Mandag 5. desember 2011
Viktigheten av å se hverandre
Det er når Knausgård er mest privat at han blir mest allmenngyldig, sier kritikeren Lilian Munk Rösing om fascinasjonen for «Min kamp».

- Karl Ove Knausgård gjør oss oppmerksom på et område i livet. Og skal noe bli til politikk, må det bli synlig, sier Lilian Munk Rösing, litteraturlektor og kritiker i den danske avisa Information.


- Han klarer å få fram at det som er helt privat også kan være felles for veldig mange. Slik sett kan man si at hans ekstreme undersøkelse av jeget er politisk.


Lilian Munk Rösing ga Knausgård merkelappen «vår tids Proust» etter å ha lest «Min kamp 2», og la til at «det handler jo om mitt liv!».


- Ukorrekt utforsking


Den siste reaksjonen deles av mange andre «Min kamp»-lesere. Da Karl Ove Knausgård signerte bøker i Oslo i helga, snakket Aftenposten med en kvinne som sa at hun var helt uinteressert i Knausgård og hans familie, men at bøkene «får fram ting i deg selv».


Til Klassekampen sier Munk Rösing at det er nettopp den utforskingen som gjør den politisk interessant.


- Bøkene dykker ned i både den private og politiske uvissheten, der forfatteren graver og utforsker. Det handler ikke om et politisk program, men en ukorrekt utforsking. Sånn sett er det formen vel så mye som innholdet som er politisk interessant med «Min kamp».


Avklaring fra Knausgård


Rett før utgivelsen av «Min kamp 6» skrev Munk Rösing en kommentar om Knausgårds diskusjoner av «jeg», «du» og «vi», diskusjoner han knytter opp mot lesning av Hitlers «Mein Kampf» og manifestet til Anders Behring Breivik. Knausgård er opptatt av at det ikke finnes et «du» i de nevnte tekstene og at det skyldes forfatternes mangel på empati.


Da Lilian Munk Rösing hørte dette i radioessayet som ble kringkastet noen uker etter 22. juli, tenkte hun straks på det sterkt tilstedeværende «jeg»-et i Knausgårds bøker og skriver i sin kommentar at hun derfor fryktet at Knausgårds «jeg» kanskje ville ende opp som en «uempatisk narsissist, et nazistisk, ondt og destruktivt menneske».


- Men heldigvis ble mistanken min raskt avkreftet da jeg intervjuet ham på «Verdenslitteratur på Møn» i slutten av august, sier hun.


Politikk og etikk


Hun forteller at hun i samtale med Knausgård skjønte at «Min kamp» ikke er et verk uten et «du», men at den har som ambisjon å skrive seg fram til et «du» og at det er Knausgårds etiske grunnholdning.


- Men du skriver i din kommentar at det ligger en fare i at Knausgårds «oppmerksomme nærsansning også kan bli en slags estetisk narsissisme». Kan det dermed ligge en politisk vending bort fra det kollektive?


- Det er riktig at Knausgård er opptatt av det nære møtet og det kan stå i veien for et «vi». Men jeg tror det er viktig å huske at det etiske og det politiske ikke alltid er det samme. Dermed kan det godt bli et politisk «vi» ut av Knausgårds fokus på individet og nærsansingen, mener hun.


- Hva tenker du om at verket er kalt opp igjen etter Hitlers ideologiske manifest?


- Jeg har hele tiden vært begeistret for det valget. Kunsten skal være politisk ukorrekt, så det er egentlig rart at ingen har brukt tittelen før. Knausgård er ukorrekt i refleksjonene som skapes i hans utforsking av jeget. Og det er også der det politisk mest interessante ligger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk