Lørdag 26. november 2011
Aldri mer 26. november
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Torsdag 19. januar 2017
Etter mange år med svarte tall, økte annonseomsetningen i dagspressen med 15,7 prosent i desember. Matvarekjedenes reklamekrig gir papiravisene et uventet oppsving.
Onsdag 18. januar 2017
Kvikkas leverer nå 9000 færre aviser hver lørdag, men får betalt det samme av staten. Per Olaf Lundteigen (Sp) krever at regjeringen hever avtalen med ­selskapet.
Tirsdag 17. januar 2017
Pengepotten som Kulturdepartementet har satt av til gaveforsterkning, er halvtom allerede ved inngangen av året. Mens søknadsbunken vokser, mener kritikerne at ordningen bør avvikles.
Mandag 16. januar 2017
Ferske tall viser at det blir gitt ut ­færre bøker for barn og ungdom. Særlig taper helt nye norske barne- og ungdomsbøker terreng. Forfatter Sigbjørn Mostue ­er bekymret.
Lørdag 14. januar 2017
I 2015 ble ankenemnda til innkjøps­ordningen nedlagt. Idiotpolitikk, mener poet Øyvind Berg. Nå krever forfatterne ankemuligheten tilbake.
Fredag 13. januar 2017
Regjeringen har konkludert: Picasso-utsmykningen på Y-blokka stilles ut i det framtidige regjeringskvartalet. Carl Nesjars enke protesterer.
Torsdag 12. januar 2017
Sju poeter fra etablerte norske forlag ble nullet til innkjøpsordningen i 2016. Det opprører poet Inger Elisabeth Hansen.
Onsdag 11. januar 2017
Karl Ove Knausgård, Olsenbanden og Madcon er blant kulturfolkets kandidater til en norsk kulturkanon.
Tirsdag 10. januar 2017
Flere av dem fikk ros av anmeldere, men de er blitt nullet av Kultur­rådet. I fjor ble sju diktsamlinger fra etablerte forlag veid og funnet for lette for innkjøps­ordningen.
Mandag 9. januar 2017
Britiske Julie Bindel skulle innlede på SVs kvinnekonferanse, men arrangøren trakk invitasjonen. – Jeg er ikke transfob, men en radikal, lesbisk feminist, sier Bindel selv til Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk