Mandag 18. april 2011
Vil splitte stipendmakten
Monica Aasprong liker ikke genikulten som ligger til grunn for Det litterære råds gjentatte stipender til visse forfattere.

- Man må jo være enig med Per Petterson i at Forfatterforeningen har gjort mye bra, de norske standardkontraktene gir for eksempel forfatterne langt bedre honorar enn forfatterne får her i Sverige hvor jeg bor. Det er da heller ikke innsatsen mot forlagene jeg har kritisert, men hvordan foreningen og Det litterære råd gjennom sin stipendpolitikk håndterer forholdene forfatterne imellom. Nå er det på tide at de ser på seg selv og feier for egen dør, sier Monica Aasprong.


Det er gått litt over ei uke siden hun på kronikkplass i Klassekampen meldte seg ut av Forfatterforeningen i protest mot stipendpraksisen til Det litterære råd. I dagene etterpå har hun fått støtte fra kolleger på debattplass, Klassekampen har gått gjennom stipendtildelingene siden 1999 og sett at 20 forfattere har fått arbeidsstipend i åtte år eller mer i denne perioden, mens Det litterære råds leder Stein Versto og forfatterstorhetene Per Petterson og Dag Solstad har forsvart det norske stipendsystemet.


- Det beste med denne debatten er at taushetskulturen er brutt, sier Aasprong på telefon fra Stockholm.


Avmaktsfølelse


- Jeg ville ha en debatt om forfatternes ulike arbeidsvilkår og si noe om miljøet mellom forfatterne. Det har vi fått. Og jeg vil understreke at jeg i uka som har gått har fått sympati fra ganske mange, også forfattere som blir sett og belønnet av Det litterære råd.


- Hva tenker du om at to av landets fremste forfattere, Petterson og Solstad, roser systemet og sier at det er helt nødvendig med prioritering av forfatterskap og at det ikke er en lur idé å sette tak på antall år man kan få arbeidsstipend?


- En som har vært privilegert, synes jo at dette er et fantastisk system. Men poenget mitt er å få til mer sirkulasjon, noe man for eksempel har klart i Sverige. I Norge er det én instans som forvalter en stor pengesekk, og avmaktsfølelsen blir stor når man ikke kommer med i den betraktningen og det ikke er andre steder å vende seg mot, sier Aasprong som mener at løsningen kan være å splitte makten til Det litterære råd sånn at stipendtildelingene havner på flere hender.


- Men har ikke Stein Versto, leder i Det litterære råd, rett i at det er lurt å la en instans ta seg av stipendtildelingene siden de bør ha den totale oversikt og forfatternes egne midler bør fordeles av forfatterne sjøl?


- Jeg er enig i at det er forfatterne som bør fordele forfatternes egne midler. Men i fordelingen av den litt større stipendpotten gjennom Statens kunstnerstipend, og gjennom stiftelser og organisasjoner, kunne andre vært med og på den måten gjort fordelingene litt friere. Å samkjøre ordningene burde ikke by på problem.


Følsom diskusjon


Lederne i Forfatterforeningen og Det litterære råd har ønsket debatten velkommen, men er misfornøyd med at Aasprong valgte å ta debatten offentlig og ikke i Forfatterforeningen. Aasprong er kun delvis enig i den innvendingen.


- De to siste årene har jeg rett og slett vært praktisk forhindret fra å dra til Oslo og delta på årsmøtet. Likevel vet jeg ikke om det er rett forum for en så følsom diskusjon. Årsmøtet finner sted etter at Det litterære råd har bestemt seg for hvem som skal får stipend, men før tildelingene er offentliggjort. Det gjør at det alltid er en smånervøs stemning på årsmøtet, og av den grunn burde man kanskje ta den diskusjonen på et annet tidspunkt.


- Men den diskusjonen blir uten deg? For din utmeldelse fra Forfatterforeningen står fortsatt ved lag..?


- Om den ikke er for livstid, så er den i hvert fall høyst reell nå, sier Aasprong som i et innlegg i Klassekampen lørdag skrev at utmeldelsen skjedde offentlig fordi hun ønsker å føre samtalen i offentligheten og ikke i forfatterforeningens lukkede rom.


- Det er medlemsmøte til høsten, og jeg har forstått det slik at noen vil holde tak i dette til da. Jeg håper de er villig til å drøfte hvorvidt det er heldig at foreningen på en gang er både laug og fagforening og den som fordeler stipendene.


Likevel optimist


I kronikken trykket forrige lørdag var Aasprong også opptatt av at det i stipendtildelingene må være rom for ulike poetikker og praksiser. Men i oversikten over de 20 forfatterne med flest arbeidsstipend var det hele 15 menn, 14 av de 20 var romanforfattere og den eneste poeten på lista var Steinar Opstad. Tenker lyrikeren Aasprong at dette kan være noe av grunnen til at hun i løpet av 14 år som forfatter har blitt avspist med fattige 60.000 i stipend?


- Det må i hvert fall være vanskelig for stipendkomiteer å lese ulike boktyper opp mot hverandre. Det er nok en overvekt av prosaister i Rådet, men det speiler kanskje foreningens medlemssammensetning.


- De 20 forfatterne som er på lista over stipendgjengangere er ikke akkurat uinteressante forfattere - er det ikke greit om Rådet velger ut noen sånne?


- Mange av dem er fantastiske forfattere, det har nok vært bra at de har fått ro til å skrive bøkene sine. Men jeg vet ikke om jeg stiller meg bak genikulten som ligger til grunn for en sånn tankegang. Det impliserer at Rådet tidlig klarer å se de store talentene, men det er vanskelig å bedømme et forfatterskap etter to bøker, sier Aasprong som samtidig er nøye med å understreke at hun absolutt ikke vil ha en debatt som dreier seg om enkeltforfattere.


- Det er Anne B. Ragde-måten, mens jeg vil fokusere på tankegangen som ligger under. Hvorfor fornyes mangeårige stipend uten at det har kommet nye bøker i mellomtida? Da tror Rådet på storverkene som skal komme, og det er sånt jeg vil ha en debatt om.


- Men er det ikke nok stipender i omløp til at Rådet både kan satse på visse forfatterskap og drysse jevnt over resten?


- Det hadde vært fint om man klarte det, men jeg og flere andre har jo falt utenom, sier Aasprong som likevel insisterer på at hun er optimist med tanke på å få til en endring.


- Riktignok er det sterke og etablerte krefter som vil bevare systemet, men samtidig har jeg registrert at en del forfattere som har vært aktive i 10-15 år er mer ambivalente. Jeg vet at debatten går der ute.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.
Tirsdag 13. juni 2017
Kulturdepartementets nye forslag til endring i pensjonen ved Operaen i Oslo får hard medfart av solistene. – Det departementet foreslår, er kort og godt å stjele pengene våre, sier tillitsvalgt Henrik Engelsviken.
Mandag 12. juni 2017
Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan føre til at kilder ikke tør kontakte journalister med viktig informasjon, advarer Anine Kierulf ved Nasjonal ­institusjon for menneskerettigheter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk