Lørdag 26. november 2011
Aldri mer 26. november
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Onsdag 28. september 2016
Kunstnerne Marius von der Fehr og Pia Maria Roll slår tilbake mot anklagene fra teater­sjefen ved Habima- teateret i Tel Aviv.
Onsdag 28. september 2016
Kulturledere tør ikke si hva de mener til sine offentlige eiere, viser ny forskning. – Vi må være modigere, fastslår teatersjef Tom Remlov.
Tirsdag 27. september 2016
Ilan Ronen ved det israelske Habima-teatret hevder han forsøkte å få Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta til å fjerne det norske videokunstverket «NationalApology».
Mandag 26. september 2016
Israels ambassadør i Norge kaller norsk kunstverk for anti-israelsk propaganda av verste sort. Kunstneren Pia Maria Roll krever at norske myndig­heter forsvarer ytringsfriheten.
Lørdag 24. september 2016
Sjefene for medie­konsernene Polaris og Amedia får utbetalt bonuser og ekstralønn samtidig som avisene må kutte.
Fredag 23. september 2016
Skup må på tiggerferd for å unngå konkurs, og gir tidligere med­arbeider skylden for den økonomiske miseren.
Torsdag 22. september 2016
Norge bør droppe minnestedet på Sørbråten, mener den tyske sosiologen og minnestedsforskeren Helena Flam.
Onsdag 21. september 2016
Venneforeningene til Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet hevder at de ble bedt om å avvikle virksom­heten for å gi plass til Nasjonal­museets egen kunst­forening.
Tirsdag 20. september 2016
Nasjonalgalleriets venneforening har vedtatt å innstille all aktivitet. Motstanderne mener foreningen ble presset av Nasjonalmuseets ledelse.
Mandag 19. september 2016
– Sjølv om omsetjarane får dårlegare betalt i Spania enn her, får språkvaskarane ein mykje større del av kaka enn i Noreg, seier omsetjar og språkvaskar Kristina Solum.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk