Torsdag 1. desember 2011
- Vår tids Sandemose
Det politiske hos Knausgård handler om å fange vårt samfunns tenkemåte, sier Jonas Thente. I Dagens Nyheter har kan utropt «Min kamp» til Skandinavias beste på tre tiår.

- Knausgård minner meg om hvorfor jeg begynte å skrive om litteratur. Han er en forfatter som bryter gjennom skjoldet, sier Jonas Thente, litteraturredaktør i den svenske avisa Dagens Nyheter.


Thente har fulgt «Min kamp» fra starten av, og i forrige uke skrev han at «Min kamp 6» gjør Knausgård til viktigere og mer relevant enn noen annen nålevende forfatter på våre breddegrader de siste tre tiårene.


- Det passer å bruke store ord ettersom Knausgård skriver så stort og så provokativt om seg selv, sier Thente på telefon fra Stockholm.


- Verkets storhet vises også gjennom diskusjonene bøkene har skapt i hele Skandinavia, diskusjoner som pågår lenge etter at lanseringsstøyet har lagt seg. Det er fascinerende.


Kafka og Franzen


I går begynte Klassekampen en intervjuserie om det politiske innholdet i romanserien til Karl Ove Knausgård. Morgenbladets kritiker Ane Farsethås sa i den anledning at det er den historiske tenkningen i verket som kan ha et indirekte politisk potensial, men at «Min kamp» for øvrig har så mange motsigelser at det ikke går an å trekke én mening ut av verket. Til dette sier Jonas Thente at viktige politiske verk av folk som Horkheimer og Adorno ikke er programforklaringer eller manifest, men analyser.


- Det blir politisk litteratur i forsøket på å se samtiden som den er, og på samme måte beskriver Knausgård en tilstand, mener Thente.


- Er det andre skjønnlitterære forfattere som har gjort tilsvarende?


- På sett og vis er jo all litteratur politisk. Men et utgangspunkt kan være forfattere som har som forutsetning å kle samfunnet i ord. Og nå sier jeg ikke at Knausgård er lik Kafka, men sistnevnte var en forfatter som fanget et sentiment og gestaltet det. Det er grunnen til at Kafkas litteratur fortsatt lever.


Thente nevner så amerikaneren Jonathan Franzen og hans beskrivelser av middelklassens stillstand og den store meningsløsheten.


- Dette kan sammenliknes med Knausgårds prosjekt, men forskjellen er at Franzen bruker fiktive figurer. Det blir langt sterkere når Knausgård bruker seg selv som modell og insisterer på at dette er virkeligheten. Av norske forfattere er det kanskje Aksel Sandemose han er nærmest. Han gestaltet også et samfunns tenkemåte og måter å oppføre seg på. Knausgård selv tjatar om Hamsun - det skjønner jeg virkelig ikke, når det egentlig er Sandemose han likner på, sier Thente.


- Knausgård står midt oppi virkeligheten han gestalter og spør seg selv hele tiden om han kan gjøre det han gjør. Det er ekte.


Ikke for alfahannen


I gårsdagens intervju sa Ane Farsethås at det politiske innholdet som kommer fram i «Min kamp»s mange samtaler mellom Karl Ove og vennen Geir stort sett er en kritikk av det bestående og venstresidas dogmer, og at det tankegodset verken er godt tenkt eller spesielt nytt. Jonas Thente er ikke uenig i den framstillingen.


- Men som med alt annet i vår kultur, er det viktigste hvor og hvordan man framfører sitt budskap, mener Thente, og peker på at ingen forfattere har sagt liknende ting på så monumentalt vis.


- Og ved å satse både seg selv og eget rykte, trenger han så til de grader gjennom og preger de fleste diskusjoner i våre land akkurat nå.


- I Sverige er det flere kvinnelige skribenter som mener at mannlige kommentatorer omfavner Knausgård fordi han er en alfahann, en primitivist ...?


- Ut fra de mange e-postene jeg får, virker det å være flest kvinner som beundrer Knausgård. Og det tror jeg handler om at han viser seg sårbar. Dessuten er han en som først og fremst tenker, og satt på spissen er vel ikke det alfahannens fremste trekk, sier Thente og ler litt.


