Skillelinjer
- Europeiske statsledere - Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Storbritannias statsminister David Cameron og Frankrikes president Nicolas Sarkozy - har i tur og orden rykket ut og erklært «multikulturalismen» som mislykket og forfeilet. Vi er heller ikke tilhengere av «multikulturalisme», hvis man med det mener at kulturelle grupper skal leve side om side uten kontakt og uten ambisjoner om at alle, uansett hudfarge, politisk oppfatning, religiøs overbevisning eller kulturell bakgrunn, skal inngå i det fellesskapet som et samfunn er. Likevel har kapitalkreftene og arbeiderbevegelsen helt ulike svar på utfordringene det nye flerkulturelle samfunnet gir.
- For Sarkozy, Merkel og Cameron er oppgjøret med «multikulturalismen» forbundet med moralsk fordømming av ulike kulturelle praksiser og høylytte krav om skarpere lut og «hard kamp» mot holdninger i innvandrerbefolkningen. I enkelte høyreradikale og rasistiske miljøer vokser også ideene om at innvandrerne må ut. Men utfordringen i integreringspolitikken er ikke manglende fordømmelse, men manglende deltakelse fra alle lag i befolkningen, uansett bakgrunn og religiøs tro. Vi trenger altså ikke mer oppskjørtethet og fordømmelse, men mer deltakelse og debatt, og mer samrøre på tvers av frontlinjene, i et klima der grunnholdningen må være at alle er likeverdige samfunnsborgere og alle har noe å bidra med.
- Kapitalkreftenes svar på integreringsutfordringene står i motsetning til arbeiderbevegelsens, også fordi deler av høyresida ikke har noe mot at innvandrerbefolkningen blir en lavlønnet reservearmé med dårligere betingelser enn arbeidstakere for øvrig. For arbeiderbevegelsen og venstresida handler det derimot om å sikre like vilkår for alle og hindre sosial dumping. Den store trusselen mot integreringen er at vi får et eget lavtlønnet sjikt av fremmedkulturelle arbeidstakere, såkalte «working poor». Å hindre en slik utvikling er venstresida og arbeiderbevegelsens helt overordnete kampsak i integreringspolitikken og skaper en tydelig konfliktlinje i forhold til kapitalkreftene og høyresida. Det er fremdeles et høyre og et venstre i politikken.
