- Edvard Hoem har helt rett. Hvis NFF som fagforening ikke klarer å sikre gode vilkår for sakprosaforfatterne, vil de profesjonelle heltidsforfatterne forsvinne.

Det sier forfatter og kritiker Espen Søbye, også kjent som forfatteren av en av høstens mest omtalte og bejublede sakprosautgivelser, biografien om Johan Scharffenberg. Etter Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes i en kronikk i Aftenposten 25. januar meddelte at Den norske Forfatterforening (DnF) hadde avslått deres søknader om medlemskap, har debatten gått om sjenerøsitet og faglige krav i de skrivendes fagforeninger.

Smører tynt

Men Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes’ kronikk viser ikke bare manglende sjenerøsitet i Den norske Forfatterforening. Det handler også om at «Norsk faglitterær forfatterforening (NFF), med sine enorme ressurser, ikkje greier å vera fagforening for dei framstående sakprosaforfattarane som ønskjer å utvikle seg som heltids forfattarar», skrev Edvard Hoem i en kronikk i Klassekampen lørdag.

Søbye er enig med Hoem i at det er NFFs rolle som er det oppsiktsvekkende i denne saken. Han mener at det at Strøksnes og Figueiredo søkte medlemskap i en annen forening, virker som en fallitterklæring hva gjelder NFF.

- Norsk faglitterær forfatterforening har en politikk som går ut på å smøre midlene tynt utover slik at så mange som mulig skal få del i dem. Men i lang tid har en opposisjon innad i fagforeningen opponert mot ordningen, sier han, og fortsetter:

- Det er en riktig beskrivelse at NFF i dag ikke er noen forening for de som vil være heltids sakprosaforfattere. Men det er jo fordi medlemmene vil ha det sånn. Og grunnen til det, er at de fleste medlemmene er ansatte i forskingsinstitusjoner, på universiteter og høyskoler. De har allerede en grei lønn, og er medlem av en annen fagforening som tar seg av spørsmål som lønn og pensjon. NFF blir en ekstraforening for offentlig ansatte.

Elitisme

- Burde NFF bli en mer elitistisk fagforening, med færre medlemmer, høyere inntakskrav og midler fordelt på færre hoder?

- Jeg mener dagens ordning bør endres, fordi jeg er kritisk til at NFF ikke velger å gi langvarige og store stipender til folk som vil gjøre det til et yrke å skrive sakprosa. Mange av disse potensielle heltidsforfatterne er kvalifisert for jobber hvor de kan tjene 500.000 kroner i året. Om man da skal klare å rekruttere dem til å skrive sakprosalitteratur, er man avhengig av å ha skikkelige ordninger. I dag må de skaffe seg annen finansiering enn støtte fra det som skulle være deres opplagte finansieringskilde.

- NFF deler ut stipender for rundt regnet 50 millioner kroner i året. Får de nok igjen for pengene?

- Det er mulig å hevde at veldig mange av bøkene som skrives er uinteressante for et større publikum. Veldig ofte er det snakk om lærebøker av forskjellig slag. Det er jo gjerne konforme greier, og jeg lurer på om det ikke ville være fornuftig om produksjonen av disse ble finansiert på en annen måte.

I dag er kravet for å bli medlem i NFF at man har skrevet 100 sider kvalitetssikret sakprosa. Om Figueiredo og Strøksnes, og altså også Søbye, skal få gjennomslag for sitt syn, vil antallet mulige medlemmer sannsynligvis synke betraktelig. Søbye innrømmer at det å ha mange medlemmer også gir foreningen styrke.

- NFF er en rettighetsforening, og det å ha mange medlemmer er bra når man skal klage til departementet i ulike saker, sier han.

Trenger ingen pris

I desember kom leder i NFF, Jørgen Lorentzen, med et forslag om at det burde opprettes en egen pris for sakprosa. «NFF vil nå fremme for Bragekomiteen forslag om at det bør opprettes en egen pris for biografier. Vi vil også diskutere med Kritikerlaget om det skal opprettes en ny pris for sakprosa», skrev han i et innlegg i Dagbladet.

Latterlig, mener Søbye.

- Lorentzen anbefaler en 100 år gammel strategi. Sakprosaforfatterne trenger ikke mer paternalisme, men skikkelige arbeidsforhold. Lorentzens forslag går ut fra at de aller fleste medlemmene i NFF allerede har lønn og nok av penger, men at de kunne trenge litt mer ære. Men de som vil drive med sakprosaskriving på heltid er ikke interessert i ære - det er en ting de har nok av, sier han.