USA har arbeidet aktivt for å splitte latinamerikanske venstreregjeringer for å isolere Venezuelas president Hugo Chávez fra potensielle allierte. Dette har forekommet både under Bush- og den nåværende Obama-administrasjonen.

Til tross for at USAs ambassadør i Honduras definerte avsettelsen av Honduras’ Chávez-allierte president i fjor som et «militærkupp», har utenriksminister Hillary Clinton siden jobbet for internasjonal anerkjennelse av kuppregimet. I tillegg har Clinton bedt om sensitive opplysninger om den mentale helsen til Argentinas president Cristina Fernández de Kirchner.

Dette framgår av dokumenter frigitt av varslerorganisasjonen WikiLeaks.

Fiende nummer én

Det var den spanske avisa El País som mandag slo opp at USA har «flørtet med latinamerikanske regjeringer for å isolere Chávez». I 2005 definerte USAs utenriksminister Condoleezza Rice Chávez som fiende nummer én i Latin-Amerika, og den amerikanske etterretningstjenesten har siden fulgt opp med å kalle ham «den største sikkerhetstrusselen på den vestlige halvkule».

Ett av de lekkede dokumentene viser til en samtale i 2005 mellom USAs ambassadør i Brasil, John Danilovich, og vertslandets sikkerhetsminister, General Jorge Armando Felix. Etter en lunsj mellom de to forklarte den amerikanske ambassadøren at Chávez «ødela for Brasils innsats for å innta en ledende økonomisk og politisk rolle i Sør-Amerika». Daværende president Lula da Silva var åpent alliert med Chávez og Venezuela.

Det har siden 2005 vært USAs offisielle retorikk å skille mellom «moderate» og «autoritære» ledere på Latin-Amerikas venstreside, med henholdsvis Lula og Chávez som de fremste eksemplene for de to gruppene.

Mislykket flørt

Ifølge den amerikanske ambassadøren i Brasilia svarte den brasilianske sikkerhetsministeren unnvikende på beskyldningene om at Chávez «ødela» for Brasil. «Felix sa at enten man er tilhenger eller motstandet av Chávez, så har han uansett blitt en viktig virkelighet i Latin-Amerika,» skriver han i dokumentet.

Lulas regjering har i ettertid stått ved sin allianse med Chávez. Brasil og Venezuela har gjennomført flere store felles infrastrukturprosjekter, og har begge vært pådrivere for latinamerikansk samling. Ifølge Wall Street Journal er det derimot USAs forhold til Brasil som har blitt «stadig verre» i perioden USAs myndigheter har forsøkt å splitte Brasil og Venezuela.

Blant de latinamerikanske regjeringene som har reagert på lekkasjen er Uruguay.

- Vi er veldig gode venner av Chávez og kommer til å fortsette å være det, uttalte landets utenriksminister Luís Almagro til lokale medier.

Uruguay har de siste årene inngått flere samarbeidsavtaler med Venezuela.

Også Evo Morales’ regjering i Bolivia har reagert på det som har kommet fram om USAs metoder i Latin-Amerika. Både Chávez og Morales høstet skarp kritikk i internasjonale medier for å utvise USAs ambassadører i de to landene i 2008 etter avsløringer om spionasje og undergravende virksomhet.

Visste alt om kupp

Ifølge El País framgår det også i dokumentene at USAs ambassadør i Honduras, Hugo Llorens, anså avsettingen av den lovlig valgte presidenten Manuel Zelaya i juni 2009 som et militærkupp.

Ifølge ambassadøren var det «ikke grunnlag» for påstandene om at Zelaya brøt grunnloven da han forsøkte å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om muligheten for å utarbeide ny og mer demokratisk grunnlov med større vekt på sosiale rettigheter.

I ettertid har USAs posisjon vært å legge press på Latin-Amerika for å anerkjenne den nye presidenten Porfirio Lobo, som fikk makten gjennom et valg arrangert av militærkuppregimet.

I de lekkede dokumentene kommer det også fram at utenriksminister Clinton ba sine diplomater kartlegge eventuelle mentale helseproblemer og svakheter hos Argentinas president Cristina Fernández de Kirchner.

«Hvordan håndterer [hun] nervene sine? Hvordan blir hennes atferd i forhold til rådgivere og beslutningsprosesser? Tar hun noen nervemedisiner?» er blant de intime opplysningene USAs diplomater i Argentina ble bedt om å skaffe i et dokument datert 31. desember 2009.

Argentina har de siste årene blitt en av Venezuelas viktigste allierte i Latin-Amerika, og arbeider sammen med regjeringene i Brasil, Uruguay og Paraguay for å innlemme Venezuela i det søramerikanske handelssamarbeidet Mercosur.

4155 Caracas-dokumenter

Ifølge Nikolas Kozloff ved den liberale tenketanken Council on Hemispheric Affairs i Washington DC, fortsetter USA sin tradisjonelle politikk med å undergrave progressive regjeringer i Latin-Amerika også under Obama-administrasjonen.

«I altfor lang tid har USAs befolkning vært uvitende om [dette],» skrev han i et notat tirsdag. På nettstedet til WikiLeaks oppgis det at organisasjonen er i besittelse av 4155 dokumenter fra USAs ambassade i Venezuelas hovedstad Caracas, som fortsatt ikke er publisert.

I den amerikanske Latin-Amerika-dokumentaren «South of the Border» vedgår Washington Posts utenriksredaktør at USA var medvirkende til det mislykkede militærkuppet mot Chávez i 2002. Washington har imidlertid benektet alle opplysninger om innblanding.

WikiLeaks’ frontfigur Julian Assange har vært under hardt angrep de siste månedene, men forsvarte seg mandag med at offentliggjøringen var myntet på «løgnaktig, korrupt og morderisk lederskap», meldte ABC News.