De som vil ha en mer kritisk innvandringsdebatt i Norge har i en årrekke vist til Danmark som et forbilde for et åpent ordskifte. Danskene selv er derimot langt fra fornøyde.

En ny undersøkelse, utført av Analyse Danmark for Ugebrevet A4, viser at 42 prosent av danskene synes at tonen i innvandringsdebatten generelt er «altfor hard» eller «for hard». To av tre dansker mener det innvandringsfiendtlige Dansk Folkeparti er for «barske» i sin språkbruk.

Kun et mindretall på 15 prosent av danskene mener at innvandringsdebatten generelt er «alt for snill» eller «for snill».

Dansk Folkeparti verst

Innvandringsdebatten har vært sentral i alle Folketingsvalg i Danmark siden 2001. Siden den gang har det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti fungert som støtteparti til den konservative regjeringen.

Partiets leder, Pia Kjærsgaard, er ikke kjent for å legge noe imellom når hun uttaler seg om innvandring og muslimer. Hun har blant annet, fra talerstolen i Folketinget, snakket om «folk på lavere sivilisasjonstrinn». Meningsmålingen viser at misnøyen med en slik språkbruk er stor.

- At flere dansker mener vi er for harde i tonen, får meg ikke meg til at endre holdning overhodet. Jeg synes stadig vi skal ha ytringsfrihet, og at det er godt og positiv for Danmark med en direkte debatt, sier Pia Kjærsgaard til Ugebrevet A4, etter å ha blitt konfrontert med tallene fra de nye meningsmålingene.

Undersøkelsen er gjennomført fire uker etter Anders Behring Breiviks terrorangrep på Utøya og Oslo. Tidligere tilsvarende undersøkelser viser at danskenes holdninger har endret seg etter terrorudåden. I april mente 33 prosent at debatten var for hard. I dag mener 42 prosent det samme.

Normaliseringsprosess

Rune Engelbreth Larsen er dansk forfatter og politisk kommentator i den danske avisa Politiken. Han mener at tallene fra undersøkelsen må forstås i et breiere perspektiv enn kun som en reaksjon på terroren i Norge.

- Umiddelbart vil man nok tenke at terrorangrepene i Norge spiller inn, men resultatet fra meningsmålingen er også en tendens som har vært på vei over lengre tid, mener Larsen.

At Dansk Folkepartis agenda møter større motstand henger også sammen med vanlige danskers opplevelser av å leve sammen med mennesker med en annen etnisitet enn dem selv.

- Andre undersøkelser viser at danske holdninger til innvandrere er langt mer positiv i dag enn for tjue år siden. Det foregår en slag normaliseringsprosess. For 20 år siden var muslimer, mennesker med en annen hudfarge og kvinner med slør en ny erfaring.

- Nå er man er naboer med innvandrere, man jobber sammen med innvandrere, og vi har nå også en generasjon som har gått på skole med innvandrere, sier Larsen.

En slik normaliseringsprosess får konsekvenser for hvordan dansker oppfatter retorikken som for eksempel Dansk Folkeparti benytter seg flittig av.

- Dansk Folkeparti er et av de verste antimuslimske og innvandringskritiske partiene i Vest-Europa. De har også hatt stor innflytelse i politikken og i samfunnsdebatten.

- Men jo mer dansker lærer innvandrere å kjenne, jo flere dansker som går sammen med jenter med slør, jo mer opplever danskene at innvandrere og muslimer innlysende er like forskjellige som alle andre. Derfor blir Dansk Folkepartis retorikk og propaganda som generaliserer negativt, og snakker om muslimer som en stor farlig størrelse, mindre effektiv.

Larsen mener at ti år med Dansk Folkeparti har gjort det vanskelig for vanlige mennesker å finne seg i at det stadig er nye ting som det er innvandrere som har skyld i.

- Det er kanskje for mye å håpe på, men kanskje kan Danmark bli det første stedet i Europa hvor dette rulles tilbake, sier Larsen.

Misforstått debatt

Selv om Larsen mener danskenes økende skepsis til innvandringsfiendtlig retorikk er en del av en større samfunnsutvikling, tror han også at terroren i Norge har spilt inn på holdningene overfor innvandringsdebatten.

- Politikk er veldig avhengig av enkeltsaker, og terrorangrepene på USA 11. september 2001 farget i stor grad synet på muslimer og innvandring for mange. Dette har vært med på å skjule den høyreradikale volden og ekstremismen.

- Det som skjedde i Norge har ført til at det i danske medier for første gang er fokus på høyekstremisme i Danmark.

Tidligere denne uka skrev Klassekampen om avsløringen av det militante høyreekstreme nettverket ORG.

- Det er blitt skapt et breiere bilde av den gamle fordommen om at alle terrorister er muslimer.

Larsen mener det likevel ikke er gitt at utviklinga vil gå i en positiv retning i tida framover.

- Samtidig som mange er blitt mer tolerante, ser man også en radikalisering av fløyene. Dansk Folkeparti er mer aggressive i dag en for ti år siden.

Forfatteren og skribenten mener også det er langt å gå før debatten rundt innvandring blir av det virkelig konstruktive slaget.

- Debatten om innvandringsdebatten i Danmark er misforstått. Man snakker mest om tone og debattform. Dansk Folkeparti sier at de vil ha lov til å si ting på en folkelig og foraktfull måte. Men problemet er ikke at de bruker noen barske adjektiver. Det er innholdet og de innlysende løgnene om at muslimene bare venter på å bli kvitt oss andre, som er problemet, sier han.

- Den siste tidas hendelser har flyttet fokus og skapt større oppmerksomhet om hvor langt man kan gå og hva kan være med å legitimere gjennom språk. Men det finnes fortsatt en berøringsangst i forhold til å virkelig diskutere generaliserende påstander og innlysende usannheter, mener Larsen.

Kan skape ekstremisme

Ifølge undersøkelsen mener 45 prosent av danskene, at tonen i den danske innvandringsdebatten faktisk kan skape grobunn for ekstremisme.

Professor i retorikk ved Universitetet i København, Christian Kock, mener at høyreekstremisme ligger i en naturlig forlengelse av den retorikken som blir brukt mot muslimske innvandrere.

- Når man snakker som om det er en krig mellom islam og Vesten er det klart at man kan få noen skjøre sjeler til å tro at man mener det bokstavelig, og at de skal handle deretter. For hvis vi har krig, handler det om makt, vold og kamp, sier Kock til Ugebrevet 24.