Lørdag 2. juli 2011
En kappleik med tida
Landskappleiken balanserer hårfint mellom tradisjon og nyskapning.

- Du skal aldri undervurdere en oppbrukt låt, om du klarer å gjøre den bedre enn den har blitt gjort før, sier hardingfelespiller Aslak O. Brimi.


Klassekampen forsøker å holde følge med spelemannen mens vi sjokker mellom Landskappleikens hovedscene og et av øvingslokalene, på jakt etter resten av Brimis spellemannslag.


- Det er færre bunader enn jeg hadde forventet her?


- Ja, det er ikke så mye av det i min generasjon. Vi som er yngre er litt obsternasige, ler hardingfelespilleren.


Vi antyder at dette er et litt underlig ungdomsopprør å bytte bort bunad for dress.


- Det kan du jo si, smiler Brimi.


Han er stramt antrukket i nålestripet dress for anledningen. Men over armen henger like fullt linposen med bunaden i. Å drive med folkemusikk i dag handler om å evne å balansere hårfint mellom tradisjon og nyskapning. Ingen steder ser man det bedre enn på landskappleiken.


Gamle sanger om igjen


- Dette er det viktigste arrangementet for norsk folkemusikk, sier Brimi, om Landskappleiken. Det er en årlig konkurranse for folkemusikere der deltakerne konkurrerer i klasser som solospill, lagspill, vokal, langeleik, fløyte og dans. I år er det Selbu i Telemark som er vertskapssted.


Vi baner oss vei gjennom glade festivalgjengere med gummistøvler, vafler, varme pølser, plastkrus med øl, band-T-skjorter og mer eller mindre nervøse spelemenn og kvinner i alle aldre, med eller uten bunad. Landskappleiken er en slags underlig kryssing mellom et sportsstevne og en festival, med en liten dæsj 17. mai.


Kappleiken, som har blitt arrangert nesten ubrutt siden 1896, er helt sentral for å bevare den tradisjonelle folkemusikken, mener Brimi. Mens stadig flere musikere eksperimenterer med folkemusikk i møte med andre sjangre, er landskappleiken en av de få festivalene som fortsatt fokuserer på gamle former som solospill, og på de gamle slåttene.


- Blir det ikke snakk om et rent bevaringsprosjekt, en museumssjanger?


Brimi rister på hodet.


- Det viktig med tradisjonsbevaring, men i miljøet er folk ofte åpne. Man må kunne bruke og utvikle tradisjonsstoffet, sier han.


- Det er ingen som forventer at jeg skal spille slik bestefaren min gjorde. Enhver må finne sin egen stil.


Folkemusikken utvikler seg også sakte og organisk, mener han, ikke bare gjennom musikalske månelandinger. Og i denne utviklingen spiller også tradisjonsstoffet en viktig rolle.


Åpen Klasse og sylteagurk


Et indisk harmonium legger tunge droner under et stev, hardingfeler vrenges gjennom miksebord, norske slåtter plukkes lynkjapt på gitarstrenger. Åpen Klasse på Landskappleiken er et glimt av den andre siden av Landskappleiken, der tradisjonen utfordres av nye ideer, instrumenter og utøvere. Utenfor salen treffer vi den estiske saksofonisten, munnharpisten og sekkepipespilleren Katariin Raska. Hun har et glass sylteagurk i handa.


- Jeg tenkte jeg skulle lære nordmenn om den estiske tradisjonen med sylteagurk og vodka. Dette var det jeg fant, ler Raska. Hun har nettopp spilt norske folkedanser på sopransaksofon. I morgen deltar hun i munnharpetevlinga.


- Jeg liker sounden i norsk folkemusikk. Det er en slags nordisk klang, en dybde i den som du ikke finner i annen musikk, sier hun.


Raska flyttet fra Estland i fjor høst for å studere til master i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole. I tillegg til saksofon og munnharpe spiller hun også tradisjonell estisk sekkepipe, men folkemusikken står ikke like sterkt i hjemlandet som i Norge.


- Estland har ingen levende folkemusikktradisjon, slik Norge har, forteller Katariin.


Mektig tradisjon


- Vi begynte å dokumentere og gjøre opptak av vår musikk veldig seint, på 30- og 40-tallet, og da var de som kunne noe om folkemusikk allerede veldig gamle eller døde.


Under Sovietregimet ble det å dyrke egne kulturelle uttrykk sett på som suspekt. Da Sovjetunionen falt hadde folkemusikken til dels forsvunnet. I løpet av et par generasjoner var avstanden til tradisjonen blitt for stor. De som jobber med estisk folkemusikk i dag har bare de relativt få plateinnspillingene fra mellomkrigstiden å forholde seg til om de vil vite hva som ble spilt og hvordan de gamle spillemennene og kvinnene gjorde det. Det gir på den ene siden en frihet og en mulighet til å ta folkemusikken egne veier, men på den andre siden merkes fraværet av tradisjonsbærere. For Katariin er derfor det å delta på Landskappleiken en viktig mulighet til å være en del av en levende musikktradisjon og et levende miljø.


- Jeg er veldig glad for å være her. Å være midt i alt dette livet, sier hun


- Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært å sitte ved siden av de gamle musikerne som jeg bare har hørt på plate, å vite at de var her i salen, slik lærerne mine og musikerne jeg beundrer er i dag. Det kjennes veldig mektig.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.
Onsdag 12. juli 2017
Nordmenn er lojale mot tradisjonelle medier også på nett, viser ny rapport. Et mindretall har sosiale medier som sin hovedkilde til digitale nyheter.
Tirsdag 11. juli 2017
Hvis Ap vinner valget, kan det bli slutt på gaveforsterkningsordningen for kulturlivet. Årets pott er allerede brukt opp.
Mandag 10. juli 2017
Sponsorinntektene til teatre og orkestre sank i fjor – til tross for at flere har fått penger fra regjeringens gaveordning. Det viser en ny rapport fra Norsk teater- og orkesterforening.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk