Mandag 28. november 2011
Middelaldersk comeback
Den danske poeten Anne Lise Marstrand-Jørgensen har fått sitt litterære gjennombrudd med en roman om middelalderens store universalgeni, Hildegard av Bingen.

«Hold da opp, så mange ganger det står Gud nedover disse manussidene», tenkte forfatter Anne Lise Marstrand-Jørgensen underveis i arbeidet med romanen «Hildegard» - en litterær fantasi om den visjonære abbedissen og komponisten Hildegard av Bingen, som levde i 1100-tallets Tyskland.


- Jeg var i sterk tvil om det jeg holdt på med var en spesielt god idé, forteller Marstrand-Jørgensen til Klassekampen.


En uforutsett suksess


I 2009 utkom romanen for første gang, en over 400 sider lang og massiv, sanselig beretning om en klosterkvinne som levde i en tid der livet på fundamentale områder var gjennomsyret av ideen om Gud.


Og «Hildegard» ble en uforutsett suksess i Danmark - med 30.000 solgte eksemplarer og et strålende begeistret kritikerkorps.


Nå har boka kommet på norsk på det lille forlaget Press. I mellomtiden har andre bind om Hildegard av Bingens liv utkommet i Danmark under tittelen «Hildegard II».


Marstrand-Jørgensen tror suksessen ikke er tilfeldig. Hun kan ha truffet en nerve i tidsånden, mener hun.


- Vi som har gått litteraturvitenskap på universitetet har gjerne fått høre under forelesninger at middelalderen er en 1000 år lang, uinteressant parentes mellom antikken og renessansen. Er det feil?


- Ja, det mener jeg. Det er mye utrolig konservativt som kommer til uttrykk gjennom for eksempel Hildegard av Bingens visjoner - men hvis vi beveger oss over på et mer generelt nivå og leser kildene, er det mye vi kan føle oss hjemme i. Hildegard snakker om alle tingenes sammenheng og samhørighet og at universet ikke er ferdigskapt. Vi har et ansvar og en rolle å spille i det.


Slik gir Hildegard av Bingen et rikere perspektiv på middelalderen, mener Marstrand-Jørgensen.


- Klostrene ga kvinner adgang til vitenskapen, de tillot Hildegard av Bingen å skrive bøker om legevitenskap. Hennes arbeid med legeurter og oppramsingen av hva som fins i verden, utgjør et førvitenskapelig arbeid som har lagt et viktig fundament for seinere tids vitenskap.


Marstrand-Jørgensen mener kirken har fått en ufortjent stor del av skylda for de tunge, patriarkalske hierarkiene som rådet under middelalderen. I stedet foregikk det under kirkens regi en langsom utvikling som sikret en større grad av menneskeverd, mener forfatteren.


- Jeg leste nylig om førmiddelalderske lover, som gikk ut på at hvis en jomfru ble voldtatt og voldtektsmannen så betalte medgift til jentas far, var det ikke lenger voldtekt, men ekteskap. Den middelalderske kirken har fått mange beskyldninger mot seg, og det med rette kan man si. Men det middelalderen likevel gjorde, var å hente inn en form for menneskelighet. Det undertrykkende i samfunnet var der allerede, det er ikke noe kirken fant på.


Visjoner og tro


«Jeg så et stort lys, så blendende at sjelen rystet».


Bare tre år gammel fikk Hildegard av Bingen sine aller første visjoner. I «Liber vitae meritorum» skriver hun om opplevelsene av å bli snakket til av Gud som barn, en opplevelse hun måtte tie om for ikke å bli stemplet som gal av storsamfunnet.


- Tiden jeg skriver om var så fremmed for meg. Jeg var nødt til å føre meg selv helt inn i den på et sanselig og kroppslig plan, helt inn til spørsmålene om hvordan det luktet, hvordan maten smakte. Det var en måte å gjøre det virkelig på for meg, forteller Marstrand-Jørgensen.


Som foreldrenes tiende barn, ble hun ofret til kirkens tjeneste av foreldrene. Åtte år gammel ble hun gitt vekk til den unge nonnen Jutta.


- Det som må ha vært forferdelig vanskelig for henne, var at hun var underordnet noen idealer om lydighet som i dag er utrolig vanskelig å forstå. Viljen hennes tilhørte ikke henne.


Men den ledende posisjonen Hildegard av Bingen etter hvert fikk i tysk klosterliv, er interessant, mener Marstrand-Jørgensen. På mange områder sto hun for et annerledes syn på verden enn det rådende i kulturen.


- Hildegard har for eksempel ikke den samme kroppsfornektelsen som man forbinder med middelalderen. Hun mener kroppen er viktig, hun snakker om seksualiteten og har en jordnær måte å forholde seg til verden på. Selv om hun er konservativ på flere punkter, har jeg først og fremst festet meg ved disse andre sidene hennes.


Tro, skepsis og tvil


- Jeg ville skrive en bok der det var plass til at man kan være i tvil, der det var plass til skepsis og et spørsmål om Gud fins. Jeg har selv fått avdramatisert mye av mitt forhold til tro med denne boka. Gudstro er noe som både er privat og tabubelagt, men det har blitt noe jeg har kunnet dele med andre, sier Marstrand-Jørgensen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk