Mandag 5. desember 2011
Viktigheten av å se hverandre
Det er når Knausgård er mest privat at han blir mest allmenngyldig, sier kritikeren Lilian Munk Rösing om fascinasjonen for «Min kamp».

- Karl Ove Knausgård gjør oss oppmerksom på et område i livet. Og skal noe bli til politikk, må det bli synlig, sier Lilian Munk Rösing, litteraturlektor og kritiker i den danske avisa Information.


- Han klarer å få fram at det som er helt privat også kan være felles for veldig mange. Slik sett kan man si at hans ekstreme undersøkelse av jeget er politisk.


Lilian Munk Rösing ga Knausgård merkelappen «vår tids Proust» etter å ha lest «Min kamp 2», og la til at «det handler jo om mitt liv!».


- Ukorrekt utforsking


Den siste reaksjonen deles av mange andre «Min kamp»-lesere. Da Karl Ove Knausgård signerte bøker i Oslo i helga, snakket Aftenposten med en kvinne som sa at hun var helt uinteressert i Knausgård og hans familie, men at bøkene «får fram ting i deg selv».


Til Klassekampen sier Munk Rösing at det er nettopp den utforskingen som gjør den politisk interessant.


- Bøkene dykker ned i både den private og politiske uvissheten, der forfatteren graver og utforsker. Det handler ikke om et politisk program, men en ukorrekt utforsking. Sånn sett er det formen vel så mye som innholdet som er politisk interessant med «Min kamp».


Avklaring fra Knausgård


Rett før utgivelsen av «Min kamp 6» skrev Munk Rösing en kommentar om Knausgårds diskusjoner av «jeg», «du» og «vi», diskusjoner han knytter opp mot lesning av Hitlers «Mein Kampf» og manifestet til Anders Behring Breivik. Knausgård er opptatt av at det ikke finnes et «du» i de nevnte tekstene og at det skyldes forfatternes mangel på empati.


Da Lilian Munk Rösing hørte dette i radioessayet som ble kringkastet noen uker etter 22. juli, tenkte hun straks på det sterkt tilstedeværende «jeg»-et i Knausgårds bøker og skriver i sin kommentar at hun derfor fryktet at Knausgårds «jeg» kanskje ville ende opp som en «uempatisk narsissist, et nazistisk, ondt og destruktivt menneske».


- Men heldigvis ble mistanken min raskt avkreftet da jeg intervjuet ham på «Verdenslitteratur på Møn» i slutten av august, sier hun.


Politikk og etikk


Hun forteller at hun i samtale med Knausgård skjønte at «Min kamp» ikke er et verk uten et «du», men at den har som ambisjon å skrive seg fram til et «du» og at det er Knausgårds etiske grunnholdning.


- Men du skriver i din kommentar at det ligger en fare i at Knausgårds «oppmerksomme nærsansning også kan bli en slags estetisk narsissisme». Kan det dermed ligge en politisk vending bort fra det kollektive?


- Det er riktig at Knausgård er opptatt av det nære møtet og det kan stå i veien for et «vi». Men jeg tror det er viktig å huske at det etiske og det politiske ikke alltid er det samme. Dermed kan det godt bli et politisk «vi» ut av Knausgårds fokus på individet og nærsansingen, mener hun.


- Hva tenker du om at verket er kalt opp igjen etter Hitlers ideologiske manifest?


- Jeg har hele tiden vært begeistret for det valget. Kunsten skal være politisk ukorrekt, så det er egentlig rart at ingen har brukt tittelen før. Knausgård er ukorrekt i refleksjonene som skapes i hans utforsking av jeget. Og det er også der det politisk mest interessante ligger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.
Onsdag 12. juli 2017
Nordmenn er lojale mot tradisjonelle medier også på nett, viser ny rapport. Et mindretall har sosiale medier som sin hovedkilde til digitale nyheter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk