- Jeg mener det er rimelig opplagt at dataspill har hatt betydning for hendelsene 22. juli. Hele dramaturgien bærer preg av dette, blant annet at Anders Behring Breivik hadde delt opp angrepet i ulike levels, sier advokat og debattant Eirik Vinje.

- Forsvaret i både inn- og utland bruker datasimulerte kampscenarioer nettopp for å trene opp kamprefleksene og for å slipe ned den naturlige motviljen mot å ta liv. Tanken bak disse programmene er at det man skyter på mest mulig skal gjøres til et objekt, ikke et menneske. Det er ingen grunn til å tro at ikke samme effekt gjør seg gjeldende ved realistiske skytespill, mener Vinje.

Han viser til at hyppigheten av skytedrap på skoler har økt markant fra nittitallet, samtidig med utbredelsen av dataspill.

Strategispill

De voldelige dataspillene er igjen havnet på nyhetsmedienes agenda i etterkant av 22. juli. Kritikerne ønsker en ny diskusjon om hvorvidt det som foregår på gutterommene omkring i landet, faktisk kan tjene som en form for voldstrening. «Er det akseptabelt å lære en hel generasjon opp i hvordan en utøver ondskap?», skrev KrFs Anita Appelthun Sæle - et spørsmål som blir møtt med protester fra alle fagpersoner i dataspill Klassekampen har snakket med.

- Vil man snakke om militærtrening, kan man gå mye lenger tilbake i tid og likevel finne spill som har blitt brukt til å bli en bedre soldat: sjakk, for eksempel. Det er et spill som gir opplæring i strategisk tenkning. Mens idrett er noe som har blitt brukt til å trene seg opp både fysisk og til taktisk lagånd, sier Torill Elvira Mortensen ved IT-Universitet i København.

Simulasjonstrening

Som 25-åring tok Anders Behring Breivik ifølge ham selv ett år fri for å spille det kollektive krigsspillet World of Warcraft på heltid. «En utfordring som likner den å drive din egen business med sju eller flere ansatte. Å lykkes krever ekstreme mengder arbeid», skriver han i et intervju med seg selv i «2083», manuskriptet han la ut på nettet i forkant av terrorangrepet.

Et annet spill han var opptatt av, var Modern Warfare. Etter hvert som Breivik spilte, vokste en ny dimensjon inn i bruken av spillene: «Jeg ser mer enn noe annet på Modern Warfare 2 som en del av min simulasjonstrening. (...) Man kan gjøre en mer eller mindre fullstendig simulering av faktiske operasjoner», skriver han.

Eirik Vinje sier til Klassekampen at han mener det er viktig at foreldre og samfunnet for øvrig har et bevisst forhold til virkningen av slike spill.

- Et problem ved spill som World of Warcraft er at spillerne suges inn i spillet, og isolerer seg fra omverdenen. Et asosialt liv kan kanskje bidra til å utvikle ekstreme holdninger og personlighetstrekk fordi personen ikke utsettes for den modererende effekten man ofte får ved omgang med andre mennesker, sier Vinje, som legger til at han ikke ser noen grunn til å tro at vanlige ungdommer tar skade av dataspill.

- Jeg har intet ønske om å forby dataspill, sier han.

Mediepanikk

- Kjenner du til begrepet mediepanikk?, spør førsteamanuensis ved Norges Informasjonstekniske Høyskole Faltin Karlsen.

Han har skrevet doktorgrad om sosiale spill som World of Warcraft, og protesterer mot at dataspill som medium inkluderes i forklaringsmodellene i etterkant av 22. juli.

- Mediepanikk handler om at særlig nye medier blir gjenstand for en form for moralsk panikk. Vi blir redde for at disse nye mediene skal ødelegge barn og ungdom, siden de er formbare og uferdige vesener. Vi har sett mange tilfeller av mediepanikk opp gjennom tidene, både knyttet til filmmediet, bøker og til og med til noe så uskyldig som Donald Duck.

- Men det er vel en viss forskjell på innholdet i Donald Duck og på suggererende voldelige dataspill av typen Modern Warfare, der du selv skal simulere at du deltar i krig?

- Vel, volden handler ikke nødvendigvis om mediet i seg selv. Det er ikke hold i forskningen til å si at vanlige barn blir mer voldelige av slike spill, men de kan bli skremte av det. Et problem når det gjelder dataspill er at foreldre ofte ikke ser det samme behovet for å snakke med barna om det de ser og hører, som de gjør med andre medier. De forstår ikke hvor viktig spill er som arena for barn, fordi de ikke spiller selv.

- Bør vi ikke i det minste kunne ta en diskusjon om at de samme spillene som spilles på gutterommene rundt omkring, er blitt brukt som treningsplattform til 22. juli?

- Det mest vesentlige er med hvilken hensikt du går til et medie med. Dataspill kan gi siktetrening hvis man ikke har mulighet til å få tak i faktisk skytetrening. Det er riktig. Men massedrapsmenn er tross alt en veldig marginal gruppe som vil hente inspirasjon overalt hvor den kan finnes. Internett er også fullt av bombeoppskrifter og annen informasjon som kan brukes til sånne handlinger, sier Karlsen, og legger til:

- Hadde jeg hatt noen som helst tro på at vi får et fredeligere samfunn uten dataspill, ville jeg vurdert tiltak på linje med andre medier. Men det fins en rekke forskningsartikler som viser at dataspill ikke er utslagsgivende for at det innimellom oppstår skolemassakrer og liknende. Flere peker på at det er psykososiale faktorer som gjerne er utslagsgivende.

Totalt målrettet bruk

Torill Elvira Mortensen er på linje med Karlsen.

- Vi kan velge. Er det viktig å ha et dataspillbål, eller forstår vi at dette er en teknologi som kan brukes på veldig mange områder, og som i seg selv ikke endrer mennesker? sier hun.

- Men er ikke nettopp det at virtuelle programmer brukes i militær opplæring, et tegn på at de har en påvirkningskraft?

- Det er ikke en fremmed tanke, men America’s Army, som det amerikanske forsvaret bruker, er ikke et spill, det er først og fremst en simulasjon. Det er heller ikke skapt for at man skal trene seg til å drepe, det handler om å lære å forstå en god del strategier og teknikker og ikke minst språkbruk som brukes i det amerikanske militæret, sier Mortensen.

Det at Breivik brukte et spill som «Modern Warfare» som voldsplattform, mener forskeren nettopp illustrerer at det ikke er voldsspillet i seg selv som gjør spilleren i stand til å utføre voldelige handlinger i virkeligheten.

- Alt det han gjorde var totalt målrettet, det ble brukt for å rette seg inn mot en handling. For et menneske som føler et slags behov for å rette livet sitt i en retning, betyr det ikke at det er teknologien som fører en dit. Det er ofte ikke er spillet de er interessert i, det er volden, sier hun.

Moral og intellekt

Doktorgradskandidat i sosiologi Jan Frode Haugseth tror også synet at dataspill har en negativ påvirkningskraft på spillerne er for enkelt.

- Det forutsetter i så fall at menneskene er helt mekaniske. Vi har et intellekt vi behandler alle medier med, som vi forstår kognitivt og oversetter via en slags moral. Det gjelder ikke minst måten vi møter verdisystemene i dataspill på, sier han.