Fagbevegelsen har de siste årene aktivt benyttet såkalt allmenngjøring av tariffavtaler som virkemiddel mot underbetaling. Det innebærer at lønnsvilkårene i en tariffavtale blir gjort gjeldende også på arbeidsplasser uten tariffavtale.

Men mandag vedtok tariffnemnda å fjerne allmenngjøring på to områder: For dem som jobber på petroleumsanlegg på land, og for elektrikere i byggebransjen. Der vil det fra nå av ikke lenger være minstelønnssatser.

- Sosial dumping vil øke i våre områder. Allmenngjøringsinstituttet er veldig svekket med dette vedtaket, sier leder i El og IT Forbundet Hans O. Felix til Klassekampen.

LO alene

Tariffnemnda oppnevnes av regjeringen, og er sammensatt av en representant for LO, en fra NHO, og tre uavhengige representanter, og ledes av Håvard Holm i Borgarting lagmannsrett. Oppgaven til nemnda er å vurdere krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Det er et krav i loven at det er «dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke».

Men allmenngjøring er ikke evigvarende. Nemnda tar jevnlig opp allmenngjøringsvedtak til ny vurdering. Mandag var det fire allmenngjorte områder som var til vurdering. I to av dem, byggebransjen og verftsindustrien, ble allmenngjøringen videreført. Men for elektrikerne i byggenæringen i Oslo, og landbaserte petroleumsanlegg, var det kun LOs ene representant i utvalget som ville videreføre allmenngjøringen.

Strenge krav

LOs forhandlingsleder Knut Bodding uttalte i går til fagbladet Magasinett at vedtaket var et «tilbakeslag i kampen mot sosial dumping».

- Jeg er redd for at den gamle vill vest-kulturen som var ute på anleggene kommer tilbake. Dette er sterkt beklagelig, sa Bodding.

Hans O. Felix i El og IT Forbundet mener kravene til dokumentasjon har blitt alt for strenge.

- Intensjonen med loven var at allmenngjøring skulle demme opp for sosial dumping. Men når man lager så strenge kriterier som man nå gjør, og ikke kan akseptere dokumentasjonen som framføres, som etter vårt skjønn er god nok, legger man lista altfor høyt. Det betyr at useriøse aktører har et større spillerom enn det som var intensjonene med loven, sier han.

Hos Næringslivets Hovedorganisasjon er stemningen en annen.

- Vi synes det er en riktig avgjørelse. Den viser at lovgivernes ønsker følges opp, sier direktør i NHOs arbeidsrettsavdeling Nina Melsom.

- Men fagbevegelsen sier de mener dette vil åpne for sosial dumping?

- Det er en bekymring som er unødvendig. Bransjen har selv fokus på å ha ryddige og ordentlige forhold. Skulle det vise seg at det blir uryddige forhold, kan man dessuten begjære allmenngjøring på nytt.

Hun mener at tariffnemndas vedtak skyldes at det ikke er dokumentert behov for fortsatt allmenngjøring i disse områdene.

- Da er det riktig å oppheve allmenngjøringen. Allmenngjøringsloven er et redskap som kan tas i bruk, men da må det være dokumentert. Det er lovgivers intensjon at det ikke skal være evigvarende.

Vil fjerne krav

Det er Fellesforbundet som organiserer ansatte ved de landbaserte petroleumsanleggene, og som i sin tid ønsket allmenngjøring. Steinar Karlsen, hovedkasserer i Fellesforbundet, ser vedtaket om oppheving av allmenngjøring som et tilbakeslag.

- Dette gjør det vanskeligere å sikre utenlandsk arbeidskraft ei anstendig lønn, sier han.

- NHO sier til oss at det er sterkt fokus på ryddige forhold ved disse anleggene, og at dere bekymrer dere unødig?

- Det var nå en årsak til at det ble allmenngjort tidligere. Det var dokumentert sosial dumping. Det var folk som jobbet der på dårlige vilkår. Samtidig er lovens formål også å hindre konkurransevridning til ulempe for norske arbeidsfolk. Det burde også NHO tenke gjennom.

Hans O. Felix mener avgjørelsene må føre til endringer i reglene.

- Myndighetenes lovgivning er ikke sterk nok. Vi vil ta opp krav om å fjerne dokumentasjonskravet i LO. Det viser seg at nemnda legger lista altfor høyt, og ødelegger intensjonene med loven, sier han.

Organisering viktigst

Det er et krav Steinar Karlsen og Fellesforbundet ikke er klare for å støtte med det første.

- Det er mulig at kravet er for strengt, og at noe må gjøres. Men det som hadde vært best hadde vært å få enighet med arbeidsgiverne om at det trengs allmenngjøring. Det ligger flere veier til Roma her.

- Hva vil dere gjøre?

- Det som er viktig er å få organisert folkene, og tegne tariffavtaler. Vi vet det er vanskelig, men vår jobb er å organisere og framforhandle gode avtaler. Det kan vi ikke slippe av syne selv om vi har midlertidige ordninger som allmenngjøring.