Lørdag 2. juli 2011
En kappleik med tida
Landskappleiken balanserer hårfint mellom tradisjon og nyskapning.

- Du skal aldri undervurdere en oppbrukt låt, om du klarer å gjøre den bedre enn den har blitt gjort før, sier hardingfelespiller Aslak O. Brimi.


Klassekampen forsøker å holde følge med spelemannen mens vi sjokker mellom Landskappleikens hovedscene og et av øvingslokalene, på jakt etter resten av Brimis spellemannslag.


- Det er færre bunader enn jeg hadde forventet her?


- Ja, det er ikke så mye av det i min generasjon. Vi som er yngre er litt obsternasige, ler hardingfelespilleren.


Vi antyder at dette er et litt underlig ungdomsopprør å bytte bort bunad for dress.


- Det kan du jo si, smiler Brimi.


Han er stramt antrukket i nålestripet dress for anledningen. Men over armen henger like fullt linposen med bunaden i. Å drive med folkemusikk i dag handler om å evne å balansere hårfint mellom tradisjon og nyskapning. Ingen steder ser man det bedre enn på landskappleiken.


Gamle sanger om igjen


- Dette er det viktigste arrangementet for norsk folkemusikk, sier Brimi, om Landskappleiken. Det er en årlig konkurranse for folkemusikere der deltakerne konkurrerer i klasser som solospill, lagspill, vokal, langeleik, fløyte og dans. I år er det Selbu i Telemark som er vertskapssted.


Vi baner oss vei gjennom glade festivalgjengere med gummistøvler, vafler, varme pølser, plastkrus med øl, band-T-skjorter og mer eller mindre nervøse spelemenn og kvinner i alle aldre, med eller uten bunad. Landskappleiken er en slags underlig kryssing mellom et sportsstevne og en festival, med en liten dæsj 17. mai.


Kappleiken, som har blitt arrangert nesten ubrutt siden 1896, er helt sentral for å bevare den tradisjonelle folkemusikken, mener Brimi. Mens stadig flere musikere eksperimenterer med folkemusikk i møte med andre sjangre, er landskappleiken en av de få festivalene som fortsatt fokuserer på gamle former som solospill, og på de gamle slåttene.


- Blir det ikke snakk om et rent bevaringsprosjekt, en museumssjanger?


Brimi rister på hodet.


- Det viktig med tradisjonsbevaring, men i miljøet er folk ofte åpne. Man må kunne bruke og utvikle tradisjonsstoffet, sier han.


- Det er ingen som forventer at jeg skal spille slik bestefaren min gjorde. Enhver må finne sin egen stil.


Folkemusikken utvikler seg også sakte og organisk, mener han, ikke bare gjennom musikalske månelandinger. Og i denne utviklingen spiller også tradisjonsstoffet en viktig rolle.


Åpen Klasse og sylteagurk


Et indisk harmonium legger tunge droner under et stev, hardingfeler vrenges gjennom miksebord, norske slåtter plukkes lynkjapt på gitarstrenger. Åpen Klasse på Landskappleiken er et glimt av den andre siden av Landskappleiken, der tradisjonen utfordres av nye ideer, instrumenter og utøvere. Utenfor salen treffer vi den estiske saksofonisten, munnharpisten og sekkepipespilleren Katariin Raska. Hun har et glass sylteagurk i handa.


- Jeg tenkte jeg skulle lære nordmenn om den estiske tradisjonen med sylteagurk og vodka. Dette var det jeg fant, ler Raska. Hun har nettopp spilt norske folkedanser på sopransaksofon. I morgen deltar hun i munnharpetevlinga.


- Jeg liker sounden i norsk folkemusikk. Det er en slags nordisk klang, en dybde i den som du ikke finner i annen musikk, sier hun.


Raska flyttet fra Estland i fjor høst for å studere til master i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole. I tillegg til saksofon og munnharpe spiller hun også tradisjonell estisk sekkepipe, men folkemusikken står ikke like sterkt i hjemlandet som i Norge.


- Estland har ingen levende folkemusikktradisjon, slik Norge har, forteller Katariin.


Mektig tradisjon


- Vi begynte å dokumentere og gjøre opptak av vår musikk veldig seint, på 30- og 40-tallet, og da var de som kunne noe om folkemusikk allerede veldig gamle eller døde.


Under Sovietregimet ble det å dyrke egne kulturelle uttrykk sett på som suspekt. Da Sovjetunionen falt hadde folkemusikken til dels forsvunnet. I løpet av et par generasjoner var avstanden til tradisjonen blitt for stor. De som jobber med estisk folkemusikk i dag har bare de relativt få plateinnspillingene fra mellomkrigstiden å forholde seg til om de vil vite hva som ble spilt og hvordan de gamle spillemennene og kvinnene gjorde det. Det gir på den ene siden en frihet og en mulighet til å ta folkemusikken egne veier, men på den andre siden merkes fraværet av tradisjonsbærere. For Katariin er derfor det å delta på Landskappleiken en viktig mulighet til å være en del av en levende musikktradisjon og et levende miljø.


- Jeg er veldig glad for å være her. Å være midt i alt dette livet, sier hun


- Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært å sitte ved siden av de gamle musikerne som jeg bare har hørt på plate, å vite at de var her i salen, slik lærerne mine og musikerne jeg beundrer er i dag. Det kjennes veldig mektig.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.