Lørdag 26. november 2011
Aldri mer 26. november
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 24. februar 2018
Det er ikke så lenge siden forlagene kostet på seg trådheftet innbinding og offset-trykk når en ny roman skulle i trykken. Nå er digitaltrykk og limfresing i ryggen den nye normen.
Fredag 23. februar 2018
Universitetet trenger finansieringsordninger som lar oss teste ut dristige ideer, mener biolog Dag Hessen.
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk