SV-nestleder Audun Lysbakken mener det nye oppropet mot partiledelsen innebærer urealistiske forventninger til hva SV kan oppnå gjennom det rødgrønne regjeringsprosjektet.

Har tar nå et oppgjør med kritikken som har haglet mot partiledelsen de siste ukene.

- Den rødgrønne regjeringen har aldri handlet om å innføre sosialismen i Norge. Den har vært et prosjekt for å forsvare velferdsstaten, og et forsvar mot nyliberalismen. Der har vi innfridd langt bedre enn mange synes å tro, sier han.

Lysbakken sier det trengs kritisk refleksjon rundt SVs rolle i norsk politikk i framtida, og inviterer nå til en strategidebatt om veien videre for partiet.

Frykter skittentøyvask

- Vi trenger å fornye oss og diskutere hvordan partiet kan bli sterkere i årene som kommer. Vi diskuterer allerede hvordan vi kan få til en brei strategidebatt om hva slags parti SV skal være på lang sikt, sier han.

Lørdag trykket Klassekampen et opprop fra 24 SV-ere som hevder partiledelsen har blitt maktkåt, prinsippløs og høyrevridd. Det skjedde kun en uke etter at partiveteran Tore Linné Eriksen meldte seg ut i protest mot SVs «forfall».

Lysbakken sier han ønsker diskusjon om SVs rolle velkommen, men advarer om at en offentlig skittentøyvask vil skade partiet.

- Debatten om SV framtidige strategi må foregå internt i partiet, ikke ved at folk kjefter og smeller i avisene. For at en sånn debatt skal lykkes, må vi på den ene siden unngå ukritisk applauskultur, og på den andre siden en svartmaling som jeg mener oppropet preges av. Går folk i skyttergravene, kommer situasjonen i partiet til å se mye verre ut enn den i virkeligheten er.

Uenig med sine egne

En overvekt av underskriverne på oppropet kommer fra likestillingsministerens eget lokallag, Bergen SV. Den nye fraksjonen tilhører dessuten partiets venstrefløy, der Lysbakken har vært den suverene lederskikkelsen de siste årene.

- Dette er folk jeg har jobbet mye med, og jeg har enorm respekt for den jobben de legger ned for partiet. Men jeg mener analysen deres bommer på viktige områder, sier Lysbakken, som avviser kontant at Norge og SV har gått til høyre under den rødgrønne regjeringen.

- Det er symptomatisk for den norske venstresidas dårlige selvtillit at man overser det som går rett vei. De siste seks årene har det ikke vært noen privatisering og ingen skattekutt for de rike. Forskjellene har begynt å gå ned, og det offentlige forbruket øker mer enn det private. Dette er fundamentale trendbrudd med den utviklingen vi har sett siden nyliberalismen slo gjennom i åttiårene.

- Er ikke oljesand, norsk asylpolitikk og Libya-krigen vel så grunnleggende trendbrudd med SVs tradisjoner?

- Men SV har kjempet iherdig mot både oljesand og innstrammingene av asylpolitikken. Vi er det eneste partiet som kontinuerlig har hatt en kritisk debatt om Libya. Problemet i disse sakene er ikke at SV har snudd fra tidligere standpunkter, men at SV er for svakt. Vi har tross alt 6,2 prosent av stemmene, og da får du ikke bestemme alt. Da bør vi ikke skylde og kjefte på hverandre, men forsøke å finne ut hvordan vi kan gjøre partiet større og sterkere.

«Utfordringer» på tinget

Et av oppropets kjernepunkter er at SVs stortingsgruppe ikke lenger fungerer som vaktbikkje for partiets program, men i stedet har blitt en lydig forsvarer av regjeringens vedtak. Igjen mener Lysbakken kritikerne forventer for mye.

- SV kan ikke både sitte i regjering og være stortingsopposisjon på en gang. Men partiet må ha en egen radikal stemme, uavhengig av regjeringen. Jeg synes dagens stortingsgruppe gjør den jobben på en god måte, samtidig som jeg ser at vi har en utfordring med å gjøre vår egen profil tydeligere for folk.

Lysbakken sier han er helt enig med oppropet i at SVs partiorganisasjon er for svak. SV har kun 9300 medlemmer, mot Sps 17.000 og Aps 49.400.

- Jeg mener det finnes rom for at grasrota kan ta makten i partiet når det trengs. Samtidig er det åpenbart at vi har en for liten partiorganisasjon og at vi må gjøre grunnorganisasjonen til en sterkere maktfaktor i partiet. Men det er ikke partiledelsen som står i veien for dette. For få medlemmer har vært et problem gjennom hele vår historie.

Fornyelse

Og det er her Lysbakken vil begynne når han nå inviterer til strategidebatt, etter modell av Verden til venstreprosjektet i 2008. Den gang inviterte Lysbakken over tusen radikalere til ideologisk verksted for å snekre sammen framtidas venstreside.

Nå har SV utpekt utintegrerings-, helse- og næringspolitikk som nye satsingsområder fram mot landsmøtet i 2013, der det skal vedtas nytt partiprogram. Partiet vil sette ned en rekke utvalg til å forberede programarbeidet.

- Det er åpenbart at vi må få et breiere nedslagsfelt, og jeg tror nøkkelen ligger i disse politikkområdene. Og skal vi bli større, er det helt nødvendig at vi kommer nærmere fagbevegelsen. Vi har kommet et stykke på vei de siste fem årene, men mye gjenstår. Vi kan ikke leve med at vi har lavere oppslutning i LO enn i befolkningen for øvrig, sier Lysbakken.

Det er ikke bare Lysbakken som ivrer for fornyelse. Etter høstens valg skal den nye venstrefraksjonen arrangere en konferanse for å ta kampen mot den påståtte høyrevridningen i partiet.

- Har du tenkt deg på konferansen?

- Ha ha, vi får se om jeg blir invitert!