«En av politikkens mest tilgjengelige» er Bård Vegar Solhjell blitt kalt. Med egen blogg og høy aktivitet på både Twitter og Facebook fortjener nok SVs parlamentariske leder ros for sin vilje til å debattere med både maktmennesker og andre.

Men etter grufullhetene 22. juli og den derpåfølgende fokuseringa på landets mange nettdebatter om islam, innvandring og multikulturalisme, tar Solhjell nå til orde for en enda mer offensiv tilnærming til det å bruke nettet som meningsplattform.

- Totalt sett har jeg et positivt bilde av diskusjonene som finner sted på nett, men den tidvis tøffe, hatske og hemningsløse tonen gjør at vi får et skjeivt bilde av hva «folk flest mener», sier han til Klassekampen.

- Men siden nettdebattene, preget av toveis kommunikasjon og lav terskel for deltakelse, faktisk har betydelige demokratiske muligheter, er det deprimerende å høre noen foreslå at debattene må stenges på grunn av den unntaksvis tøffe tonen, mener Solhjell.

Solhjells fire kjøreregler

Det var samfunnsdebattant og forfatter Eirik Newth som i Klassekampen i forrige uke kalte nettdebattene for en sump som burde stenges. Bård Vegar Solhjell mener det er en fallitterklæring.

- Forskjellige fenomener som sosiale medier, dagbladet.no eller barnimagen.com har alle det til felles at det i kommentarfeltene foregår interessante debatter som har politisk verdi og som kan styrke demokratiet. Forutsetningen er at det må fungere.

Og for at disse og andre nettdebatter skal fungere og ikke få en hatsk slagside, har Solhjell satt opp fire punkter:

* Vi må innse at nettdebattene er en del av offentligheten og ta dem på alvor. Det betyr at også politikere og ledere i politikken, næringslivet og de store organisasjonene må komme på banen og sørge for brei deltakelse.

* Anonymitet bedrer ikke debatten og redaktørene må her tenke nøye gjennom sin strategi.

* Det er alles ansvar å si fra hvis noen går for langt i tone, språkbruk eller karakteristikker.

* Både deltakere, ledere og entusiaster har ansvar for at nettdebattene blir gode.

- Bør det være forbud mot anonymitet?

- Jeg tror ikke at politikerne skal bestemme noe som helst i disse spørsmålene - det er alles ansvar å finne fram til gode måter å diskutere på.

Men Kristin Halvorsen har rett når hun sier at folk bør tørre å stå ved påstandene sine. Uttrykk som «å se hverandre i øynene» og «å vise ansikt» speiler at det å kjenne identiteten til hverandre er viktig i dialog. Derfor er anonymitet uheldig.

Har løpt løpsk

Solhjell mener det er de breie plattformene det er viktigst å ta tak i; avisenes kommentarfelt og nettsider med stor trafikk.

- Facebook og twitter er veldig bra, men jeg ser også gode debatter bli ført på steder som vg.no. Men den konstruktive debatten forsvinner når tonen blir hatsk og avsenderen er anonym.

- Etter 22. juli var det mange som pekte på nettdebattene som en av flere forklaringsfaktorer. Synes du den analysen har noe for seg?

- I stedet for en debatt om skyld, vil jeg heller ha en debatt om hvordan vi skal håndtere framtida. Det har vært en tendens til å feie de røffe nettdebattene under teppet og se en annen vei, sier Solhjell.

- Det vi bør ha lært er at vi ikke kan la nettdebattene løpe løpsk og samtidig forvente at disse nettdebattene skal være gode. Derfor bør vi nå alle gå i oss sjøl. Men det blir ikke slik at jeg fra nå av skal delta i alle nettdebatter. Det er kulturen som må endres og jeg tror at totalen blir bedre dersom kjernen blir bedre. Det er få ekstremister der ute, men de kan bli flere dersom meningene deres aldri møtes.

- Men dersom det nå blir slik at alle dere flinke, opplyste og mektige går inn i disse debattene, kan ikke dagens debattdeltakere da ende opp med å føle at deres mulighet til å si det ukorrekte forsvinner? At også på nettdebattene blir meningene deres skyvd til side til fordel for eliten og samfunnets ellers herskende meninger?

- Jeg tror at entusiastene som bruker mye tid på nettet vil sette pris på å bli møtt med motstand, i stedet for likegyldighet.

Meninger bør foredles

Diskusjoner på sosiale medier har av toneangivende samfunnsdebattanter blitt trukket fram som noe positivt fordi man der kan være kontrær i forhold til «norske sannheter» og kan diskutere fritt uten å få offentlighetens søkelys på seg.

Vi spør Bård Vegar Solhjell om det ikke er sånn nettdebattene også til dels har fungert, og at man ved å følge hans oppfordring står i fare for å miste et rom der folk kan gå lenger enn man ellers ville ha gått.

- Man mister nok mye av umiddelbarheten når meninger blir gjenstand for flere blikk, sier han.

- Men meninger er så viktig at de nok ikke har vondt av litt ekstra foredling. Det er vel svært sjelden slik at det første som faller deg inn er det beste.

- Hva med journalistikkens rolle? Eirik Newth kaller nettdebatten for sump og han mener det skyldes at journalistikken er mer tendensiøs enn før?

- Jeg har ingen illusjoner om at journalistikken var bedre før og tror heller ikke, som Dagbladets Marte Michelet hevder, at nettdebattene er et speilbilde av samfunnet. Det riktige er nok at konfrontasjonen har økt. Men det kan være en god ting; meningsmangfold er viktig. Det er også tillatt å ha tvilsomme politiske standpunkter. Disse skal ikke overvåkes, men vi bør alle ta ansvar for å møte meningene deres.

- For å stille et litt ledende spørsmål til slutt: Er Fjordmans anonymitet i så måte et større problem enn meningene hans?

- Nei, det er meningene hans som er problemet, og det er de vi må debattere. Da er det viktig at vi er mange som er med og bidrar med kunnskap. Så sier det seg selv at det ville vært lettere å debattert med Fjordman dersom han hadde stått fram med fullt navn.