- Ulovlig fildeling er et problem. Jeg tilhører ikke dem som mener at nettet bør være unntatt fra samfunnets lover og normer, sier Gisle Hannemyr, universitetslektor i informatikk, til Klassekampen.

Hannemyr, som er en sentral person i Creative Commons-bevegelsen i Norge - en bevegelse som ivrer for fri deling av innhold - mener Kulturdepartementet har rett i at det må gjøres visse grep for å hindre den massive fildelingen.

I går presenterte Kulturdepartementet to nye tiltak for å bekjempe ulovlig fildeling. Det første gjør det mulig for domstolene å gi internettilbyderne rettslige pålegg om å sperre stedene som gjør massiv, ulovlig fildeling mulig. Dét synes Hannemyr er en god idé.

- Med en slik ordning er det de ulovlige nettstedene som er nødt til å forsvare seg. Det mener jeg er riktig. Jeg tilhører ikke dem som synes at nettsteder som Pirate Bay er viktig for ytringsfriheten.

- Hva er hovedproblemet med dagens lovgivning?

- Den har ikke tatt inn over seg dagens teknologi, selv om åndsverkloven i og for seg gjør det forbudt å delta i ulovlig fildeling. Hver for seg gjør enkeltpersoner liten skade, men når det blir mange, blir fildeling et problem. Summen representerer en alternativ ulovlig distribusjonskanal.

- Er det i det hele tatt mulig å komme unna problemet med ulovlig fildeling?

- Det er ingen tvil om at det er mulig å komme rundt de sperrene som settes opp. Men å sette opp flere gjerder som fildelerne må hoppe over, vil gjøre problemet mindre, selv om det aldri vil bli eliminert 100 prosent.

Privat kartlegging

Det andre forslaget fra departementet innebærer at Datatilsynet ikke lenger skal overprøve behovet for å drive overvåking av nettaktivitet. I dag må private aktører, som for eksempel et plateselskap, ha konsesjon fra Datatilsynet for å kunne overvåke IP-adresser, det vil si den unike tallkoden som identifiserer en datamaskin. Slik kan fildeling spores. Hannemyr synes denne endringen er svært problematisk med hensyn til personvern.

- Også private får lov til å samle inn trafikkdata for å kartlegge folks bruk av internett. Selv om IP-adressene de samler inn ikke umiddelbart identifiser enkeltpersoner, så kan de knyttes til enkeltpersoner. Dette er problematisk med tanke på personvernet, ikke minst med tanke på at Datalagringsdirektivet nettopp har gått gjennom i Stortinget, sier han.

Kulturminister Anniken Huitfeldt på sin side mener forslaget ikke er problematisk med hensyn til personvernspørsmål.

- Med dette gir vi rettighetshaverne verktøyet de trenger for å følge opp krenkelser av opphavsretten på nett, samtidig som vi ivaretar personvernet, sier hun i en pressemelding.

Dramatiske virkemidler

Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, understreker at han ikke ennå har sett lovforslaget.

- Men i utgangspunktet aksepterer også Datatilsynet behovet og nødvendigheten av å få verktøy som gjør det mulig å straffeforfølge de som driver med ulovlig fildeling. Det at private aktører skal kunne følge med på nettet og kunne kreve utlevert informasjon fra teleleverandører er utfordrende. Vi mener at det er politiet som først og fremst skal kunne kreve slikt materiale, sier Skåra.

Datalagringsdirektivet innebærer at det skal være mulig å lagre IP-informasjon i saker som gjelder terror og tung kriminalitet. Nå skal man kunne gjøre det samme i fildelingssaker.

- En kan spørre seg hva som blir den neste typen kriminalitet der man vil bruke dette prinsippet, sier Skåra, som mener det er dramatiske virkemidler som foreslås.

Nettsider kan ha både lovlig og ulovlig innhold, og det skal være svært gode grunner bak en slik sperring. Også mye lovlig og god fildeling vil kunne rammes, mener han.

- Lærer man ikke her befolkningen opp til å skjule aktivitetene sine på nett, i stedet for å gå etter holdningene som ligger til grunn for fildeling?

- Det er mange kreative krefter der ute som er opptatt av å finne måter å omgå denne typen hindringer. En lovendring vil muligens fungere som en oppfordring til å finne nye løsninger og anonymiseringstjenester, som igjen vil gjøre det vanskeligere å finne lovbrytere, sier Skåra, som understreker at Datatilsynet vil gå grundig inn i lovforslaget. Så får det være opp til den politiske diskusjonen om det er andre tiltak som er bedre.

Rammer ytringsfriheten

Øystein Jakobsen, daglig leder i organisasjonen FriBit, som jobber med fildeling-, ytringsfrihet- og personvernspørsmål, mener lovforslaget er feilslått, så lenge formålet med åndsverkloven er å stimulere til kunnskap og kultur.

- Denne typen forslag stimulerer ikke til kulturutvikling, men strider mot grunnleggende demokratiske prinsipper og rammer ytringsfriheten. Det legger opp til forhåndssensur, masseovervåking og undergraver prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, sier Jakobsen. Han mener at man trenger en revurdering av åndsverkloven, heller enn en styrking av den.

- Platebransjen og mediebransjen kjemper med nebb og klør for å overbevise oss om at den måten de alltid har drevet på er den eneste som finnes, sier han.

Jakobsen mener at åndsverkloven, i sin nåværende form, ikke fungerer som en pådriver for kultur og kreativitet, men heller som en hemsko gjennom at den kriminaliserer alle som benytter seg av kopibeskyttet materiale i for eksempel re-mixing og sampling av film og musikk.

- En svekket opphavsrett vil være et netto gode for samfunnet, sier han.