De palestinske selvstyremyndighetenes statsminister i Ramallah serverte spørsmålet som kjensgjerning under sitt foredrag på Fafo i Oslo i går i forbindelsen med den blodferske rapporten «Palestinian Youth and the Arab Spring» om palestinske ungdoms syn på politikk og de stormfulle begivenhetene i regionen.

Kontraktbrudd

Fayyad sikter til at Israel siden avstemningen om Palestinas medlemskap i Unesco i midten av oktober, har holdt palestinske skatte- og tollinntekter tilbake.

- De bruker våre penger til å straffe oss for vårt diplomati og forsøket på å gjøre slutt på delinga mellom Vestbredden og Gaza. Det undergraver selvstyremyndighetene og våre statsbyggende tiltak, sa Fayyad i forsøket på å kortfattet gjøre opp politisk status etter PLOs søknad om medlemskap for Palestina i FNs sikkerhetsråd 23. september.

Da utredningen kom tilbake til Sikkerhetsrådet 11. november, sto det klart at Palestina ikke kan mønstre mer enn åtte stemmer, én stemme for lite til å tvinge USA til å bruke sitt varslede veto og ta den internasjonale belastningen - men med fare for å høste tilbakeslag fra Frankrike og Storbritannia som stemte ja og avholdende til Palestinas medlemskap i Unesco.

Quo vadis, PLO?

Klassekampen forsøkte i går å snuse fram i det palestinske følge til Fayyad hva PLO nå kommer til å gjøre. I Hovedforsamlingen i FN venter et flertall på Palestina om Abbas henvender seg dit 29. november, årsdagen for FN-resolusjon 181 om opprettelsen av to stater på palestinsk område i 1947. For mange palestinere fortoner det seg som trøstepremie fordi generalforsamlingen ikke kan innvilge Palestina fullt medlemskap uten Sikkerhetsrådets samtykke.

I følge utenriksminister Riyad al-Malik er det ikke aktuelt for PLO å be om mindre enn fullt medlemskap - men det er heller ikke aktuelt å søke medlemskap i flere FN-organer på grunn av USAs økonomiske straffetiltak som ble lovfestet av Kongressen allerede i 1990 og 1994, ifølge Malki.

Utpressing av FN

USA kuttet 22 prosent av budsjettet til Unesco og har lagt rundt 200 millioner dollar i økonomisk bistand til selvstyremyndighetene (PA) på is, mens Israel holder tilbake palestinske skatte- og tollinntekter.

Det eneste som Kongressen slipper gjennom er 150 millioner dollar til selvstyremyndighetenes sikkerhetsapparat, med samtykket fra utenrikskomiteens leder, Ileana Ros-Lehtinen, republikaner fra Florida, etter at hun hadde fått studere tusen sider med sikkerhetsdokumenter om avtalen mellom selvstyremyndighetene, Israel og USA.

Palestinerne ønsker ikke å risikere finansieringen til blant andre Verdens helseorganisasjon (WHO) ved å be om medlemskap.

Den arabiske ligaen

Ramallah-ledelsen synes dermed å være rådvill over hva neste skritt blir, utover at tidligere forhandlingsleder Saeb Erekat gjentar at «vi vil forsøke igjen - og igjen og igjen», ifølge egyptiske al-Ahram Weekly. PLOs FN-observatør Riyad Mansour varslet at president Mahmoud Abbas ville rådføre seg med de arabiske landene, men Den arabiske ligaens møte i Rabat forrige onsdag var fullt opptatt med suspensjonen av Syria.

Golfstatene som støttet Natos krig i Libya og står i spissen for å ekskludere Syria, ber Abbas bakke og gå for begrenset medlemskap i Hovedforsamlingen for ikke å tirre USA, ifølge al-Ahram.

Splitt på «vestfronten»

Unesco-avstemningen førte til at «vestfronten» sprakk: Vest- og mellomeuropeiske land stemte for (13), mot (5) og avholdende (22). De fem europeiske landene i Sikkerhetsrådet bruker som lammende unnskyldning at de ikke vil skade en ikke-eksisterende fredsprosess samtidig med at Kvartetten ikke er villig eller i stand til å legge press på Israel, annet enn å kritisere Israels konfiskering av palestinske penger.

- Kvartetten forsøker å gå utenom problemene som har stanset fredsprosessen, stadfester Fayyad.

Europeiske land vil ikke tirre Washington for ikke å utløse antiamerikanske og antieuropeiske reaksjoner i «den arabiske gata» hvor Palestina-konflikten er mer brennebar enn for regimene.

Redd for reaksjoner

Palestinske kritikere mener å lese den samme frykten for folkelige reaksjoner ut av Abbas’ manglende strategi - utover å gå til FN. PLOs forhandlingskontor involverte ingen andre, utover et knippe akademiske rådgivere, på veien til FN, og selvstyremyndighetene truet med å kvele demonstrasjoner framfor å mobilisere folk bak FN-kravet. Likevel viser Fafo-undersøkelsen at palestinsk ungdom ser kravet om FN-medlemskap som del av «den arabisk oppvåkningen».

Abbas-ledelsen har heller ikke forsøkt å gjøre Palestina-spørsmålet til del av «den arabiske våren». Den har ikke vendt seg til de politiske partiene i Tunisia som har stått til valg, eller til Egypt. Abbas har heller ikke tatt opp uttalelsen fra militærrådet i Kairo om at ingen kommende regjering vil komme utenom å revurdere Camp David-avtalen som mange politiske partier, akademikere og jurister mener strider med Egypts grunnlov.

En mulighet som er vurdert, er å gå til domstolen i Haag for å få prøvd om USA og andre land i Sikkerhetsrådet har rett til å nekte Palestina medlemskap fordi Palestina oppfyller kriteriene som stat ifølge Montevideo-konvensjonen fra 1933.

- Verdensbanken erklærte i desember at vi oppfyller kriteriene. Vi har skapt staten på bakken, minnet Fayyad om i går.