Lørdag 2. juli 2011
En kappleik med tida
Landskappleiken balanserer hårfint mellom tradisjon og nyskapning.

- Du skal aldri undervurdere en oppbrukt låt, om du klarer å gjøre den bedre enn den har blitt gjort før, sier hardingfelespiller Aslak O. Brimi.


Klassekampen forsøker å holde følge med spelemannen mens vi sjokker mellom Landskappleikens hovedscene og et av øvingslokalene, på jakt etter resten av Brimis spellemannslag.


- Det er færre bunader enn jeg hadde forventet her?


- Ja, det er ikke så mye av det i min generasjon. Vi som er yngre er litt obsternasige, ler hardingfelespilleren.


Vi antyder at dette er et litt underlig ungdomsopprør å bytte bort bunad for dress.


- Det kan du jo si, smiler Brimi.


Han er stramt antrukket i nålestripet dress for anledningen. Men over armen henger like fullt linposen med bunaden i. Å drive med folkemusikk i dag handler om å evne å balansere hårfint mellom tradisjon og nyskapning. Ingen steder ser man det bedre enn på landskappleiken.


Gamle sanger om igjen


- Dette er det viktigste arrangementet for norsk folkemusikk, sier Brimi, om Landskappleiken. Det er en årlig konkurranse for folkemusikere der deltakerne konkurrerer i klasser som solospill, lagspill, vokal, langeleik, fløyte og dans. I år er det Selbu i Telemark som er vertskapssted.


Vi baner oss vei gjennom glade festivalgjengere med gummistøvler, vafler, varme pølser, plastkrus med øl, band-T-skjorter og mer eller mindre nervøse spelemenn og kvinner i alle aldre, med eller uten bunad. Landskappleiken er en slags underlig kryssing mellom et sportsstevne og en festival, med en liten dæsj 17. mai.


Kappleiken, som har blitt arrangert nesten ubrutt siden 1896, er helt sentral for å bevare den tradisjonelle folkemusikken, mener Brimi. Mens stadig flere musikere eksperimenterer med folkemusikk i møte med andre sjangre, er landskappleiken en av de få festivalene som fortsatt fokuserer på gamle former som solospill, og på de gamle slåttene.


- Blir det ikke snakk om et rent bevaringsprosjekt, en museumssjanger?


Brimi rister på hodet.


- Det viktig med tradisjonsbevaring, men i miljøet er folk ofte åpne. Man må kunne bruke og utvikle tradisjonsstoffet, sier han.


- Det er ingen som forventer at jeg skal spille slik bestefaren min gjorde. Enhver må finne sin egen stil.


Folkemusikken utvikler seg også sakte og organisk, mener han, ikke bare gjennom musikalske månelandinger. Og i denne utviklingen spiller også tradisjonsstoffet en viktig rolle.


Åpen Klasse og sylteagurk


Et indisk harmonium legger tunge droner under et stev, hardingfeler vrenges gjennom miksebord, norske slåtter plukkes lynkjapt på gitarstrenger. Åpen Klasse på Landskappleiken er et glimt av den andre siden av Landskappleiken, der tradisjonen utfordres av nye ideer, instrumenter og utøvere. Utenfor salen treffer vi den estiske saksofonisten, munnharpisten og sekkepipespilleren Katariin Raska. Hun har et glass sylteagurk i handa.


- Jeg tenkte jeg skulle lære nordmenn om den estiske tradisjonen med sylteagurk og vodka. Dette var det jeg fant, ler Raska. Hun har nettopp spilt norske folkedanser på sopransaksofon. I morgen deltar hun i munnharpetevlinga.


- Jeg liker sounden i norsk folkemusikk. Det er en slags nordisk klang, en dybde i den som du ikke finner i annen musikk, sier hun.


Raska flyttet fra Estland i fjor høst for å studere til master i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole. I tillegg til saksofon og munnharpe spiller hun også tradisjonell estisk sekkepipe, men folkemusikken står ikke like sterkt i hjemlandet som i Norge.


- Estland har ingen levende folkemusikktradisjon, slik Norge har, forteller Katariin.


Mektig tradisjon


- Vi begynte å dokumentere og gjøre opptak av vår musikk veldig seint, på 30- og 40-tallet, og da var de som kunne noe om folkemusikk allerede veldig gamle eller døde.


Under Sovietregimet ble det å dyrke egne kulturelle uttrykk sett på som suspekt. Da Sovjetunionen falt hadde folkemusikken til dels forsvunnet. I løpet av et par generasjoner var avstanden til tradisjonen blitt for stor. De som jobber med estisk folkemusikk i dag har bare de relativt få plateinnspillingene fra mellomkrigstiden å forholde seg til om de vil vite hva som ble spilt og hvordan de gamle spillemennene og kvinnene gjorde det. Det gir på den ene siden en frihet og en mulighet til å ta folkemusikken egne veier, men på den andre siden merkes fraværet av tradisjonsbærere. For Katariin er derfor det å delta på Landskappleiken en viktig mulighet til å være en del av en levende musikktradisjon og et levende miljø.


- Jeg er veldig glad for å være her. Å være midt i alt dette livet, sier hun


- Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært å sitte ved siden av de gamle musikerne som jeg bare har hørt på plate, å vite at de var her i salen, slik lærerne mine og musikerne jeg beundrer er i dag. Det kjennes veldig mektig.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk