STUDIE: Et ambisiøst verk. Men vi er på ingen måte i havn.

Til 100-årsjubileet for Det kgl. Frederiks Universitet i 1911 ble det utgitt et tobindsverk med jusprofessor Bredo Morgenstierne som redaktør. Det ene bindet var en institusjonshistorie, mens det andre ga en fakultetsvis gjennomgang av de sentrale fag, skrevet av fagenes professorer. Til 150-jubileet i 1961 – Det kgl. Frederiks var i 1939 blitt til Universitetet i Oslo (UiO) – forelå nok et tobindsverk (1911–1961) med professor i klassisk filologi Leiv Amundsen som redaktør. Det hadde preg av en institusjonell og faglig oversikt i nærmest leksikalsk forstand, uten fortolkende ambisjoner. Verket til 200-årsjubileet er et ganske annerledes ambisiøst historikerprosjekt, som har vært forberedt i nesten 20 år i regi av Forum for universitetshistorie, med tre prosjektledere: Sivert Langholm (1993–97), Edgeir Benum (1997–2002) og John Peter Collett (2001–2011), alle Blindern-professorer ved det som en gang het Historisk Institutt. I senere år har det også i Norge vært en vending mot intellektuell historie: studiet av ideer i (institusjonell) kontekst. Universitetshistorien er en test på hva Blindern-historikerne har å bidra med på dette felt.