Lørdag 13. august 2011
Vi blir det vi spiser
Hvorfor reiser noen samfunn til månen mens andre lever i jungelen uten noen teknologiske hjelpemidler? For forfatteren av «Våpen, pest og stål», koker det hele ned til et spørsmål om mat.

- Jeg har fått mindre kritikk enn jeg forventet for denne boka. Kritikken jeg har fått har som regel kommet fra to grupper: De som hører til enten på ytterste høyre eller ytterste venstre, humrer forfatter og vitenskapsmann Jared Diamond. Hans populærvitenskapelige versjon av menneskenes historie - boka «Guns, germs and steel» (1997) - kommer nå for første gang i norsk språkdrakt.


- Høyreekstremistene og rasistene er sure fordi de vil at Vestens dominans skal skyldes genetisk overlegenhet, og jeg hevder at gener overhodet ikke har noe med saken å gjøre, sier han.


- De på den andre sida av det politiske spekteret er ukomfortable bare med at jeg stiller spørsmålet. De synes det er rasistisk. Men det er jo nettopp dette som er det største spørsmålet i historien: Hvorfor har europeere erobret verden?


Svaret Diamond presenterer i sin bok er til syvende og sist verken våpen, bakterier eller stål, men - rett og slett - mat. Hva vi har kunnet spise og hvor mye av det som har vært tilgjengelig, har til syvende og siste bestemt historiens gang.


Matens kretsløp


- Mat har konsekvenser, slår Diamond fast over et bord i palmehagen på Grand Hotel i Oslo.


Akkurat dette kommer vel ikke som noen overraskelse på noen av oss. Vi skyller ned konsekvensene av mat hver dag. Men det er ikke det biologen og forfatteren av boka «Guns, germs and steel» tenker på når han snakker om følgene av det du spiser. Han tenker på byråkrater, på skatteinnkrevere, lærere, journalister og oppfinnere. Som om du kunne åpne matboksen en dag og, i stedet for to kneip med svett salami, finne hele den vestlige sivilisasjon.


Diamonds poeng kan illustreres med utviklingen i Norge de siste århundrene. Mens deler av befolkningen har utviklet seg i takt med resten av Europa, så har vi parallelt hatt en befolkning i nord som har fortsatt å lage klær av skinn, jaktet på reinsdyr og levd som nomader slik de har gjort i tusenvis av år. Hvordan kan så store kulturforskjeller eksistere innenfor samme land? Det er ikke så overraskende, mener Diamond, og svaret er frustrerende enkelt:


- Det kommer helt klart av at klimaet er så forskjellig i sør og i nord. I nord er klimaet for kaldt til å dyrke korn og høy til husdyr, men det passer godt til å jakte på rein. Men reinsdyr kan ikke gi mat nok til en vekst i befolkningen. Det kan jordbruk og gårdsdrift, sier han.


Og det er her sakens kjerne ligger. Jordbruk og husdyrhold gir mat som kan dyrkes i så store mengder at det gir et matoverskudd, som igjen kan brukes til å frigjøre arbeidskraft fra matproduksjon til samfunnsbygging.


- Har du en kornåker, kan du bygge en kornsilo og lagre kornet. Har du kyr, kan du lagre det de produserer som smør og ost. Overskuddet kan gi mat til konger og dronninger, politikere, byråkrater og mennesker som kan finne opp ny teknologi og skriftsystemer. Både våpen og stål er et resultat av et overskudd av mat.


- Så det gamle ordtaket om at du er hva du spiser stemmer?


- I store trekk, ja.


Religion og politikk og sånn


Det er selvsagt andre faktorer som også spiller inn. Tid for eksempel, og geografi. Fordelene et overskudd av mat og ressurser gir deg, må få tid til å utvikle seg, og de nyvinningene som kommer av ressursrikheten må ha rom til å spre seg. Europa og Asia har vært heldige her. Med utgangspunkt i det som kalles «den fruktbare halvmåne» i området rundt Irak og Syria fikk vi tidlig etablert matproduksjon og dermed et forsprang på resten av verden. Her var det mange planter som egnet seg til jordbruk, og flere dyrearter som kunne temmes og holdes som husdyr, i motsetning til i andre verdensdeler. I Australia døde for eksempel de store pattedyrene ut omtrent samtidig som det moderne mennesket oppsto. Geografien i Eurasia ga i tillegg befolkning og oppfinnelser rom til å spre seg. Kultur spiller selvsagt også en rolle, men mindre enn man skulle tro.


Lite kritikk


- Kultur spiller en stor rolle, men i små områder og i korte tidsrom, forklarer Diamond.


- Om du vil forstå hvordan kontinenter som huser mange hundre ulike folkegrupper og språk, har utviklet seg forskjellig, så kan du ikke se på kultur alene.


Jared Diamonds konklusjoner er ikke revolusjonerende i seg selv. Historikere er enige i at jordbruk har spilt en stor rolle i sivilisasjonens utvikling. Det som er spesielt med «Guns, germs and steel» er det ensidige fokuset på økologi og geografi. Menneskenes utvikling synes å ha vært styrt av kontinentaldrift og tilfeldigheter innenfor flora og fauna. Ikke så overraskende med tanke på at Diamond ikke er historiker, men evolusjonsbiolog og professor i geografi ved University of California Los Angeles. Likevel har han altså møtt overraskende lite kritikk. Spesielt de som Diamond trodde skulle bli mest provosert - historikerne - har glimret med sitt fravær.


- Det er interessant, men historikerne er de som har vært minst interessert i denne boka, smiler han skjevt.


Mens andre fagfelt har adoptert Diamonds perspektiver, som ligger nærmere naturvitenskap, så har historikerne fortsatt uanfektet som før.


- Du har også skrevet en bok, «Collapse», som handler om hvordan samfunn går under om de ikke tilpasser seg et endringer i sine omgivelser. Kommer historiefaget også til å kollapse om de ikke er mer åpne for nye metoder og inngangsvinkler?


- Vel, det som skjer nå er at historiefagets territorium sakte, men sikkert invaderes av andre akademikere som antropologer, arkeologer, økonomihistorikere og statsvitere. Og de har ofte bedre forklaringsmodeller, sier Diamond.


- Hvem vet, kanskje det kommer til å bli færre jobber for historikere i framtiden?

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk