Informert
- USAs daværende ambassadør i Oslo, Benson K. Whitney, rapporterte hjem om at den såkalte månelandingen på Mongstad var utsatt allerede i 2008. Det kommer fram i Wikileaks-dokumenter Bergens Tidende og Aftenposten har tilgang på. Gasskraftverket på Mongstad skulle etter planen renses for CO2 fra 2014, og skulle være «vår tids månelanding», ifølge statsminister Jens Stoltenberg. Først i sommer ble det offentlig kjent at renseanlegget ikke vil stå ferdig før tidligst i 2018. Fram til da har regjeringen stått fast på at rensestart skulle være i 2014. USAs ambassadør var altså bedre informert enn den norske regjeringen, eller i hvert fall i større grad villig til å videreformidle informasjonen han satt på.
- Whitneys kilder var ingen ringere enn direktørsjiktet i StatoilHydro, som overfor ham tok sterkt avstand fra egen regjerings offentlige uttalelser om rensestart. Statoil-direktørene holdt på sin side fast på at rensing bare ville bli iverksatt dersom det var «forretningsmessig fornuftig». Det skulle vise seg at de fikk rett. Situasjonen i dag er den av selve beslutningen om en framtidig investering vil falle i 2014. Dette utfallet var riktignok spådd av enkelte av pessimistene innen politikk og miljøbevegelse også før i sommer. Men de hadde ikke den samme tilgang på Statoil-toppenes synspunkter som USAs forlengede arm i Norge.
- Gårsdagens avsløring går inn i samme mønster som andre Wikileaks-avsløringer om norske forhold de siste ukene, og viser at USAs ambassade har tilgang på detaljert og til dels sensitiv informasjon om norske forhold. Ambassadens kilder tilhører toppsjiktet i offentlig forvaltning, som når embetsmenn på departementsnivå har informert om regjeringsinterne prosesser, og, som i Statoil-saken, ledelsen i statseide bedrifter. I gårsdagens Dagsavisen uttaler tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik seg om lekkasjer som har skjedd under hans tid som regjeringssjef. Han mener lekkasjene er uakseptable og at retningslinjene må skjerpes. Det er det lett å være enig i. Det er uholdbart at USA har bedre tilgang på informasjon om prosessene som styrer dagens Norge enn det norske folk og Stortinget.
