- De gamle 68-ernes aversjon mot trening var ikke det samme som kritisk innstilling - det var en ukritisk antiholdning preget av fordommer. Sånn sett hviler Arve Hjelseths resonnementer på et gammeldags premiss om hva motkultur er, sier skribent Kjetil Rolness.

Sosiologen er kjent for å være svært godt trimmet, og er en av skyteskivene i sosiologkollega Arve Hjelseths ferske Samtiden-artikkel om det intellektuelle forfallet i kjølvannet av treningsiveren blant landets skrivende og tenkende.

- Et utagerende bohemliv fremmer ikke kreativiteten. Man tenker ikke bedre i bakfylla, er svaret fra Rolness.

- Men man klarer å drikke flere øl jo flere mil man har i kroppen.

Mangler empiri

Likevel synes Rolness at Hjelseths artikkel er spenstig tenkt og skrevet.

- Han har rett i at forskjellen mellom kulturkapitalen og økonomisk kapital har blitt mindre, og jeg er tidvis forbløffet over hvor mange i min omgangskrets som har begynt å trene mye og som er veldig glad i å snakke om det. Men problemet med Hjelseths analyse er at han mangler eksempler på hvordan denne trenden har ført til intellektuelt forfall.

- I artikkelen og intervjuet viser han fram to av dine Dagbladet-kommentarer, om barfotløping og mangel på frokostblandingen 4-korn i din nærbutikk, som eksempel på tekster frakoblet motkulturen?

- Den ene handlet om sportsbransjens indoktrinering som gjør at forbrukerne kjøper flere sko enn de trenger og den andre om matkjedenes makt - motkulturelle og kritiske kommentarer til markedsmakten. Hjelseth leser for lite og for dårlig, sier Rolness og trekker fram et annet samfunnstrekk som i større grad enn trening demper samfunnskritikken:

- At vi gifter oss, får barn, kjøper hus på vestkanten og er opptatt av karrieren, stjeler langt mer tid og eventuell motkulturell energi enn det treningen gjør, sier Rolness.

- Men kan ikke økt fokus på kropp og selvet være med å forsterke sånne tenkemåter?

- Alt kan overdrives. Før var det for mye fokus på hodet og drikking, det var heller ikke bra, sier Rolness, hvis treningsbiografi går over mange år, men som innrømmer at han har økt mengden og seriøsiteten de siste årene.

- Men ikke så mye som Arve Hjelseth skal ha det til.

Gjenoppdaget kroppen

En annen som har økt treningsintensiteten de siste årene er urbanist og skribent Erling Fossen. Han blir nervøs av Hjelseths tanker om en kritisk offentlighet:

- Det ser ut som han mener at idealet er rullings, rødvin og å prate piss på kafeer - det er intet å strebe etter, sier Fossen som er opptatt av å kombinere motkultur og trening.

- De gamle grekerne gjorde begge deler, og man kan fint være helt om natta og helt om dagen. Det viktige er å unngå streite vaner hvor man ikke er i nye rom, og systematisk trening gjør at hjernen din kommer andre steder. Men å bli treningsnarkoman er minst like trist som å bli alkis.

- Rundt årtusenskiftet var du prototypen på urban kafékultur, mens du nå løper langt og går lange skiløp. Du er enig i at noe har skjedd?

- Samfunnet er mer fokusert på trening, det er riktig. Men samtidig opplever hver generasjon å komme til et punkt der kroppen må holdes ved like. Jeg drev med aktiv idrett fram til jeg var 16-17 år og har hatt glede av å gjenoppdage kroppen min. Det har også vært gøy å se at folk har kommet rett fra marka til debattene jeg arrangerer i byen. Flere burde prøve å krangle om politikk eller kjærlighet iført skiutstyr.