Lørdag 16. april 2011
- Unikt gode ordninger
Middelmådige bøker ville blitt resultatet uten arbeidsstipend, mener Dag Solstad. Verken han eller Per Petterson kan se for seg bedre stipendsystem enn det norske.

- Alle betydelige norske forfattere vil nok svare at stipendene er være eller ikke være, sier Dag Solstad.


Forrige helg meldte Monica Aasprong seg ut av Forfatterforeningen i protest mot det hun mener er systematisk prioritering av visse forfatterskap i stipendtildelingene fra Det litterære råd. En oversikt utarbeidet av Klassekampen har vist at Det litterære råd siden 1999 har prioritert 20 forfatterskap på den måten.


Prioritering gir kvalitet


Dag Solstad var ikke med på oversikten i torsdagens Klassekampen, men han var en av forfatterne som i 2005 ble trukket fram av NRK Kulturnytt i en sak om stipendgjengangere. Solstad sier til Klassekampen at Rådet har gjort klokt i å tenke slik:


- Det ser man jo ved å studere hvilke forfattere som er på den lista.


- Noen foreslår at det bør være tak på antall år man mottar arbeidsstipend. Hva ville du ha gjort om du plutselig sto uten stipend, la oss si på slutten av 1980-tallet?


- Da måtte jeg finansiert forfatterskapet på andre måter, og resultatet hadde nok blitt noen middelmådige bøker. Det må bare foreslås andre ordninger, men dagens er den beste, mener Solstad.


- Bør Det litterære råd vurdere flere objektive kriterier før de deler ut stipendene, for eksempel at det er en viss fart på produksjonen?


- Noen mener vel det. Men dere kan jo spørre Kjell Askildsen hva han synes om et slikt forslag.


- Dnf er bra greier


Per Petterson er opptatt av å trekke fram Forfatterforeningens betydning:


- Jeg er overhodet ikke imot debatten som er starta nå, men inntrykket i media blir en svartmaling. Foreningas innsats opp gjennom årene gjør at vi er den nasjonen hvor forfatterne har de beste vilkårene, uten sammenlikning. Innkjøpsordningen er fenomenal og de kollektive avtalene gjør at royaltysatsene er høye og like for alle. Det er unikt, sier Petterson som også mener at stipendpolitikken er unik.


- Ingen har noe liknende. Foreninga jobber svært hardt for øke antallet og har brukt mye tid for å kjempe tilbake de vi har mista - for ikke lenge siden tok staten vekk ti stykker. De er tilbake nå. I utgangspunktet synes jeg debatter som dette bør holdes i foreninga, det er jo bare noen uker siden det var årsmøte. Ingen tok opp spørsmålet der. Selv om diskusjonen er viktig, må vi likevel ikke glemme at Den norske Forfatterforening rett og slett er bra greier, sier han.


Før Petterson fikk sitt internasjonale gjennombrudd, hadde han arbeidsstipend. Hans siste ble tildelt i 2005 og skulle løpe i fem år, men han sa det fra seg året etter fordi han så at «Ut og stjæle hester» ville gjøre det godt de kommende åra:


- Jeg skjønte at 2004 ikke kom til å bli et unntak, men at jeg heller kom til å ha en god inntekt også de nærmeste åra.


- Selv om du sa fra deg dette stipendet, er du en av forfatterne som har blitt prioritert av Det litterære råd de siste tiårene og blitt tildelt flere arbeidsstipender. Har dette vært en riktig strategi av Rådet?


- Hadde jeg ikke begynt å tjene penger fra 2004, ville jeg tatt imot stipendet, den saken er klar. Jeg hadde jo søkt. Noe av grunnlaget for politikken ligger jo hos staten og pengene som kommer derfra. De tenker helhetlig, de vil støtte og heve norsk litteratur, og gjør det blant annet gjennom stipender. Det er staten som stresser hardest det med litterær kvalitet, de ser ikke så mye på inntekt. De vil støtte hele forfatterskap. Dag Solstad, Kjell Askildsen, Jan Erik Vold, ikke sant? Dermed har dette blitt en del av Rådets mandat. Kanskje vi kunne se litt nøyere på Forfatterforeningens egne penger? Det kan vel diskuteres.


Forfatterforeningens juvel


Når det gjelder Det litterære råds oppgaver og sammensetning, er Petterson skeptisk til forandring.


- Noen har kalt Det litterære råd for Forfatterforeningens juvel, og jeg mener at det er en ordning man ikke må rote med. Den er veldig god. Praksisen må vi sjølsagt diskutere. Vi har både debattert kriteriene for medlemskap og situasjonen til de unge, og nå må vi ta denne debatten. Men det blir feil hvis vi mister råderetten over stipendene.


- Hva med forslaget om tak på antall år man mottar arbeidsstipend?


- Jeg er enig i at vi må diskutere hvordan flere av de som har falt utenfor, skal komme med. Men jeg tror ikke at en karantenetid er måten å frigjøre disse midlene på. Hadde jeg ikke hatt suksessen med «Ut og stjæle hester», ville jeg trengt det siste stipendet mitt. Og den boka er et særtilfelle. Så nei, jeg tror ikke det er noen god idé å sette tak på antall år man mottar stipend. Jeg er ikke bombesikker på hva vi skal gjøre i det hele tatt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk