Spanias regjerende parti PSOE holdt i går stø kurs mot et historisk havari, idet frustrerte spanske velgere gikk til urnene for å velge ny nasjonalforsamling. Etter sju år ved makta ventet det sosialdemokratiske partiet PSOE en rekordlav oppslutning, mens det konservative Partido Popular (PP), Folkepartiet, lå an til å få reint flertall.

Dermed føyes statsminister José Luis Zapatero, som framskyndet valget fire måneder på grunn av den akutte økonomiske krisa og valgte å ikke stille til gjenvalg, inn i rekken av sosialdemokratiske ledere som faller som følge av den økonomiske krisa i Europa. I mai i fjor takket Gordon Brown og Labour for seg i Storbritannia, og i juni i år gikk statsminister José Sócrates i Portugal. Tidligere i november var turen kommet til Georgios Papandreou i Hellas, som i motsetning til sine nevnte kolleger ble tvunget til å trekke seg i et høypolitisk drama som fikk hele EU til å skjelve.

I tillegg har krisa i eurosonen bare siden februar også ført til regjeringsskifte i Irland, Slovakia og Italia.

Snuoperasjon

Målingene i Spania tilsa i går at opposisjonspartiet PP ville få et flertall på mellom 190 og 195 av totalt 350 plasser i underhuset, mens PSOE vil bli sittende med rundt 121, ifølge nettstedet EUobserver. Det radikale venstrepartiet Izquierda Unida (IU), Forente venstre, kan gå fra to til åtte mandater.

Analytikere bemerker at høyresidas valgskred delvis skyldes desperasjon over dagens økonomiske elendighet, mistro til det regjerende partiet og fragmentering på venstresida.

For et halvannet år siden kunngjorde Zapatero en markant snuoperasjon i møte med krisa. Offentlige utgifter skulle reduseres med 15 milliarder euro (rundt 116 milliarder kroner) over to år, lønninger til ansatte i staten skulle kuttes fem prosent og pensjonene skulle fryses.

Sett bort fra at Zapatero også ville øke skattene blant de rike, mener kommentatorer at Zapateros slankekur minnet sterkt om det rivalene i PP ivret for.

Kritikerne mener at kuttene svekker vekstgrunnlaget i økonomien og forverrer arbeidsledigheten, som nå er på 21,5 prosent og 43,6 prosent blant de under 25 år. Med slike tall har de konservatives statsministerkandidat Mariano Rajoys taktikk vært å la sosialdemokratene steke i sitt eget fett og samtidig være vag på hva han selv vil gjøre med økonomien når han tar over.

I The Guardian sammenlikner skribenten Miguel-Anxo Murado taktikken med det som i tyrefektingen kalles Don Tancredo - der man står mest mulig stille på en opphøyning mens man venter på at oksen sliter seg ut, eller gir opp av kjedsomhet.

- Naiv tro

«Det spanske folk har også gitt opp. Ved å velge [Rajoy] velger de en enda sterkere dose av nettopp den samme politikken som gjorde dem så rasende på Zapatero i utgangspunktet,» skriver Murado. «Det er mange som vet det, men de klamrer seg til den naive troen på at dette handler om krisehåndtering og at nye folk vil komme med nye svar».

PPs mål er å kutte dagens budsjettunderskudd på 6,6 prosent av BNP til 4,4 prosent neste år. Observatører anslår at det tilsvarer et kutt tilsvarende rundt 313 milliarder kroner.

- Som offentlig ansatt er jeg ikke optimistisk ettersom vi allerede ser nedskjæringene komme, sier José Vásquez (45) til Reuters.

- Vi kan velge sausen de skal koke oss i, men vi kommer uansett til å bli kokt.

De indignerte mobiliserer

Aktivistene som deltok i protestbølgen mot arbeidsledighet og nedskjæringer tidligere i år, såkalte indignados (indignerte), har sagt at de ikke støtter noen av de store partiene. Flere tok til orde for å stemme blankt ved valget fordi de har mistet troen på hele det politiske systemet, og i sosiale medier omtales partiene PP og PSOE som ett parti - PPSOE.

Som en forsmak på hva Rajoy kan ha i vente demonstrerte tusenvis av studenter og lærere i Madrid og andre byer torsdag mot planlagte nedskjæringer i utdanningssektoren. Nå gjør aktivistene seg klare for en ny regjering - og nye protester.