Onsdag 27. juli 2011
- Gjødsler ekstremismen
Ekstreme ytringer imøtegås i svært liten grad på Document.no, mener Lars Gule.

«Alt oppdemmet hat mot det etablerte Norge, alle fantasier om skjulte sammenhenger i geopolitikken, all den hets mot navngitte personer du sitter inne med får et naturlig utløp her. Og du får støtte. Kameratskap. Virtuelle klapp på skulderen», skriver Thomas Hylland Eriksen i en kommentar i Dagsavisen 26. juli om internett som en mulighet til å melde seg ut av hovedvirkeligheten.


- Document.no er et eksempel på et isolert miljø hvor ekstreme ytringer i svært liten grad imøtegås, sier filosof, samfunnsdebattant og postdoktorstipendiat ved Høgskolen i Oslo, Lars Gule.


Han var selv aktiv på det islamkritiske og kontroversielle nettstedet for noen måneder tilbake. Men så fikk han nok.


- Det er et bredt spekter av kommentarer fra fremmedfiendtlige og rasistiske perspektiv som florerer på document.no. Forslag om utestengning og nei til asyl i Norge er uttrykk for en avhumanisering av det som definerer som «de andre». Det er noe av det farligste jeg vet, sier Gule.


Han følte at document.no ble mer og mer rasistisk og ville ikke legimitisere nettstedet lenger ved å delta i debattene der.


Farlig drivhus


Han beskriver document.no som et farlig drivhus hvor personer med ekstreme synspunkter poster sine meninger blant likesinnede og ikke ønsker andre meninger velkommen.


- Slike ytringer fungerer som gjødsel for videre vekst av de ekstreme synspunktene, sier Gule.


Han ble selv indirekte bedt om å pelle seg vekk fra nettstedet av enkelte debattanter, og syntes det var slitsomt å diskutere mot de holdningene som kom fram i kommentarfeltene. Han følte seg som en ganske ensom motstemme.


- Det er frustrerende å dukke inn i et sånt sted og oppleve at man er den eneste som er uenig, sier han.


Dilemma


Gule mener det blir problematisk å ha ytringsfrihet når ikke rasistiske meninger blir nok motdebattert.


- Et argument for ytringsfrihet er at alle meninger skal luftes for at de uriktige meningene skal kunne tilbakevises, men da er det viktig at de rasistiske og fremmedfiendtlige meningene gir rom for motstemmer, det er ikke tilfellet på document.no, sier han.


Gule mener man står overfor et dilemma for hvordan man skal kunne diskutere og sette lys på ekstreme og rasistiske meninger. Skal slike meninger slippe til på kronikkplass i avisene og så imøtegås åpent, eller skal vi hindre slike meninger i å stå på trykk? Risikerer vi ikke da at det dannes høyreekstreme drivhus?


- Dette er en viktig problemstilling, og jeg har ikke noe patentsvar. Men jeg ønsker meg en bedre moralsk kvalitet på offentlig debatt hvor det ikke er akseptabelt å spre negative stereotyper, fremmedfiendtlighet, islamofobi og rasisme. Samtidig må vi nok regne med at slike ytringer vil forekomme, sier Gule.


Da er det viktig at motstemmer kommer på banen.


- Alle har et ansvar for å imøtegå de rasistiske og fremmedfiendtlige ytringene. I tillegg kan det være aktuelt å drøfte redaksjonelt ansvar fra ulike nettsteder og nettdebattfora. I dag er det nesten fritt fram for hvem som helst å spre hva som helst, sier han.


- Vanskeligheten består i å regulere, både juridisk og moralsk, samtidig som vi opprettholder en videst mulig ytringsfrihet.


Mer anstendig debatt


Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener løsningen er forhåndsredigering av debatter på nett. Flere norske aviser har innført dette etter 22. juli.


- Det er viktig å gjøre debatten mer anstendig, og luke bort de innleggene som tydelig går over grensen for god presseskikk, sier Kokkvold.


Han presiserer at vær-varsom-plakaten også gjelder på nettet, og at hver enkelt redaksjon har et selvstendig ansvar for det som legges ut.


Han mener det burde vært mer forhåndsredigering på document.no.


- Det er innlegg der som er nødvendig i den offentlige debatten, men jeg har kommet over flere innlegg jeg ikke ville lagt ut. Dette er innlegg som inneholder menneskeforakt, og slike bør fjernes, sier Kokkvold.


Han mener det samtidig er viktig å vise skjønn når man forhåndsredigerer eller fjerner debattinnlegg.


- Jeg tror det er en fordel at ekstreme synspunkter kommer fram i lyset, og mange direkte rasistiske innlegg blir imøtegått. Jeg er overbevist om at man ikke må bli for rask med å fjerne innlegg som ligger på grensen, sier Kokkvold.


Til Klassekampen på mandag fortalte redaktør i Document.no, Hans Rustad, at høyreradikale blir luket ut.


- De som kritiserer oss aner ikke noe om denne prosessen, sa Rustad.


- Hvis det ikke forstås at det er demokratisk underskudd med hensyn til legitim debatt, så vil man skape grobunn for frustrasjon som kan gå i ekstrem retning, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk