Nyheter, nyheter, nyheter. Ifølge Dagbladets nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord er det resepten som ligger bak avisas snuoperasjon. For etter et opplagsfall som har vart siden 2004, har Dagbladet snudd trenden og hatt oppgang helt siden september.

- Der starten av fjoråret var ille med et opplagsfall på 15 prosent, er Dagbladet nå ei avis med selvtillit, framtidstro og optimisme, sier Beverfjord.

- Og nøkkelen har vært økt nyhetsfokus?

- Vi har blitt tydeligere på hva vi vil, tatt grep og klart å utnytte at avisa er bemannet med dyktige tabloidmakere som liker godt lagarbeid.

- Et godt eksempel på det siste, og som ble et slags vendepunkt, var tragedien da fire norske soldater ble drept i Afghanistan i juni. Alle slapp det de hadde i hendene sånn at 30 journalister jobbet sammen på tvers. Så du kan si at snuoperasjonen i Dagbladet har handlet om å være villig til å prioritere hardt, sette av ressurser og sørge for dyktig reportasjeledelse.

Mislykket kultursatsing

Ferske tall viser at Dagbladet har styrket sin stilling vis-à-vis VG på nett, avisa styrer mot et svært overskudd og opplaget har steget fem måneder på rad. Og selv om fredagens offentliggjøring av norske avisers opplagstall vil vise nedgang for Dagbladet for hele 2010, økte Dagbladets opplag med 7,5 prosent i januar.

Informerte kilder i og utenfor huset mener at endringen skjedde da den nyansatte sjefredaktøren Lars Helle forfremmet Alexandra Beverfjord til nyhetsredaktør i juni. Hun skal ha vært sentral i det å finne en tydelig profil som gjelder hele avisa og å få lagt interne konflikter død. Selv avviser hun dette med kledelig beskjedenhet.

- Det er virkelig ikke jeg som er forklaringen på endringen - jeg er en av mange tilretteleggere her - det er redaksjonen som har fått til disse resultatene, er hun nøye med å understreke, før hun forteller at avisas snuoperasjon har bakgrunn i omleggingen som fant sted i 2009.

- Da ville man at Dagbladet skulle bli en mer reindyrket kultur- og kommentaravis. Dette ble bejublet av veldig mange, bare ikke leserne. Derfor ble det satt ned en analysegruppe som jeg ledet.

- Og hva fant dere ut der?

- Er det greit at jeg tegner? sier hun og går opp til ei tavle på veggen i møterommet vi sitter i. Der tegner hun et diagram som plasserer VG- og Dagbladet-leserne kloss inntil hverandre.

- Forskjellen mellom VGs og Dagbladets lesere er kanskje at vi har litt flere lesere med høy utdanning, inntekt og kulturell kapital, men forskjellen er marginal. Også våre lesere er folk flest som er på jakt etter en tabloid kjerne der man forventer å finne nyheter, sport og underholdning. Kort fortalt viste analysene at Dagbladet hører hjemme i avisstativene der vi kun har én nabo: VG.

Anne Rimmen vs. Egypt

Hun peker på at januar var en veldig god nyhetsmåned for avisa. Forutenom store hendelser i Egypt og Tunisia, har Dagbladet lagt tungt på overgrepssaken i Gambia, avsløringen av vestlige og norske pedofile i Kambodsja og Alvdal-saken.

- Det er noen fellestrekk med disse sakene…?

- Ja, det handler om å ha hjerte for de svake. Dette skal Dagbladet være opptatt av, det er en del av avisas sosial profil. Akkurat nå har vi en serie om luselønn og i fjor hadde vi fokus på overgrep mot psykisk utviklingshemmede.

- Har vi nå fått en klar tabloidfordeling der dere satser på saker om de svakest stilte der VG leiter etter feiltrinn i regjeringen?

- Nei, jeg tror de to avisene er de som likner hverandre mest i Presse-Norge. Vi har akkurat samme målgruppe - enhver person som står foran avisstativene.

- Da passer det å spørre om lørdagens Dagbladet-forside: Etter at Egypt-opprøret toppet seg fredag med at Mubarak trakk seg, laget dere ei forside prydet av Anne Rimmen og hennes tanker om kroppsfokus. Hvor var nyhetsfokuset da?

- Dagbladet er blant de avisene i Norge som har satset desidert tyngst på Egypt, og vi har vært suverene på nett med Livestudio. Lørdag hadde Dagbladet henvisning på førstesiden og seks sider i avisa om Egypt og søndag hadde vi oppslag og stor dekning da også. Alle som har fulgt med i timen vet at Dagbladet har satset massivt på å dekke Egypt gjennom de siste ukene. Når det gjelder generell jobb med førstesida, så blir den styrt etter graden av fellessaker, egne avsløringer og den kommersielle miksen. Her er det svingninger fra dag til dag, noen dager treffer vi og andre dager ikke, sier Beverfjord.

Kultur som siderett

Om nedtoningen av Dagbladet som kulturavis sier hun at det handler om profilering, ikke om nedskjæringer.

- Kultur og kommentar er en viktig siderett, men hovedretten er nyheter, sier hun og går over til å kritisere de mange ekspertene som tidligere har sagt at Dagbladet må reindyrke kultur- og kommentarprofilen og ikke konkurrere med VG.

- Disse såkalte ekspertene har tatt utgangspunkt i en gruppe de har kalt Dagbladets kjernelesere, men realiteten er at dette har vært et innbilt grunnfjell. Disse ekspertene har synset i vei om hva Dagbladet bør gjøre uten tall eller analyser i bunn, og historien har jo vist at de har tatt feil. Leserne våre er som folk flest, som i resten av befolkningen er det også blant våre lesere flere som stemmer FrP enn det er som stemmer Sv.

- Avisa har ikke noe Klassekampen-segment i bunn og har aldri hatt det. Det var noen som sa at sportssidene burde ofres til fordel for mer kultur - det der er helt sprøtt.

- Så det er Anne Aasheim som er ansvarlig for miseren dere nå rydder opp i?

- Nei, hun gjorde en stor og viktig jobb innen organisasjonsutvikling. Og når det gjaldt å dreie avisa i retning av kultur og kommentar, var hun ikke alene om dette. Dette var noe de fleste mente var riktig.

- Har vi altså tatt feil når vi har tenkt på Dagbladet som ei kulturavis? Har dette kun vært en klisjé?

- Tar du en tur i arkivene her, vil du først og fremst se ei avis som er tabloid. Dagbladet har alltid hatt en fantastisk sterk posisjon som kultur- og debattavis i massemarkedet - den posisjonen eier vi fortsatt. Men å reindyrke kultur og debatt på bekostning av nyheter, er en dårlig idé.