Mens Arbeiderpartiet kjemper innbitt for å hindre at Stortinget skal gå inn for veto mot det omstridte datalagringsdirektivet, skaper et helt annet EU-direktiv trøbbel internt i det største regjeringspartiet. EUs postdirektivet har nemlig utløst utbredt frykt og sterk motstand internt i Ap, hvor det til sammenlikning er temmelig bred enighet om datalagringsdirektivet. Dermed er det duket for het strid om postdirektivet på Ap-landsmøtet i april.

- Vi er redde for at tilbudet vi har i dag med likeverdige posttjenester over hele landet, skal blir borte med EUs postdirektiv. Det vil ramme distriktene hardt, sier Kjersti Stenseng, leder i Oppland Ap, ett av fylkeslagene som ønsker veto.

Hun får følge av Trond Seth, leder i Møre og Romsdal Ap.

- Det kan ikke bli slik at private skal tjene penger på posten i sentrale strøk, mens staten må subsidiere posten i distriktene. Dagens ordning, der alle betaler samme porto, er solidarisk, sier han.

Stenseng framhever at posttjenestene er viktige for å sikre sysselsetting og næringsliv i distriktene.

- Gode posttilbud trengs for næringslivets del. I dag har vi en enhetsporto som gjør at alle betaler like mye, uavhengig av hvor du bor. Det er et viktig prinsipp for oss. Det koster mer å bringe posten ut i enkelte deler av landet, men i dag subsidieres det av andre deler av landet, sier hun.

- Tror du at dere vinner flertall for forslaget på partiets landsmøte?

- Det tør jeg ikke spå om. Men jeg vet at mange frykter postdirektivet, og jeg håper vi får gjennomslag.

Siste i rekka

Postdirektivet regjeringen skal ta stilling til er det tredje i rekka fra EUs side. Fra før har to direktiver liberalisert postsektoren på all post over 50 gram. Nå er det brevposten på 50 gram og nedover som står for tur. Det er disse sendingene som står for brorparten av posten. En rekke utredninger, samt erfaringer fra andre land som har liberalisert postmarkedene, slår fast at det er primært postlevering i de store byene som vil tiltrekke seg nye markedsaktører. For Posten Norge vil konsekvensene kunne bli store, siden de er pålagt politisk å levere til hele landet, seks dager i uka, til samme pris.

Postansatte for veto

De postansattes fagforbund, Postkom, har i lengre tid jobbet for å stanse EUs postdirektiv. Odd Christian Øverland, leder i Postkom, er svært glad for engasjementet fra Ap-grasrota.

- Dette er lokalpolitikere som vil verne næringsliv og innbyggere mot konsekvensene av postdirektivet. I den posisjonen Ap er i nå, er det viktig at de diskuterer saken, og kommer fram til en klar anbefaling om reservering mot implementering. Mange flere enn de som nå har konkrete forslag har diskutert saken, og tatt standpunkt i den. Det ser vi også i meningsmålinger. Aps lokale tillitsvalgte ønsker klart at vi skal reservere oss, sier han til Klassekampen.

I tillegg til å kunne svekke posttjenestene i distriktene, frykter Postkom at liberaliseringen vil ramme de ansatte hardt. I andre land som har liberalisert posttjenestene, har ansettelsestryggheten gått ned, pensjonssystemene blitt svekket og lønningene gått til dels betydelig ned.

Frykter veto

I tillegg til de seks fylkeslagene som har krevd veto mot direktivet, har saken blitt fremmet av en rekke lokallag andre steder. I tre fylker, Hordaland, Telemark og Oslo, har fylkeslaget ikke ønsket å ta stilling for eller mot veto, men har i stedet framhevet at enhetsportoen og gode posttilbud over hele landet må sikres uavhengig av om direktivet blir innført.

Ett fylkeslag har gått hardt ut mot at Norge skal benytte reservasjonsretten, og det er Rogaland Ap.

- Vi vet at selv om vi har mulighet i EØS til å bruke reservasjonsretten, så er det et virkemiddel som trolig har en betydelig kostnad. Norge er et lite land, med en veldig åpen og eksportrettet økonomi. Mitt fylker er det mest eksportrettet av alle, og dermed avhengige av åpne markeder. Ingen vet sikkert hva som blir konsekvensene, men vi frykter at de blir omfattende, og har store skadevirkninger for arbeidsplasser og eksportindustri, sier fylkesleder Frode Berge til Klassekampen.

- EØS er tuftet på fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester. Det er viktig for Norge å ha god markedsadgang, og være en del av et system der ikke andre kan hindre import av våre varer. Vi er redde for mottiltak som rammer eksport av varer og tjenester fra Norge.

- Er dere redde for at hele EØS-avtalen skal ryke?

- Ikke nødvendigvis, men vi siden det er et så drastisk virkemiddel, frykter vi skadevirkningene. Den risikoen er ikke vi beredt til å ta.

Ikke redde

Trond Seth i Møre og Romsdal deler ikke Berges frykt.

- Nei, det er ikke vi bekymret for. Det vil begrense norske selskapers mulighet til å konkurrere på postmarkedet i EU, men det bekymrer ikke oss veldig mye, sier han.

Odd Christian Øverland i Postkom kaller Rogalands innvending for «skremselspropaganda».

- Det er en omskriving av at hele EØS-avtalen kommer i spill om vi reserverer oss mot et direktiv. Til nå har denne tanken gjort at vi blindt har godtatt alle direktiv fra EU. Det er til alt overmål et argument som ikke er reelt, sier han.

Han viser til at spørsmålet om konsekvenser av bruk av reservasjonsretten er utredet i to ulike jurdiske vurderinger, en på oppdrag fra Postkom, og en på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

- Det skal være proporsjonalitet i EUs reaksjon mot reservering, det er et prinsipp avtalen er tuftet på. Om det skulle komme en reaksjon på reservasjon her vil EU ekskludere den delen av EØS som omhandler postsektoren. De som har kompetanse på avtaleverket går tvert mot det Rogaland bruker som grunnlag for sin avvisning.

Strid i KrF

SV og Sp har allerede varslet at de ønsker veto mot direktivet. Om Ap lander på å si nei, er det dermed flertall for å bruke reservasjonsretten. I tillegg kan neifløyen få støtte fra KrF. Partiet skal ha landsmøte i slutten av april, og minst to fylkeslag - Hedmark og Troms, har fattet vedtak om at de ønsker veto mot direktivet.