Mandag 28. november 2011
Middelaldersk comeback
Den danske poeten Anne Lise Marstrand-Jørgensen har fått sitt litterære gjennombrudd med en roman om middelalderens store universalgeni, Hildegard av Bingen.

«Hold da opp, så mange ganger det står Gud nedover disse manussidene», tenkte forfatter Anne Lise Marstrand-Jørgensen underveis i arbeidet med romanen «Hildegard» - en litterær fantasi om den visjonære abbedissen og komponisten Hildegard av Bingen, som levde i 1100-tallets Tyskland.


- Jeg var i sterk tvil om det jeg holdt på med var en spesielt god idé, forteller Marstrand-Jørgensen til Klassekampen.


En uforutsett suksess


I 2009 utkom romanen for første gang, en over 400 sider lang og massiv, sanselig beretning om en klosterkvinne som levde i en tid der livet på fundamentale områder var gjennomsyret av ideen om Gud.


Og «Hildegard» ble en uforutsett suksess i Danmark - med 30.000 solgte eksemplarer og et strålende begeistret kritikerkorps.


Nå har boka kommet på norsk på det lille forlaget Press. I mellomtiden har andre bind om Hildegard av Bingens liv utkommet i Danmark under tittelen «Hildegard II».


Marstrand-Jørgensen tror suksessen ikke er tilfeldig. Hun kan ha truffet en nerve i tidsånden, mener hun.


- Vi som har gått litteraturvitenskap på universitetet har gjerne fått høre under forelesninger at middelalderen er en 1000 år lang, uinteressant parentes mellom antikken og renessansen. Er det feil?


- Ja, det mener jeg. Det er mye utrolig konservativt som kommer til uttrykk gjennom for eksempel Hildegard av Bingens visjoner - men hvis vi beveger oss over på et mer generelt nivå og leser kildene, er det mye vi kan føle oss hjemme i. Hildegard snakker om alle tingenes sammenheng og samhørighet og at universet ikke er ferdigskapt. Vi har et ansvar og en rolle å spille i det.


Slik gir Hildegard av Bingen et rikere perspektiv på middelalderen, mener Marstrand-Jørgensen.


- Klostrene ga kvinner adgang til vitenskapen, de tillot Hildegard av Bingen å skrive bøker om legevitenskap. Hennes arbeid med legeurter og oppramsingen av hva som fins i verden, utgjør et førvitenskapelig arbeid som har lagt et viktig fundament for seinere tids vitenskap.


Marstrand-Jørgensen mener kirken har fått en ufortjent stor del av skylda for de tunge, patriarkalske hierarkiene som rådet under middelalderen. I stedet foregikk det under kirkens regi en langsom utvikling som sikret en større grad av menneskeverd, mener forfatteren.


- Jeg leste nylig om førmiddelalderske lover, som gikk ut på at hvis en jomfru ble voldtatt og voldtektsmannen så betalte medgift til jentas far, var det ikke lenger voldtekt, men ekteskap. Den middelalderske kirken har fått mange beskyldninger mot seg, og det med rette kan man si. Men det middelalderen likevel gjorde, var å hente inn en form for menneskelighet. Det undertrykkende i samfunnet var der allerede, det er ikke noe kirken fant på.


Visjoner og tro


«Jeg så et stort lys, så blendende at sjelen rystet».


Bare tre år gammel fikk Hildegard av Bingen sine aller første visjoner. I «Liber vitae meritorum» skriver hun om opplevelsene av å bli snakket til av Gud som barn, en opplevelse hun måtte tie om for ikke å bli stemplet som gal av storsamfunnet.


- Tiden jeg skriver om var så fremmed for meg. Jeg var nødt til å føre meg selv helt inn i den på et sanselig og kroppslig plan, helt inn til spørsmålene om hvordan det luktet, hvordan maten smakte. Det var en måte å gjøre det virkelig på for meg, forteller Marstrand-Jørgensen.


Som foreldrenes tiende barn, ble hun ofret til kirkens tjeneste av foreldrene. Åtte år gammel ble hun gitt vekk til den unge nonnen Jutta.


- Det som må ha vært forferdelig vanskelig for henne, var at hun var underordnet noen idealer om lydighet som i dag er utrolig vanskelig å forstå. Viljen hennes tilhørte ikke henne.


Men den ledende posisjonen Hildegard av Bingen etter hvert fikk i tysk klosterliv, er interessant, mener Marstrand-Jørgensen. På mange områder sto hun for et annerledes syn på verden enn det rådende i kulturen.


- Hildegard har for eksempel ikke den samme kroppsfornektelsen som man forbinder med middelalderen. Hun mener kroppen er viktig, hun snakker om seksualiteten og har en jordnær måte å forholde seg til verden på. Selv om hun er konservativ på flere punkter, har jeg først og fremst festet meg ved disse andre sidene hennes.


Tro, skepsis og tvil


- Jeg ville skrive en bok der det var plass til at man kan være i tvil, der det var plass til skepsis og et spørsmål om Gud fins. Jeg har selv fått avdramatisert mye av mitt forhold til tro med denne boka. Gudstro er noe som både er privat og tabubelagt, men det har blitt noe jeg har kunnet dele med andre, sier Marstrand-Jørgensen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk