«Alle dataspill har iboende pedagogiske kvaliteter som utfordrer og forbedrer elevenes kognitive evner.»

Dette er det glade budskapet norske lærere møtes av når de klikker seg inn på Dataspilliskolen.no. Både skytespill og online-rollespillet World of Warcraft listes opp som aktuelle klasseromsspill på nettsiden som driftes av det statlige Medietilsynet og spillbransjens egne aktører. Siden henvender seg til lærere for å hjelpe dem med å ta dataspill i bruk i undervisningen.

Lover og advarer

Og de pedagogiske fordelene ved dataspill er nærmest uendelige, ifølge Dataspilliskolen. no: De utfordrer og forbedrer elevenes kognitive evner og kan hjelpe til med å utvikle motoriske ferdigheter og romsans. De gir bedre datakyndighet, bedre evne til samarbeid og kan øke selvtilliten hos elevene. Å spille dataspill kan ha en beroligende effekt, og gir en følelsesmessig opplevelse som kan hjelpe dem til å huske fakta klarere. Og mange blir bedre rustet til å delta i flere sosiale aktiviteter, ifølge nettsiden.

- Jeg er ikke i tvil. Voldelige dataspill kan ikke på noen måte fremme gode mellommenneskelige egenskaper, sier spesialist i barne- og ungdomspsykologi Espen Idås.

Han mener tida er inne for å stille spørsmål ved dataspillenes kraftige bruk av vold som virkemiddel.

- Både på Utøya og i skolemassakre har vi sett det samme. Gutter som har vært isolert, lonere, har vevd seg veldig langt inn i disse spillene. Jeg tror tida er inne for å tenke gjennom hva godt disse spillene egentlig fører med seg av positivitet.

- Mennesker blir mennesker av å være sammen med mennesker, er det et afrikansk uttrykk som sier. Du fremmer ikke gode menneskelige ferdigheter ved å sitte foran skjermen med et spill hvor hovedmålet er å drepe, sier Idås.

Han får støtte av Ph.d.-kandidat ved institutt for sosiologi og statsvitenskap Jan Frode Haugseth, som forsker på IKT og samfunn.

- Skolen har viktigere oppgaver enn å spille spill.

- Liten læringsverdi

Haugseth tror ikke det er skadelig å spille dataspill i seg selv, men mener skolens iver etter å ta digitale læremidler i bruk skygger for skolens egentlige oppgaver.

- Du kan si det sånn at man ikke blir mer voldelig av det, men man blir heller ikke utpreget bedre som menneske. Å spille World of Warcraft på skolen har svært liten læringsverdi.

- Dataspilliskolen.no skriver at for eksempel skytespillet DimensionM har beviselig positiv effekt på karakterresultater og motivasjon. Hva er det du stiller deg kritisk til?

- Spillene som spilles i dag er veldig ofte koplet til et sosialt rankingsystem, som belønner de som spiller mest mulig. Hver enkelt handling kan føre til en direkte anerkjennelse. Slik vil det umiddelbart føles viktigere å investere tid i disse spillene enn i det ordinære, gammeldagse skolearbeidet, sier Haugseth.

- Det å gjøre en aktivitet for sin egen del har blitt kjedelig og uinteressant.

Haugseth stiller seg dessuten kritisk til at Medietilsynet har inngått et samarbeid med kommersielle aktører i arbeidet med Dataspilliskolen.no.

I tillegg til Medietilsynet, er nemlig også Spillforeningen og International Software Federation of Europa (ISFE) involvert i arbeidet. Blant både Spillforeningens og ISFEs medlemmer finner vi giganter som Microsoft, Atari og Electronic Arts. Nintendo og Sony er i tillegg på medlemslista i ISFE.

- Man kan stille spørsmål ved disse aktørenes motivasjon og kompetanse til å komme med råd om pedagogikken til norske lærere, mener Haugseth.

Ikke til stede

Psykologspesialist Espen Idås har møtt mange ungdommer med et overforbruk av dataspill. Ifølge psykologen er kjennetegnene særlig merkbare i familiesituasjoner, hvor de velger pc-en i alle situasjoner framfor å delta i familiens vanlige oppgaver.

- De jukser seg til nattespilling, står opp seint, har humørsvingninger og viser tegn til apati. Det har etter hvert blitt mange elever som lever like mye, eller mer, i den virtuelle verden som i den virkelige verden. Deres tilstedeværelsesevne i det virkelige liv blir svekket.

Den lynraske responssyklusen som kjennetegner dataspill, setter sine avtrykk hos barn som spiller, mener Idås.

- Alle lyder og bilder forsterker behovet for en kontinuerlig høy aktivering i hjernen. Når så den høye aktiveringen ikke er der og de ikke blir stimulert på samme måte, da gidder de ikke og opplever raskt å kjede seg.

- Men samtidig er dataspill en del av den breie ungdomskulturen. Kan man ikke falle vel så mye utenfor ved ikke å spille dataspill?

- Ja, for mange er dataspill et gode. Men jeg er opptatt av å finne gode regler. Vi kan ikke overse at overforbruk er et stort problem som lett kan lede til misbruk.