Stortingsrepresentant Martin Kolberg i Arbeiderpartiet mener den formidable velstandsveksten i Norge representerer venstresidas største utfordring.

- For første gang i norsk historie kan folk lene seg tilbake og si at de klarer seg uten fellesskapet. Dét er sosialdemokratiets hovedutfordring i dag. sier Kolberg til Klassekampen.

- For langt til høyre

Ifølge den tidligere partisekretæren er det denne mentalitetsendringen som gjør alliansen mellom Fremskrittspartiet og Høyre så truende.

- Venstresida har lagt til rette for stor økonomisk vekst og bygget opp en stor offentlig sektor til et punkt der innbyggerne mener de ikke trenger fellesskapet. Høyresidas framgangsmåte er å si at fellesskapet skal bevares, men at den såkalte friheten skal utvides, sier han.

- Sosialdemokratiets utfordring blir å kommunisere at fellesskapet er forutsetningen for den tryggheten og den individuelle friheten folk føler. Motsatsen er situasjonen i USA, der middelklassen mister friheten og blir satt under hardt press. Det er fordi fellesskapet er så svakt.

Venstresidas valgnederlag i Sverige og Storbritannia viser ifølge Kolberg sosialdemokratiets utsatte posisjon i Europa. Labours 13 år lange dominans av britisk politikk endte i mai, da konservative David Cameron overtok som statsminister. Fire måneder seinere gikk den norskinspirerte rødgrønne alliansen i Sverige på stortap i valget, da den borgerlige regjeringen sikret seg fire nye år.

- De rødgrønne i Sverige og Labour i Storbritannia gikk altfor langt til høyre i valgkampen. Venstresida var ikke lenger et alternativ for dem den skulle være et alternativ for, og resultatet ble at millioner av mennesker lot være å stemme. Det er et stort nederlag for det europeiske sosialdemokrati. Den store faren for nordisk sosialdemokrati er å bevege seg inn på høyresidas banehalvdel, sier Kolberg.

Blåblå vekst

Årets siste meningsmålinger forteller det meste om de rødgrønnes 2010: Regjeringen samler kun 36 prosent av velgerne.

Ved valg ville det gitt de tre partiene i regjeringen 64 representanter på Stortinget - like mange som Arbeiderpartiet har alene i dag.

Samtidig har Høyre og Frp hatt kraftig framgang. De siste måneders målinger gir stortingsflertall til den blåblå alliansen.

- I et demokratisk samfunn som er så materielt mettet som vårt fungerer en politisk jernlov som sier at pendelen svinger. Ønsket om å prøve noe nytt ligger der som en konstant utfordring for dem som har makten. Det forsterkes av at vi har kludret til en del saker, sier Kolberg.

- Det har blitt skapt et inntrykk av uryddighet, og det varierer fra sak til sak om inntrykket stemmer. Den indre uenigheten om datalagringsdirektivet, Mongstad, strømmastene i Hardanger, Sp-sakene, alt dette har skapt et uryddig inntrykk. Det er vårt ansvar.

Nye Høyre

Utfordringen fra Høyre er særlig alvorlig fordi kampen utspiller seg på det som tradisjonelt har vært Aps hjemmebane. Erna Solbergs uttalelse om at «Høyres sjel ligger i velferdspolitikken» oppsummerer et år der Høyre har tatt betydelige skritt mot sentrum. I 2010 har Høyre-politikerne snakket lite om lavere skatter og kutt i offentlige budsjetter, og mye om viktigheten av små sosiale forskjeller og å bevare den offentlig finansierte velferdsstaten.

- Egentlig er det en stor seier for norsk sosialdemokrati at høyresida aksepterer velferdsstaten fullt ut. Men høyresida tvinges ikke til å vise kortene sine. Siv Jensen har sagt at offentlige budsjetter skal kuttes kraftig, men mediene spør aldri hvor pengene skal tas fra. Med fingeren i været står hun bare og sier «byråkratiet!» Men for at utgiftene i offentlig sektor skal kunne bringes kraftig ned, er det helse, utdanning og omsorg som må blø, sier Kolberg.

Ap-toppen er helt uenig i at 2010 har vært et dårlig år for regjeringen.

- Vi har selvfølgelig utfordringer, men hovedbildet er at 2010 har vært et veldig godt år sett med venstresidas øyne. Sysselsettingen er høy, reallønnsveksten er høy, og vi oppnår store resultater innen helse og utdanning.

- Hellig allianse

En rekke betente saker har denne høsten satt de rødgrønnes oppslutning i distriktene på prøve. Både Hardanger-mastene, diskusjonen om tvungen kommunesammenslåing og lokalsykehussaken har ført til stor og synlig misnøye med regjeringens politikk.

I en spørre undersøkelse presentert av Nationen torsdag kommer det fram at 61,3 prosent av innbyggerne på Vestlandet ønsker regjeringsskifte.

- Kan dere virkelig være fornøyd etter alle distriktsopprørene?

- Distriktsopprør er en medieskapt uttrykk, en kvasiteori. Norsk politikk er, iallfall i europeisk sammenheng, ekstremt preget av distriktstenkning. Det viktigste for distriktene er kommunene, som har fått realinntektene økt med 50 milliarder kroner, og 40.000 nye stillinger under denne regjeringen. Det er unikt i Europa, sier Kolberg, som mener den rødgrønne regjeringen er langt mer distriktsvennlig enn de borgerlige partiene:

- Da Erna Solberg var kommunalminister drev hun en aktiv nedbygging av norske kommuner. På samme måte kommer det stadig forslag fra Høyre og Frp om å avvikle landbruksstøtten (omkring 20 mrd. kroner årlig, journ.anm.). Tenk hvilken katastrofe det hadde blitt for det vi her kaller distriktene! Vi nedvoterer forslagene hver gang de kommer tiden. For vi har en hellig politisk alliansen: fagbevegelsen, distriktene og den kollektive makt. Det er grunnlaget for hele regjeringsprosjektet.