"Kjønnsforskningen er godt etablert som et eget forskningsfelt i Norge i dag. De fremste forskerne på feltet hevder seg godt i andre programmer i Forskningsrådet og på den åpen arenaen Fri prosjektstøtte."

Slik begrunner Forskningsrådet at rådets program for kjønnsforskning ikke skal videreføres når det nåværende programmet utløper i 2012. Sitatet stammer fra et skriv som skal publiseres på Forskningsrådets hjemmeside i løpet av kort tid, og som Klassekampen har fått tilgang til.

Ikke beroliget

I skrivet sies det at disse midlene skal kanaliseres inn på andre fagfelt, mot at disse fagfeltene skal integrere et kjønnsperspektiv i sin forskning.

"Den viktigste oppgaven framover blir å arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i forskningen generelt. Dette står høyt på Forskningsrådets agenda, og vår policy er at kjønnsperspektiver skal integreres i den forskningen Forskningsrådet finansierer", heter det i skrivet.

Men fagmiljøene er ikke beroliget. Både forening for kjønnsforskning i Norge og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo skal i brevs form ha argumentert for at programmet burde fortsette også etter 2012.

Seksjonssjef ved STK, Oddrun Rangsæther, som også er sekretær for senterets fagråd, sier til Klassekampen at rådet i et brev til Forskningsrådet ba om at programmet for kjønnsforskning skulle fortsette. Dette fordi faget ikke er tilstrekkelig institusjonalisert.

- Forskningsrådet tenker nok at kjønnsforskningen skal mainstreames, slik at kjønnsperspektivet tas med i alle de andre programmene de har. Men fagrådet ved STK er bekymret for at det forskningsrådet kaller «kjønnsperspektiv» i realiteten blir til spørsmål om likestilling - hvor mange kvinner som deltar på prosjektet og liknende.

Tilbakeslag

Halvparten av aktiviteten på STK finansieres i dag via Forskningsrådet, delvis via kjønnsforskningsprogrammet. Rangsæther forteller at de nå er bekymret for at prosjektfinansieringen vil gå ned.

- Forskningsrådet har hatt et eget program for kjønnsforskning siden 1975, men det har vært litt på og av. Man har avsluttet programmet, men sett at det ikke var spesielt vellykket, og deretter tatt det opp igjen.

- Hvordan tolker dere denne omdisponeringen?

- Det er to mulige tolkinger. Enten mener Forskningsrådet at kjønnsforskningen er sterk nok til å klare seg selv. Om ikke, er det tegn på et backlash for alt som har med likestilling og kjønnsforskning å gjøre. Når en endelig er i ferd med å komme seg opp og stå som fag, så glipper det. Vi er redd for at fagmiljøene skal smuldres opp, sier hun.

- For svakt

Også Øystein Gullvåg Holter, professor ved STK, er bekymret.

- Det er bra med integrering av kjønnsperspektivet, men erfaring viser at dette sjelden er nok. Kjønnsperspektivet er ofte svakt representert innen andre programmer og utlysninger, og mange andre hensyn får forrang, sier han.

Holter er enig i at feltet står sterkere enn før, men frykter likevel at kompetansen i norsk kjønnsforskning ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt og utviklet.

- Det er til tross for at kompetansen er etterspurt både i EU og internasjonalt. Jeg frykter også at små områder innen kjønnsforskningen, som forskning om menn og maskuliniteter, kan få ennå trangere vilkår, uttaler han.

Professoren har forståelse for at Forskningsrådet vil justere innsatsen på forskningen når tidene endrer seg.

- Men å bare sette sin lit til «integrering», blir for svakt, hevder han.

Det lyktes ikke Klassekampen å innhente kommentar fra Forskningsrådet før vi gikk i trykken i går.