Mandag 12. desember 2011
Angrer absolutt ingenting
STÅR FAST: Grete Faremo legger skylden for manglende politiressurser på opposisjonen, og avviser at det er noe de rødgrønne kunne gjort annerledes før terroren 22. juli.

- Kan du tenke deg noe som helst regjeringen kunne gjort annerledes før 22. juli?


- Det blir helt nytteløs spekulasjon. 22. juli-kommisjonen skal vurdere det, sier Grete Faremo.


Til tross for krass kritikk fra opposisjonen, slår justisministeren seg nå på brystet og hevder regjeringen har gjort nok for å øke kapasiteten i politiet de siste årene.


Ifølge Faremo er det lite eller ingenting som kunne vært gjort annerledes før terroren rammet Norge 22. juli:


* PST-sjef Janne Kristiansen har justisministerens fulle tillit.


* De rødgrønne har helt siden 2006 økt ressursene i politiet.


* Svakhetene i politiet, i den grad de finnes, skyldes etterslep fra Bondevik-regjeringen.


Dermed reinvasker hun regjeringen på den mest sentrale kritikken som har kommet etter 22. juli.


- Regjeringen har i flere år gjort mye for å øke kapasiteten i politiet, men etterslepet etter manglende satsing under Bondevik har vist seg vanskelig å dekke opp, sier hun.


Forsvarer Kristiansen


PST-sjef Janne Kristiansen er den som har fått hardest kritikk for sin håndtering av 22. juli. Flere opposisjonspolitikere har beint fram krevd Kristiansens avgang.


Men Faremo, som selv måtte gå av som justisminister midt på 1990-tallet på grunn av en skandale i overvåkingstjenesten, slår fast at Kristiansen har full tillit.


- Jeg er ikke kjent med uro innad i Politiets sikkerhetstjeneste og vil ikke spekulere. Mine konkrete spørsmål til henne er greit besvart. PST-sjefen har min fulle tillit.


- Kristiansen har måttet tåle krass kritikk både fra opposisjonen og i mediene. Har hun blitt utsatt for en heksejakt?


- Nei, vi som er ansvarlige ledere må stå oppreist både i storm og i stille. Men jeg deler målet med henne om å bidra til en best mulig evaluering etter det som skjedde, sier hun.


Skylder på opposisjonen


Et annet punkt der regjeringen har måttet tåle kritikk er ressurssituasjonen i politiet.


Faremo viser til at regjeringen nå trapper opp bevilgningene til politiet, og avviser at de rødgrønne har gjort for lite for politiet før 22. juli.


- Vi har doblet utdannings kapasiteten i politiet. Men det tar tid å tette etterslepet etter forrige regjering, sier hun.


Justisministeren mener det er opposisjonspartiene som i sin tid sørget for at politiet nå mangler ressurser, og sier regjeringen har gjort mye for å øke kapasiteten i politiet.


- Det er klart vi må følge utviklingen både i demografi og kriminalitet nøye. Men det var den manglende satsingen under Bondevik som skapte ressursproblemer i politiet i dag, sier hun.


Forsvarer fagforeningene


Leder for justiskomiteen Per Sandberg har kritisert fagforeningene for å hindre effektiv ressursbruk i politiet.


Særlig er Frps nestleder kritisk til at det er vanskelig å ha nok politifolk på jobb i helgene all den tid det er strenge begrensninger på de ansattes arbeidstid.


- Vi har en annen tilnærming til dette enn Frp. Personellet er politiets viktigste ressurs, og vi trenger en god dialog med fagforeningene i politiet, sier hun.


Også her har regjeringen levert, mener Faremo.


- Vi har inngått en særavtale med politiet som gjør at vi i dag får en time mer ut av hver eneste tjenestemann. Det monner godt, sier hun.


Avventer kommisjonen


I tillegg til regjeringen-s egen 22. juli-kommisjon har Stortinget opprettet en særskilt komité for å granske beredskapen i forkant av terroren i Oslo og på Utøya.


Faremo sier hun vil være forsiktig med å konkludere før kommisjonen legger fram sin rapport.


- Vi prøver å bidra til så gode prosesser som mulig. Nå må både kommisjonen og komiteen gå bredt ut, så vi får svar på det vi lurer på, sier hun.


Justisministeren mener reaksjonene etter terroren beviser at politikere nyter høy tillit i Norge.


- Midt oppe i den forferdelige sorgen var det oppmuntrende å se de tilbakemeldingene vi fikk som politikere i samfunnet. Nå må vi gjøre det beste for å vise oss den tilliten verdig, sier hun.


politikk@klassekampen.no


Lørdag 30. mai 2015
LUFTSLOTT: Drømmen om hundre kommuner er knust. Kommunereformen vil så langt redusere antall kommuner fra dagens 428 til 410.
Fredag 29. mai 2015
UT: 18 ministre er for mange, slår Kristin Clemet og Victor Norman fast. De ønsker seg for færre departementer for å få større politiske resultater.
Torsdag 28. mai 2015
VISJON: Færre kommuner, sterkere departementer og svekket Riksrevisjon. Det er medisinen Tormod Hermansen skriver ut for en bedre styrt stat.
Onsdag 27. mai 2015
sier nei: Det er uaktuelt for regjeringen å tvinge kommunene til å ta imot flere syriske kvoteflyktninger. Så langt har Kommune-Norge sagt seg villig til å ta imot 752 flere over to år.
Tirsdag 26. mai 2015
greit: Eiendoms- og formuesskatt kommer nederst når bedriftsledere på Vestlandet lister opp sine utfordringer i ny studie. – Formuesskatten er ikke noe problem, sier NHH-professor.
Lørdag 23. mai 2015
REFS: Nye rapporter fra Riksrevisjonen har fått statsrådstaburetter til å vakle. Eksstatsråd Liv Signe Navarsete (Sp) frykter at Riksrevisjonen er i ferd med å bli en overdomstol for politikken.
Fredag 22. mai 2015
HAT: Halvparten av den muslimske befolkningen i land som Frankrike, Østerrike og Belgia har antisemittiske holdninger, ifølge ny rapport. Ervin Kohn frykter at problemet er like stort i Norge.
Torsdag 21. mai 2015
Brudd: Et nettverk av barnevernspedagoger vil prøve å dra yrkesgruppa ut av LO og forbundet Fellesorganisasjonen.
Onsdag 20. mai 2015
BAKSMELL: Trass raude tall skal Statoil betala 50 milliardar i utbytte dei neste to åra. Analytikar Christian Yggeseth trur selskapet må låna pengane, og åtvarar mot store kutt på sokkelen.
Tirsdag 19. mai 2015
TØFFE TIDER: Ubetalte rekningar hopar seg opp i Bedrifts-Noreg. I bransjar som jobbar opp mot olje betyr det kroken på døra for fleire bedrifter, melder inkassobyrået Lindorff.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide