Lørdag 18. juni 2011
Hurtigruta er det nye OL
Med 1,3 millioner seere på et døgn, seiler Hurtigruta opp som svaret på NRKs OL-fiasko. - En genistrek, sier Mona K. Solvoll ved BI.

- Nå som NRK mister OL, må statskanalen finne andre måter å samle folket på. Sendingen fra Hurtigruta kan være et eksempel på det. Jeg tror rett og slett de har gjort en liten genistrek, sier Mona K. Solvoll, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved BI i Oslo.


Hun er ikke overrasket over at NRK ikke lenger klarer å holde følge i pengekjøret på det europeiske markedet. Derimot mener hun at NRKs samlende rolle har fått en knekk når de ikke lenger får sende fra OL.


Solvoll er tydelig på at det er lenge siden de europeiske statskanalene forventet å samle en million seere medprogrammene sine.


- Så dette er ikke noe særnorsk fenomen?


- Det særnorske har heller vært at NRK har hengt med så lenge, og at det er først nå de gir opp. De andre europeiske kanalene har for lengst begynt å lete etter andre typer begivenheter. Da BBC mistet rettighetene til fotball og cricket, startet de en storstilt satsning på dart, og laget blant annet en folketurnering. Dette er folkelig, billig å produsere, og ble en kjempesuksess. Så selv om det er tungt for NRK å miste OL, er det ingen katastrofe.


Henrik G. Bastiansen, derimot, medieforsker ved Høgskulen i Volda, synes det er leit at NRK mister OL-sendingene i 2014 0g 2016.


- NRK står i denne sammenhengen for fellesskapets interesser. OL har alltid vært en stor mediebegivenhet i Norge. Da NRK Fjernsynet åpnet i 1960, ble de første sendingene lagt fem dager før OL i Roma. Tanken var at flere ville kjøpe tv på grunn av denne begivenheten, sier Bastiansen.


Han legger til at sporten er like avhengig av tv som tv er av sporten.


- Dette er en symbiose, som har utrolig kraft fordi det trekker publikum. Store sportsarrangementer utformes med tv-mediet som utgangspunkt. Og tradisjonen er at det er NRK som formidler begivenhetene, at dette skal være allment tilgjengelig. Men med kommersialiseringen av sporten er det en tendens til at viktige sportsarrangementer flyttes over til betalingskanaler. Selv om TV 2 har forpliktet seg til å sende mye på åpne kanaler, vil en del av OL-sendingene gå på betal-tv, sier Bastiansen.


Han tror ikke NRKs tap av OL-rettighetene vil slå ut negativt ut på publikums oppslutning om tv-lisensen på sikt. Han tror heller ikke at NRK vil miste seere til TV 2 etter at OL-sendingene er over.


Folkelig og nyskapende


- Men vi skal huske på at det er mange som faktisk ikke er så interessert i sport og at NRK nå frigjør midler til andre satsinger. TV 2 vil måtte redusere sine programposter på andre områder, mens NRK kan lage kreativt tv, sier Bastiansen og nevner nettopp opptakene fra Hurtigruta og Bergensbanen som eksempler.


- Disse sendingene viser at det finnes muligheter tv-mediet ikke har utforsket ennå, og at det er mulig å gjøre folkelige og nyskapende tv samtidig.


Hans Fredrik Dahl, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og ekspert på allmennkringkasting, mener at TV 2 og NRK i framtida kommer til å nærme seg hverandre mer og mer. Dahl mener TV 2 i stor grad allerede har inntatt rollen som en slags allmennkringkaster, og parallelt med dette griper kommersialiseringen stadig dypere inn på statskanalens domene.


Kan vente oss en fusjon


- Hvor lenge kan tv-lisensen opprettholdes i et slikt medielandskap?


- Hvis NRK og TV 2 nærmer seg hverandre i samfunnsmessig funksjon, blir den økonomiske ulikheten mindre betydningsfull, og i det lange løp kan man vente at det skjer en fusjon mellom de to, slik at begge blir delvis kommersielle, og delvis statsfinansierte. Det vil jeg si er en naturlig framskriving av den trenden vi ser i dag.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.
Lørdag 13. mai 2017
Norge kan ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med filmen «Snømannen» hvert år, ifølge en ny rapport. Til uka skal Norsk filminstitutt prøve å lokke til seg produsenter i Cannes.
Fredag 12. mai 2017
Politisk redaktør Matthew Boyle avviser påstanden om at Breitbart er talerør for den alternative høyrebevegelsen i USA. – Vi fordømmer alt-right-bevegelsen, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk