- Vi har bare lyst å sette i gang, og vi jobber nå for harde livet for å kunne gi et enda bedre tilbud. Men det er bokhandlene og forlagene som bestemmer når det settes i gang, sier Edmund Austigard.

Han er administrerende direktør for Den norske Bokdatabasen, der opplysninger om norske bøker er tilgjengelig for å søkes opp, bestilles og gjøres tilgjengelig for salg.

Men de siste årene har Bokdatabasen også vært stedet der bokbransjens fellessatsing om en digital distribusjonssentral for e-bøker har blitt utviklet.

Når Austigard snakker om å sette i gang, er det derfor å legge til rette for det norske e-boksalget han har i tankene.

Vil sikre norsk språk

I lokalet til Bokdatabasen er det imidlertid mest papirbøker å se, men Austigard geleider Klassekampen inn på et møterom hvor han på en storskjerm viser oss det de håper blir nyvinningen som e-bokkjøperne vil forholde seg til. Og tilbudet skal bli motsvaret til det gigantene Apple og Amazon driver på med: Applikasjonen Bokskya.

- Der de store utenlandske vil ha så mye kontroll som mulig og knytter løsningene sine til bestemt hardware, Kindle og iPhone/iPad, som igjen knyttes til egne e-bokhandler, Amazon og iBooks, tror vi på åpenhet for å sikre det norske språkområdet, sier Austigard.

Bokskya vil være knyttet til en rekke norske nettbokhandler og på sikt også bibliotek. Kundene vil fritt velge sin nettbokhandel, logge på, eller opprette sin egen konto når man handler. Alle kjøpte, og i framtida lånte, e-bøker blir tilgjengelige i kundens eget digitale bibliotek. De vil få tilgang fra både pc, lesebrett og smarttelefon. Når bøkene er kjøpt, er de også tilgjengelige når kunden ikke er tilknyttet nettet.

- Det viktige er at bokbransjen sikres adgang til markedet på friest mulig basis, sier Austigard, og sier at i motsetning til utlandet drar man her nytte av det store nettverket den norske bokbransjen egentlig er.

- Dermed kan vi presentere leserne for en kraftpakke.

Avviser lukkethet

Bokdatabasene er eid av bokkonsernene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug og deres distribusjonskanaler og bokhandlerkjeder, i tillegg til at også bokhandlene Thanke Retail/Libris, Haugenbok, Unipa, Fri Bokhandel og Notabene har små eierandeler. Men i store trekk er det de tre store bokkonsernene som kontrollerer Bokdatabasen.

Det gjorde at småforlegger og bransjeveteran Ivar Tronsmo i Klassekampen forrige uke sa at han tvilte på at de store forlagene vil la de mindre nettbokhandlene få tilgang til Bokdatabasen. Men dette avviser Austigard.

- Alle Bokdatabasens tjenester er åpne for alle på like vilkår. Men for å få tilgang må man betale en fast månedlig avgift. Systemet er omtrent det samme som med papirbøker og distribusjonen der.

- Men vil de store forlagshusene la andre bokhandler bli med på dette siden en så stor del av dere forretningsdrift nettopp er å selge bøker gjennom sine store bokhandlerkjeder?

- Jeg tror neppe at kundene vil ha det lukket. Dessuten ønsker vel forlagene at bøkene deres skal selges, og det tilsier åpenhet.

Digitalbok.no: - Udramatisk

Så åpent var det ikke for to uker siden da Cappelen Damm plutselig lanserte sitt e-boktilbud digitalbok.no. Men Edmund Austigard mener at den lanseringen ikke var spesielt dramatisk.

- For det første har Cappelen Damm lenge solgt e-bøker på digitalbok.no - det nye var de nye titlene. Dessuten er Cappelen Damm en av våre eiere, og jeg føler meg helt trygg når Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm sier at det er Bokdatabasen som skal bli det viktige virkemidlet i kampen mot de utenlandske gigantene.

Austigard vil heller ikke mene noe om prisnivået Cappelen Damm la seg på.

- Slike ting trenger heldigvis ikke vi ta stilling til. Vi skal utvikle teknologien og bygge kompetanse - sørge for at kunden får tilgang til norske bøker. Innhold og pris er det forlagene som må ta seg av.

Må være visjonære

Bokdatabasen har vært klar for bruk siden 30. november i fjor, og 1. april neste år vil de nye løsningene være klare, lover Austigard. Men enn så lenge inneholder Bokdatabasen kun 250 titler. Austigard har imidlertid et stort, hårete mål:

- 100.000 norske e-bøker bør være mulig. Det betyr at alle typer backlist-bøker må inn i basen. Noe som blir dyrt.

For der nye titler etter hvert skal kunne legges direkte inn, stiller det seg annerledes med gamle bøker som må skannes side for side. Nasjonalbiblioteket har digitalisert 50.000 titler, men det er ikke i e-bokvennlig format. Dette håper Austigard man kan gjøre noe med.

- Det er den norske bokskatten dette er snakk om. Dersom vi tror at framtidas lesere skal forholde seg til e-bøker, må det meste være tilgjengelig. Så visjonær må vi være.

- Men da må dere ha Nasjonalbiblioteket med på laget …?

- Ja, de er jo allerede i gang. Men her er det flere utfordringer, for dersom Nasjonalbiblioteket gjør det, må det bety fri tilgjengelighet og dermed må forlagene og Nasjonalbiblioteket finne kompensasjonsordninger og noen bruksbetingelser. Dessuten vil det være en omfattende jobb rent fysisk, som trolig vil koste opp mot 300 millioner kroner, sier han.

Taust fra regjeringshold

Austigard vil derfor ha Kulturdepartementet på banen. For så langt mener han at regjeringens politikk på området har vært slapp.

- Hvordan ivareta språket i den digitale overgangen er den viktigste kulturkampen i vår levetid. Men til tross for det og til tross for at det har gått halvannet år siden Trond Giske la fram språkmeldingen, hører vi ingen ting fra Kulturdepartementet. Her må det norske folk kunne kreve tydelighet, sier han.

- Hva burde de konkret ha gjort?

- De burde sagt noe om hvordan bokskatten kan digitaliseres og gjøres tilgjengelig som e-bok, og det handler også om hvordan møte de digitale utfordringene knyttet til utdanning - om hvordan studentene skal kunne forholde seg til en norskspråklig digital virkelighet.

- Dette sier regjeringen ingen ting om - det er skuffende.