Forfatterforeningen er en fagorganisasjon som ikke trenger å skamme seg over at vi taler skjønnlitterære forfatteres sak.

Det hevder forfatter Cornelius Jakhelln, som under Forfatterforeningens årsmøte i helga uttalte seg kritisk til kollegene Tor Obrestad og Espen Haavardsholms ønske om at Forfatterforeningen bør vurdere å åpne for noen få sakprosaforfattere som skriver bøker av høy litterær kvalitet.

En stridens kjerne

Forfatterforeningens opptakskrav har lenge vært en stridens kjerne - enten det er forfattere av populærlitteratur som ikke får innpass - eller, som nå, fordi de to sakprosaforfatterne Ivo de Figueiredo og Morten A. Strøksnes har fått avslag på sin søknad.

De to sakprosaforfatterne søkte medlemskap i Forfatterforeningen fordi de er forfattere på heltid og har høye litterære ambisjoner. De hevder dermed at de føler seg mer i slekt med en skjønnlitterær forfatter enn med en akademiker med fast jobb som skriver bøker på si. Forfatterforeningens medlemskapsparagraf sier heller ingenting om at det bare er skjønnlitterære forfatter som kan få opptak, påpekte de.

Søknaden utløste debatt, noe som fikk styret i Forfatterforeningen til å stille spørsmålet: Trenger vi å endre medlemskapsparagrafen vår - for å presisere at vi er en skjønnlitterær forening?

Nyskapende

Forfatternestor Obrestad foreslo derimot at forholdet mellom skjønnlitterære forfattere og fagbokforfattere skal utredes. Både han og Haavardsholm argumenterte med at mye nyskapende litteratur ligger i skjæringsfeltet mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Noe avtaleverket og de litterære støtteordningene ikke tar høyde for.

- Jeg stemte selv for Obrestads forslag. Jeg ser ikke noe galt i å behandle dette grundig. Men jeg reagerer på at en del diskusjoner under Forfatterforeningens årsmøter i så stor grad styres av ytre forhold.

- Hvordan da?

- Den tabloide medielogikken får for stor makt. Når opptakskravene er under debatt, blir Forfatterforeningen i mediene lett framstilt som gjerrig og elitistisk fordi vi ikke åpner foreningen for alle, sier Jakhelln.

Men Forfatterforeningen er også en fagorganisasjon, understreker han.

- Vi trenger ikke skamme oss over at vi verner om en avgrenset gruppes interesser, nemlig skjønnlitterære forfattere. Det er ingenting elitistisk over det. Det er sånn fagforeninger arbeider.

Må oppdateres

Når diskusjonen nå handler om hvorvidt «litterære» sakprosaforfattere skal få innpass, reagerer Jakhelln på at årsmøtet i Forfatterforeningen bruker så mye tid på noe som egentlig er sakprosaforfatternes fagorganisasjon, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), sitt problem.

- Hva mener du bør gjøres?

- Forfatterforeningens vedtekter er for generelle fordi de er fra en annen tid - fra den gang foreningen var åpen for alle typer forfattere, sier Jakhelln.

Med årene har mer spesialiserte medlemsorganisasjoner kommet til, for eksempel Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og NFF.

- Nå må vi ta konsekvensen av dette og oppdatere medlemskapsparagrafen. Forfatterforeningen er og skal forbli en organisasjon for skjønnlitterære forfattere. Så kan årsmøtet bruke tida på å diskutere mer relevante problemstillinger - som for eksempel hvilke inntekter vi skal ha av e-boksalget, sier Jakhelln.

Han presiserer at faglig utveksling mellom ulike typer forfattere er av det gode.

- Forfatterforeningen er bare ikke den rette arenaen. La oss opprette et forum der sakprosaistene og skjønnlitteratene kan møtes og diskutere litteratur. Vi har mye å lære av våre faglitterære kolleger, sier Jakhelln.