Vår tids angst for alvor


I Dagens Nyheter har ikke Thente nøyd seg med å rose «Min kamp 6» i skyene - han har også skrevet en kommentar som handler om at svensk samtidslitteratur kun baler med konsum, klassereiser og selvrealisering. «Den svenska litteratur som skrivs i dag ter sig som ett trivsamt kyrkkaffe där det snörps på munnen om man kommer in på något allvarligt som stör friden», skriver Thente, og ønsker seg ubehagelig litteratur som både kan være for personlig, for alvorlig og for ikke-liberal, målt etter de borgerlige konvensjonene.


Svaret på sin bønn finner Thente i «Min kamp», som han kaller et overlevelsesprosjekt der forfatteren satser alt. I «Min kamp 6» er Thente mest imponert over det han kaller bokas majestetiske essay om Hitler, nazismen og dagens samfunn, og mener at Knausgårds analyse av begrepene «vi», «de» og «jeg» har en voldsom kraft.


- Dette er komplekse saker, sier Thente.


- Men Knausgård prøver å komme bort fra kapitalismens konsensus - han drar ut på et personlig korstog der alt rundt ham analyseres. Til slutt tar han personlig stilling og ender opp med et «jeg», ikke et «vi». Han feiger ikke ut.


- Er det derfor han legger nazismen og Hitler under lupen?


- Nazismen var den siste politiske bevegelsen som ikke helt og holdent handlet om kapitalisme og konsum, den gang tenkte man på «noe høyere», begreper som blod og ære blant annet, og dette er å trampe på forbudte marker. Jeg har forstått at dette er omdiskutert i Norge, sier Thente, og viser til at forfattere som Lars Saabye Christensen og Roy Jacobsen reagerte på Knausgårds likhetstegn mellom de følelsene Hitler skapte i det tyske folk og den norske sorgreaksjonen etter 22. juli.


- At han får slik reaksjoner etter å ha problematisert samfunnets krav til det store «vi», viser nettopp at han har et poeng. Jeg synes det der er skikkelig gjort, sier Thente.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 1. april 2017
Etter 40 år med daglige utgaver har Klassekampen langt på vei oppfylt ambisjonen om være venstresidas dagsavis, mener medieveteraner.
Fredag 31. mars 2017
Schibsted har hyret et kommunikasjonsbyrå til å dybdeintervjue 24 sentrale aktører i mediefeltet. – Problematisk, mener medie­professor Helge Østbye.
Torsdag 30. mars 2017
Tyrkia vil stenge en kurdisk tv-kanal i Norge. Det er som om Den islamske staten eller al-Qa’ida skulle ha laget tv, sier det tyrkiske medietilsynet om norske Sterk TV.
Onsdag 29. mars 2017
Det norske kunstmarkedet er i vekst, og ingen vokser hurtigere enn galleriet Fineart. – Du skal kunne komme inn her uten å ha peiling på kunst, sier daglig leder Rolf Stavnem.
Tirsdag 28. mars 2017
Arbeiderpartiet sikrer flertall for forslaget til avtale om kommersiell allmennkringkasting. – Men støttebeløpet kan og bør økes, sier Arild Grande (Ap).
Mandag 27. mars 2017
Forfatterforeningen gjør seg klare til et eventuelt regjeringsskifte til høsten og vil ha bokloven høyt oppe på sakslista etter valget. I helga inviterte de politikerne til årsmøte.
Lørdag 25. mars 2017
Vi ser oftere ansiktene til NRKs korrespondenter på Dagsrevyen enn vi ser reportasjer fra området de dekker. – Det er ­nesten blitt en sykdom, mener kritiker.
Fredag 24. mars 2017
Cappelen Damms erotiske håp, bok­serien «Calendar Girl», har bare solgt en brøkdel av den fire år eldre «Fifty Shades of Grey». Også forlaget Tiden prøvde seg på erotikk i fjor, med lite hell.
Torsdag 23. mars 2017
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker at humanistiske forskere i større grad enn tidligere skal tenke gjennom fagenes nytte. Han møter motbør fra filosof Arne Johan Vetlesen.
Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk