Da mediestøtteutvalget leverte sine konklusjoner til kulturminister Anniken Huitfeldt i desember i fjor, var det som kjent med en delt innstilling. Mens en fraksjon, med utvalgsleder Yngve Slettholm i spissen, gikk inn for innføring av lavmoms for alle typer medier, gikk en annen fraksjon anført av Olav Terje Bergo, for videreføring av nullmoms.

Men om rapporten er levert, fortsetter debatten, og i et arbeidsnotat fra Norges Handelshøyskole framholder professorene Jarle Møen og Hans Jarle Kind at fordelene ved lavmoms ikke har kommet tilstrekkelig godt fram i diskusjonen som har fulgt.

Billigere journalister

I notatet gir Kind og Møen en betinget støtte til det såkalte omfordelingsalternativet, som altså innebærer innføring av åtte prosent moms på papiraviser.

- Jeg oppfatter at utvalgslederen Yngve Slettholm og hans fraksjon har fått vel mye pepper, og ikke blitt tatt tilstrekkelig på alvor i debatten. Vi må ha i mente at mens den ene fraksjonen foreslår nullmoms, altså en momsreduksjon på 25 prosent, foreslår den andre fraksjonen en reduksjon på 17 prosent. Det meste av pressestøtten vil fortsatt gis i form av momsreduksjon, og åtte prosent moms vil ikke velte bransjen.

- Hvilket belegg har du for å si det?

- Du kan jo regne selv på hva det betyr i kroner og øre. Omfordelingsalternativet omfordeler dessuten, slik navnet sier, momsinntektene til andre virkemidler. Det er få land som har nullmoms, men mange har momsreduksjon, og de står ikke uten presse.

Møen sier til Klassekampen at han er enig i at det er gode grunner til å tro at tilstrekkelig mangfold og kvalitet ikke kan oppnås i et helt fritt marked. Derfor må debatten gå om hvilke virkemidler som fungerer best og mest mulig etter hensikten.

- Kvaliteten på det journalistiske håndverket avhenger av redaksjonenes bemanning. Derfor er det viktig gjøre arbeidskraften billigere gjennom skattefordeler og subsidier. Det er nytt og sikkert skremmende, men heller ikke utopisk å få til. Vi tenker at dette ikke er en bevilgning man skal slåss om på hvert statsbudsjett, men at den skal være rettighetsbasert og dermed forutsigbar for redaksjonene.

Møen mener dette vil være langt mer hensiktsmessig enn å fortsette nullmomsen, som han ser på som et ineffektivt virkemiddel.

- Det meste av momsfritaket går til konserner som ikke er nedleggingstruet, og de store skyver de svake foran seg for å bli hørt.

Direkte tiltak

Men hvor mye moms pressen skal betale, vil ha konsekvenser for mangfoldet i markedet, mener Møen.

- Med høy moms blir avisene mer avhengige av annonseinntekter. Da må de ut og slåss om massemarkedet, og det vil føre til at de blir likere. Når leserinntektene er det viktigste, tjener derimot avisene på å treffe nisjer og slik unngå konkurransen fra de andre, sier han, og legger til at han synes det er merkelig at bransjen ikke fremmer dette sterkere selv.

Møen tror at med lavmoms, vil vi få litt mindre mangfold blant papiravisene. Men samtidig vil de digitale avisene få et økt insentiv til å differensiere innholdet og utvikle betalingsløsninger. De pengene staten tjener inn på momsen, skal dessuten settes inn på tiltak som stimulerer kvalitet.

- Slettholm og hans fraksjon foreslo å gjøre journalistisk arbeidskraft billigere gjennom skattefritak. Kombinert med den tradisjonelle pressestøtten vil det være mer målrettet i forhold til det myndighetene ønsker å oppnå, sier forskeren, som forundres over hvor lite pressestøtten debatteres i Norge.

- Vi ser hvor mye debatt det blir rundt for eksempel støtten til forskning og utvikling i næringslivet, som i sum utgjør omtrent like mye som pressestøtten. Mens institusjoner som forskningsrådet evalueres jevnt og trutt, har det knapt nok vært diskusjoner om pressestøtten, og det til tross for at vi tydelig ser at den ikke har virket etter hensikten.