Mandag 5. desember 2011
Viktigheten av å se hverandre
Det er når Knausgård er mest privat at han blir mest allmenngyldig, sier kritikeren Lilian Munk Rösing om fascinasjonen for «Min kamp».

- Karl Ove Knausgård gjør oss oppmerksom på et område i livet. Og skal noe bli til politikk, må det bli synlig, sier Lilian Munk Rösing, litteraturlektor og kritiker i den danske avisa Information.


- Han klarer å få fram at det som er helt privat også kan være felles for veldig mange. Slik sett kan man si at hans ekstreme undersøkelse av jeget er politisk.


Lilian Munk Rösing ga Knausgård merkelappen «vår tids Proust» etter å ha lest «Min kamp 2», og la til at «det handler jo om mitt liv!».


- Ukorrekt utforsking


Den siste reaksjonen deles av mange andre «Min kamp»-lesere. Da Karl Ove Knausgård signerte bøker i Oslo i helga, snakket Aftenposten med en kvinne som sa at hun var helt uinteressert i Knausgård og hans familie, men at bøkene «får fram ting i deg selv».


Til Klassekampen sier Munk Rösing at det er nettopp den utforskingen som gjør den politisk interessant.


- Bøkene dykker ned i både den private og politiske uvissheten, der forfatteren graver og utforsker. Det handler ikke om et politisk program, men en ukorrekt utforsking. Sånn sett er det formen vel så mye som innholdet som er politisk interessant med «Min kamp».


Avklaring fra Knausgård


Rett før utgivelsen av «Min kamp 6» skrev Munk Rösing en kommentar om Knausgårds diskusjoner av «jeg», «du» og «vi», diskusjoner han knytter opp mot lesning av Hitlers «Mein Kampf» og manifestet til Anders Behring Breivik. Knausgård er opptatt av at det ikke finnes et «du» i de nevnte tekstene og at det skyldes forfatternes mangel på empati.


Da Lilian Munk Rösing hørte dette i radioessayet som ble kringkastet noen uker etter 22. juli, tenkte hun straks på det sterkt tilstedeværende «jeg»-et i Knausgårds bøker og skriver i sin kommentar at hun derfor fryktet at Knausgårds «jeg» kanskje ville ende opp som en «uempatisk narsissist, et nazistisk, ondt og destruktivt menneske».


- Men heldigvis ble mistanken min raskt avkreftet da jeg intervjuet ham på «Verdenslitteratur på Møn» i slutten av august, sier hun.


Politikk og etikk


Hun forteller at hun i samtale med Knausgård skjønte at «Min kamp» ikke er et verk uten et «du», men at den har som ambisjon å skrive seg fram til et «du» og at det er Knausgårds etiske grunnholdning.


- Men du skriver i din kommentar at det ligger en fare i at Knausgårds «oppmerksomme nærsansning også kan bli en slags estetisk narsissisme». Kan det dermed ligge en politisk vending bort fra det kollektive?


- Det er riktig at Knausgård er opptatt av det nære møtet og det kan stå i veien for et «vi». Men jeg tror det er viktig å huske at det etiske og det politiske ikke alltid er det samme. Dermed kan det godt bli et politisk «vi» ut av Knausgårds fokus på individet og nærsansingen, mener hun.


- Hva tenker du om at verket er kalt opp igjen etter Hitlers ideologiske manifest?


- Jeg har hele tiden vært begeistret for det valget. Kunsten skal være politisk ukorrekt, så det er egentlig rart at ingen har brukt tittelen før. Knausgård er ukorrekt i refleksjonene som skapes i hans utforsking av jeget. Og det er også der det politisk mest interessante ligger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk