Da Libyas diktator Muammar al-Gaddafi holdt sin siste tale forrige uke til folket, så vi en langt roligere Gaddafi enn mannen vi desperat så kalle ut «alle de som elsker Gaddafi», for å overvinne «rottene» og gjenvinne gatene fra «terroristene».

- Det vi har sett i Libya er at sovende Al-Qaida-celler har våknet opp, og gått til aksjon. Hvis vi ikke bekjemper dem, vil vi oppleve et gigantisk Somalia i Libya, sa han forrige uke.

Somalia har blitt kjent som et kjerneområde for terrorister.

Uttalelser fra den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton til den amerikanske kongressen et par dager seinere, gikk mange hus forbi. De var overraskende like meldingen fra Gaddafi.

«En av våre største bekymring er at Libya blir et gigantisk Somalia.» «Vi vet at mange av Al-Qaida-aktivistene i Afghanistan og seinere i Irak, kom fra Libya og fra Øst-Libya, området som i dag er den såkalte frigjorte områder av Libya», sa hun til Kongressen på onsdag.

Comeback?

- Vestens interesser ligger hos de tyranniske regimene, inkludert Gaddafi. Enhver demokratisk utvikling i Midtøsten anses som truende av den politiske eliten i Vesten, sier Mohamed Soffar, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo, til Klassekampen.

Han mener at vestlige ledere taler med to tunger. En som «tilfredsstiller deres folkeopinion, som støtter demokratiet i Midtøsten» og en annen tunge som «bygger på etterretningskilder og som hevder at deres interesser ligger hos de sittende lederne, også Gaddafi».

Kan fratas legitimitet

- At Clinton, i likhet med Gaddafi, viser til Al-Qaida og til farene for et nytt Somalia, er et direkte budskap til ham om at USA ikke helt har tatt hånden av ham, sier han til Klassekampen.

Soffar ser derfor ikke vekk fra at vi kan se et mye sterkere comeback til Gaddafi og «verre blodbad i tiden som kommer».

- Det er allerede opprettet en overgangsregjering i Libya, og dersom det internasjonale samfunnet hadde ment alvor, ville de ha anerkjent den. Da ville Gadaffis legitimitet virkelig ha falt, sier han til Klassekampen.

Uklare meldinger

Søndag formiddag ble meldinger om at opprørerne var blitt presset tilbake, bekreftet. Søndag morgen meldte regjeringsstyrkene at de hadde gjenvunnet kontroll over Zawiyha, Misrata og Tabrouk. Det ble avvist av opprørerne. Noen timer seinere bekreftet opprørerne likevel at de måtte gi slipp på byen Bin Jawad, etter at regjeringsstyrkene til Muammar al-Gaddafi gikk til angrep mot byen søndag morgen.

Minst 14 skal være såret. Det kom også meldinger om at byen Ras Lanuf angripes fra lufta. Libyske opprørere strømmet søndag formiddag inn til byen i tungt bevæpnede biler. Det er uklart om det i skrivende stund pågår kamper i byen. Det er også kommet ubekreftede meldinger om at opprørerne har skutt ned et av regjeringsstyrkenes helikoptre.

I Tripoli skal det ha vært hørt kraftig skyting i bydelen al-Aziziya, men det er uklart hva som foregår der. Det har ikke lykkes Klassekampen å komme fram til avisens kilder i byen.

Vil innta Sirt

Kamal Mousa, lederen for evakueringsmyndighetene i overgangsmyndighetene, sier opprørerne holder stand.

- Det du ser er Gaddafis siste desperate åndedrag. Han forsøker å psyke ned opprørerne. Men opprørerne har allerede satt nesa mot Sirt, og vil ta over byen med Guds hjelp, sier han til Klassekampen over telefon fra Ben Ghazi.

Gaddafi har på sin side bedt om en internasjonal gransking av opptøyene i Libya og har invitert til en åpen gransking av FN eller Den afrikanske unionen.

- Jeg vil at de skal komme, og de skal få jobbe uten innblanding fra vår side, sa han til det franske tidsskriftet Le Journal du Dimanche.

Utenlandske styrker

Samtidig skrev London avisen The Sunday Times om at opprørere i Libya har tatt en gruppe britiske kommandosoldater til fange. Britene skal ha vært sikkerhetsstyrkene for en libysk diplomat som var på vei for å opprette kontakt med opprørerne i østlige deler av landet.

Opprørerne frykter at dette vil misbrukes fra Gadaffis side for å snu folkeopinionen mot opprørerne.

- De har nok rett i det. Den eneste riktige veien er å anerkjenne overgangsregjeringen, og deretter tilby dem en fredsbevarende styrke, som også inkluderer arabiske og afrikanske styrker, sier Soffar til Klassekampen.

- Det betinger imidlertid at det internasjonale samfunnet virkelig velger side. Slik det er i dag kan det se ut til at mange i vesten likevel ønsker Gaddafi av frykt for Somalia-scenarioet, som Clinton åpenbart frykter, sier Soffar til Klassekampen.