Lørdag 12. februar 2011
Faller multikulturalismen?
Over hele Europa tar statsledere avstand fra tanken om det multikulturelle samfunnet. - Selv om det er helt logisk reaksjon, er det veldig farlig å lukke seg om seg selv, mener Iver B. Neumann.

- Mitt svar er klart ja, det er en fiasko.


Slik svarte Frankrikes president Nicolas Sarkozy da han under en direktesendt TV-sending torsdag kveld ble spurt om det flerkulturelle samfunnets rett til overlevelse.


Bevaringen av det spesifikt franske har vært en kampsak for Sarkozy siden han stilte til valg i 2007. «Jeg vil gjenreise æren til nasjonen og den nasjonale identitet. Jeg vil gi tilbake franskmennene stoltheten over å være franske», uttalte han til folket i sin tale etter valget. De neste fem årene skulle brukes til å gjenreise nasjonens stolthet, og noe av det første han gjorde, var å opprette en ny stilling som statsråd for nasjonal identitet.


- Forfeilet


I oktober 2010 fulgte Tysklands forbundskansler Angela Merkel etter med kritikk av multikulturalismen. Under det kristendemokratiske partiets kongress sa hun: «multikulturalismen sier at vi kan leve side om side og være lykkelige sånn. Det er et forfeilet syn». Uttalelsen vekket oppsikt langt utenfor landets grenser.


Det gjorde det også da Storbritannias statsminister David Cameron benyttet sikkerhetskonferansen i München forrige uke til å ta et endelig farvel med den britiske multikulturalismen. «Vi trenger en sterk nasjonal identitet», sa han, og fulgte opp med å love strengere tiltak mot framveksten av radikal islam.


Tilbake til det nasjonale


En naturlig reaksjon, mener Iver B. Neumann, som er statsviter og sosialantropolog, og forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.


- Gjennom hele 1990-tallet, og også etter det, har det vært et enormt fokus på globalisering. Når man får en utvikling utover, skjer det ofte også en utvikling innover, og det ser vi her. Som et motstykke mot globaliseringen begynner vi altså igjen å kretse rundt det nasjonale, sier han.


I forrige uke skrev Neumann og professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, en kronikk i Aftenposten hvor de hevdet at vi nordmenn er blitt mer og mer sentrerte om oss selv. Kronikken var basert på en rapport de to skrev på oppdrag fra Europautredningen, som slik navnet indikerer, skal utrede for Stortinget om Norges forhold til EU og EØS. De konkluderer med at selv om vi i Norge faktisk samhandler mer med Europa enn vi har gjort noen gang tidligere, både politisk og økonomisk, blir vår identitet i stadig større grad definert som noe særnorsk og helt for seg selv.


- Alle objektive indikatorer på europeisk integrasjon tilsier at vi er nærmere Europa enn vi noen gang har vært. Samtidig blir Europa mindre viktig i vår identitet. Dette er en utvikling som har pågått siden 1994, sier Neumann.


Egenfeiring


1994 var som vi alle husker det året vi stemte nei til norsk medlemskap i EU - og Lillehammer-OL ble arrangert.


- OL var en orgie i egenfeiring, med norrøne tegn her og vetter der. Også vikingene kom fram, etter å ha blitt gjemt bort siden 1940-årene, sier Neumann.


Allerede mens OL pågikk satt ved en anledning Neumanns kollega Thomas Hylland Eriksen i studio under NRKs kveldssending. Den da 32 år gamle sosialantropologen var svært skeptisk til nordmenns feiring av egen fortreffelighet, og pekte på den plutselige framveksten av tradisjonelle rekvisitaer som rallarhatten og vadmelsskjørtet. «Det føles litt som å være på karneval», sa han til Hallvard Flatland og det som framsto som et uforstående publikum.


Armlengdes avstand


I ettertid har Hylland Eriksen vedgått at hele Lillehammer-sirkuset var nokså «uskyldig moro». Men overfor Klassekampen sier Neumann at det siden den gang har gått nedover med nordmenns interese for Europa.


- Hvordan gir dette seg utslag, Neumann?


- Det handler blant annet om norske mediers utenriksdekning, som gjennomgående holder Europa på avstand. Det er veldig interessant.


- Men dette gjelder jo ikke bare Norge, skal vi tro statslederne i Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Hvordan forklarer du denne tendensen?


- Mange vil lukke seg om seg selv, og jeg tror det er viktig å forstå at dette skjer fordi folks identitet er utfordret. Jo mer den sosiale organiseringen endrer seg i form av at samfunnet blir åpnere og mer mangfolding, jo mer arbeid skal til for å holde på den samme identiteten som tidligere.


Bare tøv


- Hva er konsekvensene om denne tendensen fortsetter?


- Det er livsfarlig, fordi det vil bety at vi holder oss med et selvbilde som er svært annerledes enn virkeligheten. Vi er helt avhengig av kulturutvekslinger. Det blir viktigere og viktigere, men vi tviholder på det gamle. Jeg kan forstå reaksjonen - den er på sett og vis helt logisk - men vi er nødt til å åpne oss.


- Så du har ingen tro på at multikulturalismen har møtt sitt endelikt?


- Det er bare tøv. Som sosialt fenomen er multikulturalismen der allerede. Og om det du mener er multikulturalismen som ideologi, er jeg usikker på hvem du peker på. Det er forskjell på å feire multikulturalismen som et abstrakt ideal, og å snakke om en situasjon.


- Er det ikke like viktig å se på de historiske faktorene som på de nåværende sosiale faktorene når vi snakker om identitet?


- Hele grunnmaterialet for identiteten er historisk. Men de norske historiene om hvem vi er, redigeres sirlig. Det at nordmenn flest var helt avventende til situasjonen da den tyske invasjonen kom i 1940, er bare tatt ut av historien om det nasjonale. Jeg føler det er på sin plass å sitere Nietzsche, som sa at et «vi» ikke bare dannes ut fra det vi alle husker, men også ut fra det vi har blitt enige om å glemme.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.39
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk