Mandag 5. desember 2011
Viktigheten av å se hverandre
Det er når Knausgård er mest privat at han blir mest allmenngyldig, sier kritikeren Lilian Munk Rösing om fascinasjonen for «Min kamp».

- Karl Ove Knausgård gjør oss oppmerksom på et område i livet. Og skal noe bli til politikk, må det bli synlig, sier Lilian Munk Rösing, litteraturlektor og kritiker i den danske avisa Information.


- Han klarer å få fram at det som er helt privat også kan være felles for veldig mange. Slik sett kan man si at hans ekstreme undersøkelse av jeget er politisk.


Lilian Munk Rösing ga Knausgård merkelappen «vår tids Proust» etter å ha lest «Min kamp 2», og la til at «det handler jo om mitt liv!».


- Ukorrekt utforsking


Den siste reaksjonen deles av mange andre «Min kamp»-lesere. Da Karl Ove Knausgård signerte bøker i Oslo i helga, snakket Aftenposten med en kvinne som sa at hun var helt uinteressert i Knausgård og hans familie, men at bøkene «får fram ting i deg selv».


Til Klassekampen sier Munk Rösing at det er nettopp den utforskingen som gjør den politisk interessant.


- Bøkene dykker ned i både den private og politiske uvissheten, der forfatteren graver og utforsker. Det handler ikke om et politisk program, men en ukorrekt utforsking. Sånn sett er det formen vel så mye som innholdet som er politisk interessant med «Min kamp».


Avklaring fra Knausgård


Rett før utgivelsen av «Min kamp 6» skrev Munk Rösing en kommentar om Knausgårds diskusjoner av «jeg», «du» og «vi», diskusjoner han knytter opp mot lesning av Hitlers «Mein Kampf» og manifestet til Anders Behring Breivik. Knausgård er opptatt av at det ikke finnes et «du» i de nevnte tekstene og at det skyldes forfatternes mangel på empati.


Da Lilian Munk Rösing hørte dette i radioessayet som ble kringkastet noen uker etter 22. juli, tenkte hun straks på det sterkt tilstedeværende «jeg»-et i Knausgårds bøker og skriver i sin kommentar at hun derfor fryktet at Knausgårds «jeg» kanskje ville ende opp som en «uempatisk narsissist, et nazistisk, ondt og destruktivt menneske».


- Men heldigvis ble mistanken min raskt avkreftet da jeg intervjuet ham på «Verdenslitteratur på Møn» i slutten av august, sier hun.


Politikk og etikk


Hun forteller at hun i samtale med Knausgård skjønte at «Min kamp» ikke er et verk uten et «du», men at den har som ambisjon å skrive seg fram til et «du» og at det er Knausgårds etiske grunnholdning.


- Men du skriver i din kommentar at det ligger en fare i at Knausgårds «oppmerksomme nærsansning også kan bli en slags estetisk narsissisme». Kan det dermed ligge en politisk vending bort fra det kollektive?


- Det er riktig at Knausgård er opptatt av det nære møtet og det kan stå i veien for et «vi». Men jeg tror det er viktig å huske at det etiske og det politiske ikke alltid er det samme. Dermed kan det godt bli et politisk «vi» ut av Knausgårds fokus på individet og nærsansingen, mener hun.


- Hva tenker du om at verket er kalt opp igjen etter Hitlers ideologiske manifest?


- Jeg har hele tiden vært begeistret for det valget. Kunsten skal være politisk ukorrekt, så det er egentlig rart at ingen har brukt tittelen før. Knausgård er ukorrekt i refleksjonene som skapes i hans utforsking av jeget. Og det er også der det politisk mest interessante ligger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk