Regjeringens instruks til helseforetakene for 2011 strammes nå opp.

Helse- og omsorgsdepartementet har i de såkalte oppdragsdokumentene til helseforetakene tatt inn nøkkelformuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned». I fjor fjernet departementet setningen om lokalsykehus fra dokumentene, et trekk som ble tolket som et signal til helseforetakene om at de kunne planlegge med sikte på nedleggelser.

Sp-jubel

Prinsippet om at ingen lokalsykehus skal legges ned var en viktig seier for Senterpartiet i regjeringsforhandlingene, og det skapte store protester fra partiet da setningen om lokalsykehusene ble fjernet fra instruksen for 2010.

- Det skulle bare mangle at dette viktige prinsippet gjøres eksplisitt i dokumentene, sier Sps Kjersti Toppe, som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Oppdragsdokumentene er ved siden av foretaksmøtene regjeringens viktigste virkemiddel for å styre de regionale helseforetakene.

- At lokalsykehus ikke skal legges ned er en stor og viktig del av regjeringens sykehuspolitikk. Derfor bør det være åpenbart at man understreker det i oppdragsdokumentene. Da formuleringen var fjernet i fjor, tolket helseforetakene det som et signal om at nedleggelser var mulig. Derfor reagerte jeg meget sterkt den gang, sier hun.

Formuleringen om lokalsykehusene ble gjentatt i oppdragsdokumentene for årene 2005-2009, de rødgrønnes fire første år i regjering. Endringen i 2010 kom noen måneder etter undertegningen av Soria Moria II, som i større grad enn den foregående regjeringserklæringen åpner for å legge ned tjenester ved enkelte lokalsykehus.

Statssekretær Robin Martin Kåss i Helse og omsorgsdepartementet avviser at endringen i oppdragsdokumentene innebærer et skifte i regjeringens prioriteringer.

- Oppdragsdokumentene er en av kanalene for å gi politiske signaler til helseforetakene. For ryddighetens skyld er det derfor best å understreke prinsippet om lokalsykehusene også her. Men dette er jo ikke nye nytt prinsipp, det har vært regjeringens klare politikk siden 2005 at lokalsykehus ikke skal legges ned, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Robin Martin Kåss.

Hardt presset

Når instruksen nå endres, skjer det etter flere uker med voldsomme protester mot den rødgrønne sykehuspolitikken.

Den voksende misnøyen mot regjeringens sykehuspolitikk ble særlig tydelig tidligere i desember, da Folkebevegelsen for lokalsykehusene busset hundrevis av demonstranter til Oslo. Bakgrunnen for protestene var forslag om å fjerne akuttfunksjoner og fødetilbud ved flere lokalsykehus - forslag som av mange regnes som de første skritt på veien mot nedleggelse.

Presset mot regjeringen har også gjort seg gjeldende på Stortinget, der samtlige partier unntatt Arbeiderpartiet nå går inn for å skrote den såkalte foretaksmodellen i helsepolitikken.

At regjeringen nå gir klar beskjed til helseforetakene om at lokalsykehusene fremdeles er fredet kan tyde på at demonstrantenes budskap har nådd fram.

- Usammenhengende

Helsepolitisk talskvinne i KrF, Laila Dåvøy, mener endringene i årets instruks viser at presset i sykehussaken har gått inn på regjeringen.

- Regjeringen har klart å skape så mye usikkerhet rundt lokalsykehusene, og prøver nå å rette opp noe av det, sier Dåvøy, som mener regjeringen har seg selv å takke for den pressede situasjonen:

- Jeg har flere ganger spurt hvordan regjeringen klarer å skape så mye usikkerhet om sykehusenes framtid når Soria Moria slår klart fast at lokalsykehus ikke skal legges ned. Men det er ikke så vanskelig å forstå når man ser spriket i kommunikasjonen i denne saken.

Hun mener usikkerheten skyldes at Stortinget har blitt marginalisert i sykehuspolitikken.

- Problemet er at beslutningene i altfor liten grad tas av de folkevalgte på Stortinget, og at det i stedet er byråkrater i foretakene som bestemmer. Det betyr at du ikke får noen åpen og grundig debatt, der alle kan komme med innspill, i forkant av beslutningene, sier hun.

Dåvøy mener endringen i oppdragsdokumentene er betegnende for en rødgrønn sykehuspolitikk preget av improvisering og mangel på politisk styring.

- Det er vondt å se på alle snuoperasjonene. Vi så det i Kristiansund, og vi ser det i denne saken. Problemet er at de rødgrønne ikke har noen helhetlig plan, men gir etter der presset er størst. Det blir litt tilfeldig hvor man går inn og tar grep. Da blir politikken usammenhengende og uforutsigbar. Og det er nettopp disse tingene som har gjort sykehussaken så vanskelig for regjeringen, avslutter hun.