- Det er mange historier som skal fortelles og analyser som skal gjøres. Men når alt skal skje, er for tidlig å si, sier redaksjonssjef for dokumentar i Gyldendal, Jan Swensson.

Men at det allerede er en god del på gang i landets mange forlag, er det liten tvil om. En ringerunde Klassekampen har foretatt til en rekke av de største forlagene, viser at mange konkrete prosjekter allerede er i ferd med å se dagens lys, og i går kom pressemeldingen fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening om opprettelsen av en ekstraordinær stipendpott på 200.000 kroner til forfattere som har lyst til å skrive om 22. juli.

Det ubeskrivelige

Forfatter og konsulent Eirik Ingebrigtsen har tatt på seg oppgaven som redaktør for den første skjønnlitterære antologien om 22. juli, «Respons 22/7». Boka, som kommer ut på Oktober i månedsskiftet september/oktober, skal inneholde bidrag fra 15-20 forfattere.

Ingebrigtsen sier følgende om det å gi ut bok om en så alvorlig hendelse så kort tid etter:

- Når vi inviterer skjønnlitterære forfattere til å reflektere over det som har skjedd veldig nært hendelsen, er det med håp om det vil gjenspeiles i tekstene. Om det går an å si noe sånt i disse dager, så er vi ikke ute etter «for kloke» tekster. Det kommer seinere. Dette prosjektet er et forsøk på å skape en bok som skal beskrive det ubeskrivelige. Og vi er selvsagt bevisst på den tida vi jobber i, sier han, og opplyser at han som prosjektleder har lagt få føringer på de forfatterne som er invitert til å bidra.

- Det er personlige tekster vi ønsker. Det betyr ikke at det er ulovlig å komme med politiske analyser eller essays. Men det kommer nok også dikt eller annen skjønnlitterær prosa. Som du skjønner har prosessen nettopp begynt, så vi har ennå ikke fått inn konkrete bidrag.

Ingebrigtsen var på ferie i utlandet da terrorangrepene kom, og som så mange av oss, brukte han mye tid på å lese om det som hadde skjedd.

- Det er en utrolig stor mengde tekst som er blitt skrevet, og veldig mye er av god kvalitet. Det beste vil nok samles og gis ut på en eller annen måte. Da tenker jeg blant annet på tekstene til frilansjournalist Øyvind Strømmen. Han har et utrolig stort trøkk i det han skriver, sier Ingebrigtsen.

Inntektene fra antologien, som han redigerer sammen med Gunstein Bakke, vil i sitt helhet gå til et godt formål. Alle involverte, fra forlag og trykkeri til designere og forfattere, jobber gratis.

Terror og demokrati

Nettopp Strømmen kommer med en pamflett om høyreradikalisme på Cappelen Damm i høst. Frilansjournalisten, som blant annet er spaltist i Klassekampen, skal skrive hele tre bøker og pamfletter relatert til terrorangrepene i løpet av vinteren.

På Kagges høstliste, som ble offentliggjort på en pressekonferanse i går, står også en bok av journalist Kjetil Stormark, som skal sitte på avslørende materiale om terroristens forberedelser til angrepene 22. juli.

Og mens sjefredaktør i Vigmostad og Bjørke, Per Bangsund, sier at forlaget foreløpig tar det med ro med tanke på bøker om terrorhandlingene, har Forlaget Manifest to planlagte utgivelser i løpet av høsten, i tillegg til flere ikke-navngitte prosjekter. Filosof Joakim Hammerlin, som tidligere har skrevet boka «Terrorindustrien», kommer med boka «Under en blodig storm» i oktober. Boka tar opp spørsmålet om hvor langt vi kan gå i å beskytte oss mot terror - derav undertittelen «Om terror og demokrati».

Også Ali Esbati, som er samfunnsøkonom og analytiker i Manifest Analyse, kommer med bok i høst. Esbati er en av de overlevende fra Utøya, og har i lengre tid skrevet om og advart mot faren fra det ytre høyre.

Hjertesukk

Sjefredaktør i Forlaget Manifest, Håkon Kolmannskog, håper at tida som kommer vil gi anledning til å vise styrken i den virkelig gode sakprosaen.

- Inntil nå har vi hatt et enormt behov for hyppige nyhetsoppdateringer. Med litt mer avstand til hendelsene vil behovet for å tenke seg om både dypere og grundigere melde seg, og da kommer boka til sin rett, sier han.

- Hva slags type bøker vil vi se mye av, tror du?

- Det er mange forlag som har tjent gode penger på å gi ut islamkritiske - og til dels islamofobe - bøker. Nå er det å håpe at man bruker like mye kreativitet og krefter på å gi ut bøker som er kritiske og analytiske til det islamofobe. Det får være mitt lille hjertesukk.

Minnebøker

Men det var Cappelen Damm som var først ute med å annonsere at de kommer med en minnebok om 22. juli. Boka, som skal skrives på dugnad og som er åpen for bidrag fra publikum, kommer etter planen ut i november. Overskuddet skal gå til gjenoppbygging av Utøya.

Aschehoug og Gyldendal meldte denne uka fra om at de kommer med en felles minnebok 31. august. Også overskuddet av denne, som får tittelen «Vårt lille land», skal gå til 22. juli-fondet.