Mandag 5. desember 2011
Viktigheten av å se hverandre
Det er når Knausgård er mest privat at han blir mest allmenngyldig, sier kritikeren Lilian Munk Rösing om fascinasjonen for «Min kamp».

- Karl Ove Knausgård gjør oss oppmerksom på et område i livet. Og skal noe bli til politikk, må det bli synlig, sier Lilian Munk Rösing, litteraturlektor og kritiker i den danske avisa Information.


- Han klarer å få fram at det som er helt privat også kan være felles for veldig mange. Slik sett kan man si at hans ekstreme undersøkelse av jeget er politisk.


Lilian Munk Rösing ga Knausgård merkelappen «vår tids Proust» etter å ha lest «Min kamp 2», og la til at «det handler jo om mitt liv!».


- Ukorrekt utforsking


Den siste reaksjonen deles av mange andre «Min kamp»-lesere. Da Karl Ove Knausgård signerte bøker i Oslo i helga, snakket Aftenposten med en kvinne som sa at hun var helt uinteressert i Knausgård og hans familie, men at bøkene «får fram ting i deg selv».


Til Klassekampen sier Munk Rösing at det er nettopp den utforskingen som gjør den politisk interessant.


- Bøkene dykker ned i både den private og politiske uvissheten, der forfatteren graver og utforsker. Det handler ikke om et politisk program, men en ukorrekt utforsking. Sånn sett er det formen vel så mye som innholdet som er politisk interessant med «Min kamp».


Avklaring fra Knausgård


Rett før utgivelsen av «Min kamp 6» skrev Munk Rösing en kommentar om Knausgårds diskusjoner av «jeg», «du» og «vi», diskusjoner han knytter opp mot lesning av Hitlers «Mein Kampf» og manifestet til Anders Behring Breivik. Knausgård er opptatt av at det ikke finnes et «du» i de nevnte tekstene og at det skyldes forfatternes mangel på empati.


Da Lilian Munk Rösing hørte dette i radioessayet som ble kringkastet noen uker etter 22. juli, tenkte hun straks på det sterkt tilstedeværende «jeg»-et i Knausgårds bøker og skriver i sin kommentar at hun derfor fryktet at Knausgårds «jeg» kanskje ville ende opp som en «uempatisk narsissist, et nazistisk, ondt og destruktivt menneske».


- Men heldigvis ble mistanken min raskt avkreftet da jeg intervjuet ham på «Verdenslitteratur på Møn» i slutten av august, sier hun.


Politikk og etikk


Hun forteller at hun i samtale med Knausgård skjønte at «Min kamp» ikke er et verk uten et «du», men at den har som ambisjon å skrive seg fram til et «du» og at det er Knausgårds etiske grunnholdning.


- Men du skriver i din kommentar at det ligger en fare i at Knausgårds «oppmerksomme nærsansning også kan bli en slags estetisk narsissisme». Kan det dermed ligge en politisk vending bort fra det kollektive?


- Det er riktig at Knausgård er opptatt av det nære møtet og det kan stå i veien for et «vi». Men jeg tror det er viktig å huske at det etiske og det politiske ikke alltid er det samme. Dermed kan det godt bli et politisk «vi» ut av Knausgårds fokus på individet og nærsansingen, mener hun.


- Hva tenker du om at verket er kalt opp igjen etter Hitlers ideologiske manifest?


- Jeg har hele tiden vært begeistret for det valget. Kunsten skal være politisk ukorrekt, så det er egentlig rart at ingen har brukt tittelen før. Knausgård er ukorrekt i refleksjonene som skapes i hans utforsking av jeget. Og det er også der det politisk mest interessante ligger.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 1. april 2017
Etter 40 år med daglige utgaver har Klassekampen langt på vei oppfylt ambisjonen om være venstresidas dagsavis, mener medieveteraner.
Fredag 31. mars 2017
Schibsted har hyret et kommunikasjonsbyrå til å dybdeintervjue 24 sentrale aktører i mediefeltet. – Problematisk, mener medie­professor Helge Østbye.
Torsdag 30. mars 2017
Tyrkia vil stenge en kurdisk tv-kanal i Norge. Det er som om Den islamske staten eller al-Qa’ida skulle ha laget tv, sier det tyrkiske medietilsynet om norske Sterk TV.
Onsdag 29. mars 2017
Det norske kunstmarkedet er i vekst, og ingen vokser hurtigere enn galleriet Fineart. – Du skal kunne komme inn her uten å ha peiling på kunst, sier daglig leder Rolf Stavnem.
Tirsdag 28. mars 2017
Arbeiderpartiet sikrer flertall for forslaget til avtale om kommersiell allmennkringkasting. – Men støttebeløpet kan og bør økes, sier Arild Grande (Ap).
Mandag 27. mars 2017
Forfatterforeningen gjør seg klare til et eventuelt regjeringsskifte til høsten og vil ha bokloven høyt oppe på sakslista etter valget. I helga inviterte de politikerne til årsmøte.
Lørdag 25. mars 2017
Vi ser oftere ansiktene til NRKs korrespondenter på Dagsrevyen enn vi ser reportasjer fra området de dekker. – Det er ­nesten blitt en sykdom, mener kritiker.
Fredag 24. mars 2017
Cappelen Damms erotiske håp, bok­serien «Calendar Girl», har bare solgt en brøkdel av den fire år eldre «Fifty Shades of Grey». Også forlaget Tiden prøvde seg på erotikk i fjor, med lite hell.
Torsdag 23. mars 2017
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker at humanistiske forskere i større grad enn tidligere skal tenke gjennom fagenes nytte. Han møter motbør fra filosof Arne Johan Vetlesen.
Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk