Fra 1. desember ble arbeidet mot omskjæring gjort landsdekkende, ifølge et ferskt rundskriv fra Helse- og omsorgsdirektoratet. Det er tilbudet om samtale og frivillige underlivsundersøkelse til jenter med bakgrunn fra land hvor kjønnslemlestelse praktiseres som nå utvides.

Hittil har tilbudet kun vært i Drammen, Lier, og i de fire bydelene Grünerløkka, Stovner, Sagene og Bjerke i Oslo. De såkalte innfasingsenhetene satt alle i gang tilbudet i løpet av 2009 og 2010.

Få undersøkelser

Totalt har rundt 187 jenter i målgruppen fått tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Rundt 86 samtaler og seks underlivsundersøkelser er gjennomført blant jenter på 1. og 5. trinn i grunnskolen.

- Hvorfor gjøres et tilbud hvor bare seks jenter har latt seg undersøke landsdekkende?

- Holdningsskapende arbeid er viktig, og det er viktig at vi når målgruppene, sier Bente Moe i avdeling for minoritetshelse og rehabilitering i Helsedirektoratet til Klassekampen.

Hun mener de gjennom dette tilbudet kan fange opp nyankomne jenter og deres foreldre.

- Tilbudet gjøres landsdekkende for at alle i målgruppen skal få nødvendig helseopplysning og eventuelt helsehjelp, uavhengig av hvor de bor, sier Moe.

Og ifølge Moe har innsatsen effekt, på tross av det lave antallet undersøkelser.

- I handlingsplanperioden har bevisstheten om skadelige helsekonsekvenser av kjønnslemlestelse og viktigheten av å stoppe denne tradisjonen økt i de berørte gruppene. Arbeidet som foregår i disse miljøene er av stor betydning, sier hun.

Hvor de seks undersøkelsene har skjedd kan ikke Moe si noe om.

Kartlegging ikke poenget

Det er lite informasjon som samles inn om samtalene og undersøkelsene. Helsedirektoratet vet ikke om noen av disse undersøkelsene avdekket kjønnslemlestelse. Grunnen er ifølge direktoratet at poenget med tiltaket ikke er kartlegging av kjønnslemlestelse, og at resultatet av en slik undersøkelse er mellom lege og pasient, slik det er med alle andre undersøkelser i helsesektoren. Tallene kommer fra en rapportering fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet fra slutten av november. Et par nye tilfeller kan komme i tillegg, for rapporteringen er ikke fullstendig ennå.

Få tar tilbudet

- Vi ser at den kartlagte målgruppen er relativt liten. Disse seks stedene har tilbudt ca. 200 jenter samtale og undersøkelse. Rundt 60 prosent av disse har tatt imot samtale, sier avdelingsdirektør Bente Moe.

Erfaringen fra disse stedene viser at hvor mange som takker ja til tilbudet, varierer mellom ulike bydeler og kommuner. Moe kan ikke si noe om hva denne variasjonen kommer av.

- Vi kan bare konstatere at det varierer, sier Moe.

- Men at ca. 60 prosent jenter og deres foreldre tar imot tilbudet om samtale, er kjempebra i et forebyggingsperspektiv. Og at få lar seg undersøke, synes jeg er naturlig. Dette er et forebyggende tiltak, hvor samtale er det viktigste elementet, sier hun.

Registrerer ikke etnisitet

En undersøkelse vil bare vise om et inngrep allerede er skjedd, slik at jenta kan få nødvendig helsehjelp, presiserer Moe. Hva slags etnisitet som er mest vanlig blant jenter som har møtt til samtale eller blitt undersøkt, vet ikke Helsedirektoratet.

Det finnes ifølge Verdens helseorganisasjon tre typer omskjæring, vurdert ut fra inngrepets omfang. Omskjæring av jenter er ikke et krav i noen religion, og inngrepet skjer blant både muslimer, kristne og ikke-troende folkegrupper.

I løpet av de tre årene dagens handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011) har eksistert, har fylkesmennene fått midler til å drive kompetanseheving. På landsbasis har de fått to millioner kroner årlig til arbeidet, til sammen seks millioner kroner. I tillegg har de første bydelene og kommunene fått et oppstartstilskudd på til sammen ca. 1.2 millioner kroner, ifølge Helsedirektoratet.

Kompetanseheving

I mars i år hadde dagens handlingsplan mot kjønnslemlesting, nummer to i rekka, kostet 52,5 millioner kroner. Dette ifølge siste tilgjengelig halvårsrapporteringen til Barne- og likestillingsdepartementet, som har koordineringsansvaret for dette arbeidet.

- Kompetansehevingen har skjedd i regi av fylkesmenn i samarbeid med ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i de ulike delene av landet, og vi har også reist ut for å veilede om kjønnslemlestelse, sier Moe.