Med pengene kommer også krav om reformer i offentlig sektor og arbeidsmarkedstiltak.

- I Hellas må lastebilsjåfører kjøpe spesielle løyver for å kjøre. En advokat i Thessaloniki kan ikke operere i Aten. Det sier seg selv at sånne regler ikke fremmer økonomisk vekst. Her er det stort behov for reformer og reduksjon i byråkratiet, sier Stoltenberg.

Ingen gave fra Norge

Til tross for at Norge legger enorme summer på bordet, understreker Stoltenberg at de 55 milliarder kronene ikke er noen presang.

- Nå bidrar vi til å stabilisere europeisk økonomi, som vi igjen er helt avhengig av. Men det er viktig å understreke at dette er et lån, ikke noen gave. Pengene lånes ut til IMF, som er svært troverdig. Vi får igjen disse pengene, med renter, sier han.