Lørdag 4. juni 2011
Setter Erna på plass
HJEM: Erna Solberg går ikke til venstre og hermer ikke etter Ap, sier bokaktuelle Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse, som mener Høyre-lederen ganske enkelt har blåst nytt liv i konservatismen.

Det skulle være dårlige tider for den konservative i Norge.


Vi heier fram revolusjonsbølgen i Midtøsten, de rødgrønne har blitt norgeshistoriens lengstsittende koalisjon og kongen må vike for statsministeren, alt mens innvandring, internett og innovasjon snur opp ned på gamle Norge.


- God timing


Likevel smiler Høyre-stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen og filosof Henrik Syse, som neste uke lanserer antologien «Konservatisme». Og til tross for at boka stort sett inneholder bidrag fra menn som døde hundrevis av år før Isaksen og Syse ble født, mener duoen at timingen er god.


- Vi ser konturene av en konservativ renessanse i Europa. I kjølvannet av finanskrisa ser vi en mye større oppmerksomhet rundt spørsmål som ikke besvares av den klassiske liberalismen eller av sosialismen, om felleskapene som finnes utenfor markedet og staten, sier Isaksen.


Syse sier konservative har all grunn til å juble når folkemassene styrter autoritære ledere i Midtøsten.


- Både i Tunisia og Egypt er revolusjonen preget av et ønske om å hente fram det beste som finnes i kulturen og samfunnet. De vil ganske enkelt ha rettigheter de mener å krav på gjennom sin egen kultur, religion og tradisjon. En konservativ er ikke mot endring, men ønsker at man må være seg bevisst den historiske og kulturelle konteksten den foregår i, sier han.


Isaksen er måteholden, som seg hør og bør for en konservativ:


- I utgangspunktet er det positivt at menneskerettigheter og demokrati får en større plass. Men jeg er skeptisk til euforien som omgir disse bevegelsene. Vi vet ikke om dette er begynnelsen på noe nytt og bedre, eller kaos og vold.


Men det er ikke bare i Nord-Afrika endringene skjer.


De siste århundrene har ikke bare rommet store forandringer, selve endringstakten stiger. De teknologiske gjennombruddene skjer med stadig kortere mellomrom, og globaliseringen skaper nye og mer komplekse forbindelser mellom folk og omgivelsene deres.


- Betyr ikke det at konservatismens nederlag øker eksponentielt med tiden?


- Men nettopp i en tid med store forandringer er det viktig å holde fast ved tenkningen om det som ikke forandres. Spørsmålet om hva et menneske egentlig er, hvordan vi skaper fred, hvordan vi tar vare på barn, og så videre. Mennesket har ikke forandret seg like mye som verden, og nettopp derfor er nedarvet innsikt om slike spørsmål viktig for å kunne øyne helheten i et samfunn som oppstykkes og overveldes av endring. Derfor mener jeg konservatismen har mer styrke enn noen gang, sier Syse.


- En viktig konservativ innsikt er at politiske endringer må skje i takt med tiden, skyter Isaksen inn, og sender oss dermed hjem igjen.


Solbergs konservatisme


For de siste årene har det skjedd noe med Høyre. Partileder Erna Solbergs taler handler ikke om skattelettelser og stram statsøkonomi, men om enkeltskjebner, små forskjeller og det nestekjærlige velferdssamfunnet. Der mange har sett Solbergs melding om at «Høyres sjel ligger i velferdspolitikken» som en glideflukt mot venstre, mener Isaksen og Syse at Høyre-lederen egentlig har blåst nytt liv i konservatismen: Når Solberg sier «mennesker, ikke milliarder» representerer den konservative ideen om at politikken ikke er det viktigste i samfunnet.


- Selv om endringen er overdrevet, tror jeg den ligger i nettopp en revitalisering av konservatismen. Selv i Unge Høyre møter jeg nå folk som er genuint konservative. Det gjorde jeg ikke for fem-seks år siden, sier Isaksen.


Syse mener den konservative vendingen er med på å forklare Høyres framgang.


- For meg er bevegelsen mot konservativ tenkning ingen overraskelse. Da jeg gikk gjennom min fars (tidligere statsminister Jan P. Syse) papirer sammen med familien, oppdaget jeg at diskusjonen om Høyres selvbilde, og den sterke betoningen av velferd. Folk har savnet dette hos Høyre, og det tror jeg man kan lære mye av, sier han.


Men konservatismen finnes ikke bare i Høyre, sier Røe Isaksen. Han mener både Senterpartiet-nestleder Ola Borten Moe, KrF-leder Knut Arild Hareide og selv SVs Olav Gunnar Ballo er gode eksempler på bærere av den konservative idétradisjonen. Samtidig advarer han mot merkelappklistring og «lek med ideologiske papirhatter»


- Litt av poenget med boka er å vise hvor mangfoldig konservatismen er. Men hvis det er en direkte link til Høyre og partipolitikken, tror jeg det er at et bredt folkeparti trenger en ideologisk klargjøring. Det er særlig viktig ettersom konservatismen er så misforstått. Vi må skjønne at vi ikke bare er et næringslivsparti, men at vi rommer flere og større ideer. Det håper jeg boka vil bidra til, sier Isaksen.


Mørk historie


Den nye boka er en påminnelse om konservatismens autoritære historie, og at flere av dens forsvarere må ha vært vel så opptatt av å konservere egne privilegier som nedarvede samfunnsverdier.


- Vi beskriver flere av fallgruvene konservative ofte har havnet i. Joseph de Maistre var en innbitt forsvarer av det eneveldige monarkiet, T.S. Eliot har uttalelser som er direkte antisemittiske, og antidemokratiske. Men tenkere er til for å brukes, ikke følges. Når vi leser Aristoteles er det ikke fordi vi går med på at kvinnen er et tomt skall der mannen skal så sin sæd, men fordi vi mener det finnes viktige innsikter hos ham, sier Isaksen.


Syse runder av:


- Det er åpenbart store rivninger mellom bidragsyterne. Mange steder er innsikten godt gjemt blant dypt reaksjonære og holdninger, men den finnes. For å bruke en god konservativ oppskrift: Det gjelder å finne den rette balansen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Tirsdag 12. desember 2017
SPLITTA HERSK: Frps landsstyre er meir samla om at Venstre skal gå i regjeringsforhandlingar enn kva Venstres landsstyre er.
Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.
Lørdag 2. desember 2017
PRESS: Sykehuslegene har ikke tid til å spise eller gå på do og føler ofte de skulle vært flere steder på en gang. Dette kommer fram i en ny stor undersøkelse.
Fredag 1. desember 2017
LEX HAGEN: Frp vil besvare «Lex Hagen» med et forslag myntet på tidligere Ap-leder Thorbjørn Jaglands dobbeltrolle i Nobelkomiteen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk