Lørdag 4. juni 2011
Setter Erna på plass
HJEM: Erna Solberg går ikke til venstre og hermer ikke etter Ap, sier bokaktuelle Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse, som mener Høyre-lederen ganske enkelt har blåst nytt liv i konservatismen.

Det skulle være dårlige tider for den konservative i Norge.


Vi heier fram revolusjonsbølgen i Midtøsten, de rødgrønne har blitt norgeshistoriens lengstsittende koalisjon og kongen må vike for statsministeren, alt mens innvandring, internett og innovasjon snur opp ned på gamle Norge.


- God timing


Likevel smiler Høyre-stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen og filosof Henrik Syse, som neste uke lanserer antologien «Konservatisme». Og til tross for at boka stort sett inneholder bidrag fra menn som døde hundrevis av år før Isaksen og Syse ble født, mener duoen at timingen er god.


- Vi ser konturene av en konservativ renessanse i Europa. I kjølvannet av finanskrisa ser vi en mye større oppmerksomhet rundt spørsmål som ikke besvares av den klassiske liberalismen eller av sosialismen, om felleskapene som finnes utenfor markedet og staten, sier Isaksen.


Syse sier konservative har all grunn til å juble når folkemassene styrter autoritære ledere i Midtøsten.


- Både i Tunisia og Egypt er revolusjonen preget av et ønske om å hente fram det beste som finnes i kulturen og samfunnet. De vil ganske enkelt ha rettigheter de mener å krav på gjennom sin egen kultur, religion og tradisjon. En konservativ er ikke mot endring, men ønsker at man må være seg bevisst den historiske og kulturelle konteksten den foregår i, sier han.


Isaksen er måteholden, som seg hør og bør for en konservativ:


- I utgangspunktet er det positivt at menneskerettigheter og demokrati får en større plass. Men jeg er skeptisk til euforien som omgir disse bevegelsene. Vi vet ikke om dette er begynnelsen på noe nytt og bedre, eller kaos og vold.


Men det er ikke bare i Nord-Afrika endringene skjer.


De siste århundrene har ikke bare rommet store forandringer, selve endringstakten stiger. De teknologiske gjennombruddene skjer med stadig kortere mellomrom, og globaliseringen skaper nye og mer komplekse forbindelser mellom folk og omgivelsene deres.


- Betyr ikke det at konservatismens nederlag øker eksponentielt med tiden?


- Men nettopp i en tid med store forandringer er det viktig å holde fast ved tenkningen om det som ikke forandres. Spørsmålet om hva et menneske egentlig er, hvordan vi skaper fred, hvordan vi tar vare på barn, og så videre. Mennesket har ikke forandret seg like mye som verden, og nettopp derfor er nedarvet innsikt om slike spørsmål viktig for å kunne øyne helheten i et samfunn som oppstykkes og overveldes av endring. Derfor mener jeg konservatismen har mer styrke enn noen gang, sier Syse.


- En viktig konservativ innsikt er at politiske endringer må skje i takt med tiden, skyter Isaksen inn, og sender oss dermed hjem igjen.


Solbergs konservatisme


For de siste årene har det skjedd noe med Høyre. Partileder Erna Solbergs taler handler ikke om skattelettelser og stram statsøkonomi, men om enkeltskjebner, små forskjeller og det nestekjærlige velferdssamfunnet. Der mange har sett Solbergs melding om at «Høyres sjel ligger i velferdspolitikken» som en glideflukt mot venstre, mener Isaksen og Syse at Høyre-lederen egentlig har blåst nytt liv i konservatismen: Når Solberg sier «mennesker, ikke milliarder» representerer den konservative ideen om at politikken ikke er det viktigste i samfunnet.


- Selv om endringen er overdrevet, tror jeg den ligger i nettopp en revitalisering av konservatismen. Selv i Unge Høyre møter jeg nå folk som er genuint konservative. Det gjorde jeg ikke for fem-seks år siden, sier Isaksen.


Syse mener den konservative vendingen er med på å forklare Høyres framgang.


- For meg er bevegelsen mot konservativ tenkning ingen overraskelse. Da jeg gikk gjennom min fars (tidligere statsminister Jan P. Syse) papirer sammen med familien, oppdaget jeg at diskusjonen om Høyres selvbilde, og den sterke betoningen av velferd. Folk har savnet dette hos Høyre, og det tror jeg man kan lære mye av, sier han.


Men konservatismen finnes ikke bare i Høyre, sier Røe Isaksen. Han mener både Senterpartiet-nestleder Ola Borten Moe, KrF-leder Knut Arild Hareide og selv SVs Olav Gunnar Ballo er gode eksempler på bærere av den konservative idétradisjonen. Samtidig advarer han mot merkelappklistring og «lek med ideologiske papirhatter»


- Litt av poenget med boka er å vise hvor mangfoldig konservatismen er. Men hvis det er en direkte link til Høyre og partipolitikken, tror jeg det er at et bredt folkeparti trenger en ideologisk klargjøring. Det er særlig viktig ettersom konservatismen er så misforstått. Vi må skjønne at vi ikke bare er et næringslivsparti, men at vi rommer flere og større ideer. Det håper jeg boka vil bidra til, sier Isaksen.


Mørk historie


Den nye boka er en påminnelse om konservatismens autoritære historie, og at flere av dens forsvarere må ha vært vel så opptatt av å konservere egne privilegier som nedarvede samfunnsverdier.


- Vi beskriver flere av fallgruvene konservative ofte har havnet i. Joseph de Maistre var en innbitt forsvarer av det eneveldige monarkiet, T.S. Eliot har uttalelser som er direkte antisemittiske, og antidemokratiske. Men tenkere er til for å brukes, ikke følges. Når vi leser Aristoteles er det ikke fordi vi går med på at kvinnen er et tomt skall der mannen skal så sin sæd, men fordi vi mener det finnes viktige innsikter hos ham, sier Isaksen.


Syse runder av:


- Det er åpenbart store rivninger mellom bidragsyterne. Mange steder er innsikten godt gjemt blant dypt reaksjonære og holdninger, men den finnes. For å bruke en god konservativ oppskrift: Det gjelder å finne den rette balansen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Onsdag 25. april 2018
OPPSIDA: 70.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2050 og en inntjening på 220 milliarder kroner i året. Det kan bli resultatet om regjeringen investerer i karbonfangst og -lagring.
Tirsdag 24. april 2018
ÅPENHET: Eivor Evenrud (Rødt) er blitt kontaktet av lærere som har blitt kalt inn på teppet for å dele innlegg på Facebook. – Mange opplever en fryktkultur, sier hun.
Mandag 23. april 2018
TENKETANKER: Manifest-leder Magnus Marsdal mener Agenda blir kjøpt for å spre NHOs verdenssyn når tenketanken lager rapport om at folk må jobbe lenger i framtida.
Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.
Lørdag 14. april 2018
STRAFF: Rebekka Borsch vil ha Venstre-landsmøtet med på at partifeller som trakasserer, skal kunne fratas tillitsverv. Statssekretæren forteller at hun i årevis har blitt trakassert av en lokallagsleder.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk