Onsdag 16. november 2011
Advokatenes brød og sirkus
BEKYMRET: 171 bistandsadvokater er oppnevnt i forbindelse med 22. juli. Cathrine Grøndahl, som selv er en av dem, er redd advokatene og klientene ikke har samme interesser.

I sofaen på kafé Stockfleths sitter en jente og skjelver i hele kroppen. Hun har nettopp stått ansikt til ansikt med mannen som for snart fire måneder siden bare var centimeter fra å bli hennes drapsmann.


- Der er du. Dette var vel ikke lett. Vil du ha en kaffe?, spør bistandsadvokat Cathrine Grøndahl.


Fengslingsmøtet med terrorsiktede Anders Behring Breivik er avsluttet og Grøndahl møter klientene sine på kafeen rundt hjørnet for tinghuset.


- Man blir litt mor. Vil jo passe på dem, sier hun til Klassekampen når vi står i køen for å bestille kaffe.


Konflikt og ansvar


Grøndahl er bistandsadvokat i det som blir etterkrigstidens største rettssak.


- Det er rart dette med å være bistandsadvokat. Det er veldig opplagt hva en forsvarer skal gjøre, men hvilken rolle har egentlig bistandsadvokaten?, spør hun.


Grøndahl er redd for at advokatene bare kan gjøre det som allerede er vondt enda verre for sine klienter.


- Vi advokater er jo fokusert på konflikt og på å plassere ansvar, men klientene kan være opptatt av helt andre ting.


For noen av ungdommene som var på Utøya begynner hverdagen så smått å fungere igjen. De kommer seg på skolen og har flere gode dager.


- Men vi blir jo opptatt av alt det som ikke går bra, og da kan vi holde dem fast i rollen som offer, sier Grøndahl.


«Psykiske reaksjoner er momenter i utmåling av oppreisning. Jo verre virkninger, jo større blir oppreisningen», skriver Grøndahl i en artikkel du kan lese i dagens Klassekampen. Dette er en forkortet utgave av en artikkel hun har i det nyeste nummeret av tidsskriftet Samtiden, hvor hun problematiserer nettopp bistandsadvokatenes rolle.


Spørsmålene rundt bistandsadvokatenes rolle er noe Grøndahl har tenkt over lenge, men som blir aktualisert med 22. juli.


Ofrene står sterkere


Bistandsadvokater er noe man ser mer og mer av. Retten til å få oppnevnt bistandsadvokat har blitt kraftig utvidet de siste årene. Norsk rettsvesen er nemlig i endring. En strafferettssak, som saken mot Anders Behring Breivik, er en sak mellom den norske stat og den tiltalte, men de siste 10-15 årene har ofrene fått en stadig viktigere rolle i straffesaker. De har fått større plass i straffeprosessen og flere rettigheter, blant annet knyttet til innsyn i saksdokumentene. Som hovedregel har også fornærmede rett å forklare seg før tiltalte. Og det blir vanligere at bistandsadvokater tar ordet underveis i rettssaken.


- Dette gjør bistandsadvokatenes rolle viktigere. Tidligere kom bistandsadvokaten inn når det gjaldt spørsmålet om erstatning. Men etter at rettighetskatalogen for fornærmede har blitt vesentlig utvidet spiller den en stor rolle hele veien, sier professor i jus ved Universitetet i Oslo, Ulf Stridbeck.


Nå er bistandsadvokaten delaktig både under etterforskningen og rettssaken. Ved mandagens fengslingsmøte i Oslo tingrett var Cathrine Grøndahl og flere av de andre bistandsadvokatene til stede.


Fristende media


Cathrine Grøndahl frykter at bistandsadvokaten, som kan «oversette» offerets følelse av urett til juridiske krav, kan få en større rolle i ofrenes personlige drama enn det de burde ha.


- Jeg vet at straffeprosessen ofte kan bli en skuffelse for ofrene. Straffen og erstatningen svarer ikke til det de trenger på et dypere plan, sier hun.


Noen av bistandsadvokatene som representerer ofre og pårørende etter terrorangrepet 22. juli har varslet at det kan bli aktuelt med søksmål mot staten for manglende beredskap. Grøndahl mener kritikken av beredskap i seg selv kan være verdifull, men er skeptisk til hvorvidt en lang rettsprosess som det vil gagne ofrene.


«Et annet spørsmål er om det vil være en god psykisk strategi for klienten å fronte en slik jakt på andre syndebukker i langtrukne rettsprosesser», skriver Grøndahl.


Mange av bistandsadvokatene til ofrene etter 22. juli har også spilt en svært offentlig rolle som kritikere av beredskap og myndigheter.


- Det er fristende for advokater å figurere i media, men vi må alltid huske på at dette er klientens sak, ikke vår. Vi har det med å tro at vi vet hva som er best for andre, sier Grøndahl.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Tirsdag 26. september 2017
MØTE: Tilliten mellom Kulturdepartementet og Islamsk Råd Norge (IRN) er tynnslitt. Statsstøtten står på agendaen når IRN kalles inn til møte i dag.
Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk