Onsdag 7. desember 2011
Felles jakt på seg selv
Jan Kjærstads forklaring på populariteten til «Min kamp» er at verket minner om «Ulysses»: - Knausgård viser hvordan vanlige folk på en helt vanlig dag kan oppleve eposaktige søk etter sannhet.

- «Min kamp» kan uansett ikke leses som politisk litteratur på den måten at den framstiller en ideologi i fiksjonsform, slik ml-forfatterne gjorde på 1970-tallet, svarer forfatter Jan Kjærstad på spørsmål om det politiske i Karl Ove Knausgårds romanserie.


- Men uten at jeg sier at «alt er politikk», kan vel «Min kamp» leses politisk i en mer utvidet forstand, i og med at den får lesere til å tenke over forholdet mellom individ og samfunn anno 2011, eller «erfaringen av å være menneske», som Knausgård selv skriver i «Min kamp 6».


Kjærstad mener at dette poenget forsterkers av romanseriens popularitet.


- Hvis vi antar at opp mot 50.000 mennesker har lest 3000 sider der Knausgård gir sin versjon av verden, vil så klart verket få innflytelse. Mange har justert sitt syn på virkeligheten. Å si noe annet ville være å grovt undervurdere skjønnlitteraturens potensial. Men om «Min kamp» representerer et paradigmeskifte, er for tidlig å si. Det er de kommende generasjoner lesere og forfattere som bestemmer det.


Politikk - bottom up


Det var Klassekampens hovedanmelder Tom Egil Hverven som i forbindelse med sin anmeldelse av «Min kamp 6» mente at Knausgårds romanserie kan være et paradigmeskifte som betyr brudd med å skrive store norske romaner opp mot Solstad, Fløgstad og den type venstreintellektuelle forfattere. Kjærstad mener at bruddet med «de venstreintellektuelle» var en realitet allerede i 1980-tallets litteratur, der politikken var forsøkt lagt inn i formen.


- Men det har alltid vært en undertolking av det politiske aspektet i eksperimentell litteratur, sier han.


Når det gjelder «Min kamp» mener Kjærstad at politiske assosiasjoner blir trigget i forsøket på å framstille virkeligheten på en ny måte.


- Knausgård inkorporerer elementer fra så mange ulike sfærer, selv om han gjør det mindre radikalt enn en forfatter som W.G. Sebald, sier Kjærstad.


I Bokmagasinet sist lørdag skrev Tom Egil Hverven at Knausgård kan sammenliknes med Jon Fosse, siden de begge forholder seg mer til litterære fabler enn til samtidas kontekst, og at de to forfatterne kanskje likner litt i sin beskrivelse av tilbaketrekking, og at dét er en slags konsekvens av nyliberalismen.


- Sett under ett er «Min kamp» et verk der politikken individualiseres, uten at jeg vil kalle det nyliberalisme - det er altfor billig, mener Kjærstad.


- «Det sosiale er lokalt, det er der du er», skriver Knausgård på side 226 i sjette bind. Knausgård ser politikken som individuelle relasjoner. All politikk starter på dette planet. Jeg har sans for det. Det er liksom politikk, bottom up.


En diger quest-roman


Kjærstad mener derfor at heller enn å lete etter politisk momenter i «Min kamp», er det mer fruktbart å kalle det en diger quest-roman.


- Det er en misforståelse å se verket som en form for om selvfremstilling. Det er snarere en søken etter selvinnsikt - nærmest i slekt med den gamle greske devisen «kjenn deg selv». Det er jakten på den hellige gralen, jakten på sannhet, sier Kjærstad.


- Men det kan vel ha politiske følger?


- Jo, nettopp. Knausgårds største fortjeneste er en utvidelse av jeg’et, som ikke bare trekker inn alt fra det å hente barn i barnehagen og lage seg en kopp te, til festing, analyser av kunst og litterære diskusjoner, men som også absorberer nåtidens politiske omstendigheter. På mange måter opphever Knausgårds utvidede «jeg» motsetningen mellom det unike jeg’et og det sosiale vi’et, som han er opptatt av flere steder i siste bind, og faktisk også skillelinjen som går mellom «vi» og «de», sier Kjærstad, og legger til:


- «Jeg er deg,» sier han mot slutten av midtpartiet i «Min kamp 6».


Sjelen til djevelen


Kjærstad går videre til å snakke om det romantiske jeg’et, som finnes flere steder i bind seks.


- På en måte har Knausgård dratt dette jeg’et én omdreining til, slik at det romantiske jeg’et biter sitt utgangspunkt i halen og blir Hvermann, vel å merke da ikke det gamle Hvermanns-jeg som ikke var unikt, men et «jeg» som nå er originalt, skildret i all sin hverdagslige rikdom, sier han.


Og det er i denne hverdagslige rikdommen at Kjærstad mener å finne noe av bakgrunnen for «Min kamp»s enestående gjennomslagskraft.


- Snarere enn en politisering av hverdagen, er «Min kamp» i mye en mytologisering av hverdagslivet. Som «Ulysses» av James Joyce viser at leseren, i likhet med romanens hovedperson Leopold Bloom, på en helt vanlig dag gjennomlever et epos på linje med Odyssevs’, viser «Min kamp» at Hvermann, på samme måte som Karl Ove, i sitt liv lever ut Faust-myten, kjemper for å nå innsikt og sannhet. «Jeg søker den innerste marg i stammen: Hva er det som holder verden sammen?», siterer Kjærstad fra Goethes «Faust».


- Og hvis det blir krevet, er vi kanskje alle villige til å pantsette vår sjel til djevelen. Det er nok dette eksistensielle trøkket i verket som har skapt så mange engasjerte lesere, tror Kjærstad.


- Til slutt: Det ble stor debatt i starten av 2010 da du kritiserte mottakelsen av «Min kamp 1». Har det du den gang kalte nesegrus beundring endret karakter seg i takt med utgivelsene?


- Den som saumfarer mottakelsen av første bind, vil se at den er oppsiktsvekkende homogen, altså i sin dom, enda alle kritikere benektet dette i ettertid. Mitt hovedpoeng var ganske enkelt å peke på mangelen på motstemmer. De følgende bindene ble lest langt mer nyansert, selv om mange anmeldere fremdeles hadde en hang til å overtolke.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk