Pinlig
- WikiLeaks-avsløringene av den amerikanske ambassadens rapportering til Washington fra Oslo gir et innblikk i hvordan USAs utsendte diplomater ser på politikere og politikk i et annet land. Blant punktene den amerikanske ambassaden fant å kritisere i korrespondansen med Washington er for eksempel de etiske retningslinjene for Oljefondet, tilbaketrekkingen fra Irak, motstanden mot rakettskjoldet, initiativet for å forby klasevåpen og dialogen med Hamas. Ethvert avvik fra amerikansk politikk blir mistenkeliggjort, og «forklaringen» til at slike abnormiteter kan skje, finner man som regel i dumme, feige og selvhøytidelige politikere.
- Et politisk klima der stormakter slår ned på ethvert tilløp til nasjonal selvstendighet i klientnasjonen, minner oss om den kalde krigens mentalitet. Enten er du med oss, eller så er du med fienden, er fremdeles credoet. I seg selv er ikke denne typen stormaktsholdninger et problem, problemet oppstår når politikere eller embetsmenn i småstaten ukritisk overtar stormaktens oppfatninger i det hjemlige miljøet, slik de pipler ut i form av rykter og karakteristikker fra ambassader, forsvarsstaber eller etterretningstjenester. I notatene fra den amerikanske ambassaden kjenner vi igjen lukta fra hvordan Haakon Lie og hans drabanter, etter å bli «informert» av amerikanerne, terroriserte dem som våget seg på en mer uavhengig og kritisk linje.
- Når Høyre og Frp etter WikiLeaks-avsløringene velger å vise seg som amerikanske etterplaprere, ikke bare i samtaler med amerikansk ambassadepersonell, men også i full offentlighet, er det forstemmende, men også oppklarende. I Stortinget denne uka valgte den borgerlige opposisjonen å ta de amerikanske ambassaderapportene for pålydende, og Høyre-leder Erna Solberg foreslo like så godt en ekstern gjennomgang av PST, basert på den amerikanske ambassadens påstander om at PST ikke tok kampen mot terror alvorlig nok. Det er både pinlig og en fare for rikets sikkerhet når det fra Stortingets talerstol gis så åpenhjertige signaler om at vi har politikere som nærmest for enhver pris er villig til å gjøre politikken til stormakten - alliert eller ikke - til sin egen.
