Maria var en møy så rein

Kyrie eleison

Eller var hun det?

Nå er det avgjort. «Jomfru» blir til «ung jente» i den nye oversettelsen av Gamle testamentet. Den endelige beslutningen ble fattet av Det Norske Bibelselskap forrige uke.

Jomfruspørsmålet

Ordvalget har skapt debatt langt inn de kristne rekker. De mer konservative frykter jomfrukutt, mens Det Norske Bibelselskap kan berolige alle med at Maria fortsatt har møydommen intakt, i hvert fall i Det nye testamentet.

- Mange frykter at oversettelsen vil svekke jomfruspørsmålet omkring Maria. Det oppfattes som et ideologisk valg, sier Karl Johan Hallaråker, tidligere generalsekretær i Indremisjonsforbundet.

Han taler på vegne av flere konservative kristne med bedehus- og frikirkebakgrunn.

- Rent språklig kan oversettelsen forsvares, men noen teologisk begrunnelse for valget, ser jeg ikke.

Hallaråker har sittet i en kirkelig rådgivningsgruppe for den nye oversettelsen, og har ellers stor tillit til arbeidet som er gjort. Men han frykter nå at flere kristne vil holde seg til andre bibelutgaver.

Hallaråker får støtte fra resten av Indremisjonsforbundet.

- Det er en lang tradisjon at Maria omtales som jomfru, hvorfor skal vi bryte denne, spør undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg.

Feiloversettelse

Oversettelsen skaper tvil. Hva vil skje med jomfrufødselen, det viktige kristne dogmet? Kan vi fortsatt tro på den?

- Det er dette noen blir urolige for. Men Det nye testamentet seier klart og tydelig at Maria, Jesu mor, er og blir jomfru. Det kommer ikke til å bli aktuelt å bruke annet enn jomfru-ordet her, forteller amanuensis og forsker Marta Høyland Lavik fra Bibelselskapets oversettelsesutvalg.

Det er verset hos Messias-profetien Jesaja (7, 14) i Det gamle testamente som skaper hodebry. Profeten forutsier her jomfrufødselen mange hundre år før Jesu fødsel. I dagens bibel heter det «Se, en jomfru skal bli med barn». Nå vil oversetterne bytte ut jomfru med «den unge jenta».

Forklaringen ligger i en feiloversettelse år tilbake. Da Det gamle testamente ble oversatt til gresk, som den gang var verdensspråket, ble det hebraiske ordet for «ung jente/kvinne» oversatt med «jomfru».

- Det har forplantet seg i norske bibeloversettelser, og skapt en tradisjon for jomfrubegrepet. Vi har valgt å finne ord og uttrykk på norsk som ligger tett opp til den hebraiske teksten til Det gamle testamente, sier Høyland Lavik.

Målet med den nye oversettelsen er å være i størst mulig grad er i samsvar med grunnspråket Det gamle testamente ble skrevet på. Høyland Lavik tar debatten med den største ro.

- All oversettelse er tolkning, og til ulike tider treffer man ulike valg når det gjelder oversettelse, slik har det alltid vært.

Vanlig å være jomfru

- Tradisjonelt har kristne lest Jesaja i sammenheng med Det nye testamentet. Hendelsen leses som en profeti om at Jesus skal komme. Men Jesaja handler faktisk isolert sett ikke om Maria, Jesu mor, sier Høyland Løvik.

- Dette verset hører til i en tekst som er flere hundre år eldre enn juleevangeliet. Sannsynligvis var den unge jenta det er fortalt om i Jesaja-verset, jomfru. Det var nok vanlig på 700-tallet f.Kr at unge jenter var det helt til de fikk en mann. Men ordet som ble brukt om henne - almah - var altså det vanlige ordet på hebraisk for ung jente.

- Derfor tenkte Bibelselskapet at vi kan oversette det ordet som faktisk står på hebraisk, og så forklare i fotnoten at det er en lang tradisjon innen kristendommen for å tenke om denne jenta at hun peker fram mot jomfru Maria i Det nye testamentet.

En annen kvinne?

Bibeloversetter Anders Aschim sier at Jesaija-teksten også kan leses politisk.

Kongen i Juda ble den gang formanet til å stole mer på Gud enn å inngå i en politisk allianse med Syria og Israel mot samtidas mektige imperium Assyria. Kongen fikk da et tegn for å følge Gud. Tegnet var at en ung kvinne skulle bli med barn å føde en sønn.

- Oversettelsen bør åpne for den tolkningsmuligheten at teksten har handlet om en annen kvinne før den begynte å handle om jomfru Maria, sier Aschim.

Flere oversettelser i omløp

I Danmark og Sverige har de for lengst tatt inn oversettelsen «den unge kvinnen». I Sverige ble det gjort allerede i 1917. Det er ikke første gang konservative kristne raser mot Det Norske Bibelselskap. Reaksjonene var så sterke da den siste bibelutgaven kom i 1978, at selskapet Norsk Bibel ble opprettet. I 1988 kom den alternative oversettelsen. Striden handlet i stor grad om hvilket oversettelsesprinsipp som skulle ligge til grunn.

- På 1970-tallet la oversetterne vekt på at budskapet skulle være pedagogisk og forståelig. Det var viktigere å gjengi meningen i teksten enn å oversette ord for ord. I den nye utgaven har vi tatt et skritt tilbake i retning av en mer tradisjonell oversettelse, sier Aschim.

 Til sammenlikning med andre land har Norge få alternative bibelutgaver.

- Det har lenge vært konkurranse i bibelmarkedet. Det er flere oversettelser som er i bruk, sier Høyland Lavik.