«Onkel Toms Hytte - eller livet blant de elendige» har fått skylden, eller æren, for den amerikanske borgerkrigen og avviklingen av slaveriet. Den har både blitt hyllet av lesere over hele verden, og beskyldt for å være full av negative stereotypier og selvtilfreds sentimentalitet. George Orwell skrev om boka at den var det beste eksempelet på «den gode, dårlige romanen», som er latterlig samtidig som den er dypt rørende og sann. Nå kommer Harriet Beecher Stowes «Onkel Toms Hytte» i komplett utgave på norsk for første gang på siden 1853.

Aktuell symbolikk

- Boka tar for seg hvordan vi velger ut en gruppe mennesker og definerer deres rettigheter for dem. Hvordan man kan bestemme seg for at «de andre» ikke trenger de samme rettighetene som oss, men kan behandles annerledes. Gunnar Totland, forlegger og eier av Bokvennen Forlag, har akkurat gjort seg ferdig med den siste gjennomgangen av oversettelsen av «Onkel Toms hytte», historien om slaven Tom, som skilles fra familien sin og selges til en voldelig slaveeier i en av Sørstatene. Boka er skrevet halvt som en roman og halvt som en politisk pamflett mot slaveriet i Sørstatene og det er fristende å si at den i dag kun har en verdi som et historisk dokument. Samfunnet har tross alt endret seg betraktelig siden slavetiden i USA. Men Totland nekter å gå med på at boka har mistet noe av sin aktualitet, på tross av at omstendighetene den ble skrevet under er fjerne for dagens lesere.

- For meg er boka evigaktuell. Den viser hvordan mennesker kan behandle andre mennesker som dyr. Du kan sammenlikne det med måten vi behandler flyktninger på i dag. Eller hvordan vi godtar at kleskjeder importerer varene sine fra virksomheter som i stor grad drives av slavearbeid, sier han.

På den andre siden inneholder boka også et positivt budskap, mener han, et budskap som hendelsene den siste tiden har satt i relieff.

- Breiviks terroraksjoner har også aktualisert hvordan vi ser på «de andre». Og han har tydeliggjort betydningen av nestekjærlighetsprinsippet som vi kan se i Onkel Toms Hytte.

Fra 600

til 150

Historien om Onkel Tom har nesten aldri forsvunnet helt fra norske bokhandlere, men boka har stort sett vært å finne i forkortede utgaver, noen ganger komprimert ned til 150-160-sider med stor skrift. Ganske bemerkelsesverdig med tanke på at boka i sin originale form er en murstein på nesten 600 tettskrevne sider.

- Det har vel blitt gjort ut ifra en idé om at man skal gjøre boka mer tilgjengelig for barn, noe som kanskje også er nødvendig, sier Totland.

- Men alt blir veldig svart-hvitt i disse versjonene når alle skildringer, nyanseringer og utdypning av karakterene har blitt fjernet.

Onkel Toms Rykte

Harriet Beecher Stowe skrev «Onkel Toms Hytte» i et forsøk på å endre samfunnet. Og det kan være liten tvil om den påvirkningskraften boka hadde i sin samtid. Leo Tolstoy så boka som en modell for sine egne verker, mens myten vil ha det til at Lincoln i et møte med Stowe uttalte: «Så dette er den lille damen som startet denne store krigen.». Charles Dickens på sin side kunne ikke fordra Harriet Beecher Stowe, noe som i seg selv er et slags kompliment ettersom Dickens bare likte å omgi seg med dårlige forfattere. Men på tross av innflytelse og salgstall som bare Bibelen kan konkurrere med, så falt Onkel Toms anerkjennelse som en stein i løpet av 1900-tallet.

Etter hvert som borgerrettsbevegelsen vokste i USA, ble Onkel Tom ikke en karakter til etterfølgelse, men en slags quisling-figur, som føyde seg etter sine hvite mesteres ønsker og ikke gjorde motstand. Begrepet Onkel Tom ble blant svarte aktivister til et slags slangbegrep for en svart person som vil gjøre hva som helst for å tekkes hvite. Totland på sin side er helt uenig med denne analysen.

Karakteren inspirerer andre

- Onkel Tom er en helt spesiell karakter. Han kan knapt lese eller skrive og har ingen kunnskap eller forutsetninger for å tre inn i den mer politiske verdenen. Men i stedet lever han etter et nestekjærlighetsprinsipp som blir en kilde til inspirasjon for dem som møter ham, slår Totland fast.

- Onkel Toms skikkelse inspirerer de han møter, både hvite og svarte, til å bli bedre mennesker. Slik jeg ser det er det ingenting negativt ved det å sette andre foran seg selv.

Også andre av figurene i Onkel Toms Hytte har blitt kritisert for å være negative stereotypier av svarte, stereotypier som gjennom populærkulturen har overlevd helt til i dag. Et eksempel er figuren «mammy», den svarte, moderlige hushjelpen, som man ikke bare finner i Onkel Toms Hytte, men også i flere amerikanske filmer som for eksempel «Tatt av vinden».

Totland er enig i at det kan se ut som om det henger igjen mønstre fra slavetiden i amerikansk kultur i dag, men han mener at man ikke kan legge dette for Stowes dør.

- Det er ikke mer enn 150 år siden slavesystemet eksisterte i USA. Om du ser amerikanske filmer og hvordan svarte og hvite samhandler i dag, selv under Obama, så kan man godt tenke seg at det er mye som henger igjen fra den tiden, sier han.

- Du kan jo bare se hvordan jazzmusikere har måttet opptre. Louis Armstrong og de gutta måtte alltid spille opp til stereotypien om svarte som smilende og glade. Men denne typen stereotypier er ikke bokens feil. «Onkel Toms hytte» er et eksempel nettopp på at en bok kan endre samfunnet.