Onsdag 29. juni 2005
Storm rundt salgstall
Det danske forlaget Lindhardt og Ringhof har sagt opp sin kontrakt med lyrikeren Martin Glaz Serup, og debatten raser i Danmark: Hva er den smale litteraturens vilkår?

Den danske lyrikeren Martin Glaz Serup har fått sagt opp sin kontrakt med det Bonnier-eide forlaget Lindhardt og Ringhof, som er Danmarks tredje største forlag. Det svenske storselskapet Bonnier har gått i kjempeminus de siste årene, og Lindhardt og Ringhof vil nå «skjære inn til benet». Til stor ståhei har forlaget sagt opp sin kontrakt med lyrikeren, som skulle komme ut med sin tredje diktsamling på forlaget allerede til høsten. Kontrakten var underskrevet, forskuddet utbetalt og korrekturen lest - så fikk Glaz Serup nylig et brev fra forlaget, hvor han fikk beskjed om at hans bok likevel ikke blir utgitt om noen måneder. Begrunnelsen var lave salgstall og dårlig forlagsøkonomi. Glaz Serup parerte med å la den danske avisa Information sitere fra brevet, og siden har debatten rast. Flere forfattere har forlatt forlaget i protest, og for noen dager siden gjennomførte danske Weekendavisen et stunt: De trykte hele hans diktsamling i avisen. «Hermed utkommer boken i 65.000 eksemplarer, en poetisk bestseller er født!» stod det satirisk over diktsamlingen.

- Dette er en prinsipiell debatt: Vil vi ha en temmet markedsøkonomi, et velferdssamfunn, eller en amerikansk markedsøkonomi som er mer uregulert, sier Glaz Serup til Klassekampen.

Markedet styrer?

Forlaget har i media begrunnet kontraktsbruddet med at hans to tidligere diktsamlinger har solgt i henholdsvis 139 og 140 eksemplar - et tall flere anser for å være representativt for hva en ung dansk lyriker kan selge.

- Er din sak et varsko om at forlagene blir mer intolerante overfor smal litteratur?

- Det er avhengig av den brede utviklingen - blant annet hvordan støtteordningene utvikler seg. Bare de siste fem årene har det skjedd en forringelse i salget av den såkalt smale litteratur - først og fremst på grunn av bibliotekene, sier Glaz Serup.

Danmark er ikke i nærheten av å ha en innkjøpsordning som den norske, og nå har bibliotekene blitt pålagt ved lov å sidestille medier - det vil si at litteratur ikke skal prioriteres til fordel for innkjøp av film, musikk og andre medier. Glaz Serup har også en tese om at bibliotekene lar seg påvirke av markedstenkningen:

- Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære, og opererer etter markedsvilkår, ikke etter den tradisjonelle bilblioteksrollen, advarer han - som nå har fått tilbud fra andre forlag om å utgi diktsamlingen.

- Ubehagelig diskusjon

Direktør Morten Hesseldahl i forlaget Lindhardt og Ringhof bekrefter overfor Klassekampen at Glaz Serup ikke er den eneste forfatteren som har fått beskjed om å gå:

- Glaz Serup er den eneste forfatteren vi har sagt opp en kontrakt med, men vi har utsatt flere utgivelser til neste år, og noen forfattere har fått beskjed om at de ikke lenger skal bli utgitt på forlaget. Det klart at det er en trist beskjed å få, sier Hesseldahl. Han vil ikke anslå et antall for hvor mange forfattere det dreier seg om:

- Det er ikke noen systematisk kampanje vi har gjennomført. Men i flere år har vi gått med store tap, og gitt ut store mengder smal litteratur. Det vil vi gjerne fortsette med, og det burde være i alles interesse, slik at vi ikke ender opp med at bare Gyldendal gir ut litteratur, og diversiteten forsvinner.

- Men er ikke salgstallene representative for hva dansk lyrikk makter å selge?

- Jo, det kan man si. Vi vil gjerne akseptere lave salgstall, hvis utgivelsen er litterært uomgjengelig. Derfor har dette blitt en ubehagelig diskusjon i offentligheten, fordi jeg viste ikke bare til meget lave salgstall, men også en stillferdig mottakelsene av bøkene, sier direktøren.

- Er det ikke forlaget som skal vurdere om litteraturen er av god nok kvalitet til å utgis?

- Jo, det er uhyre viktig at forlag tar en sjanse, men det er ikke alltid forfatterskap utvikler seg som vi håper. Man skal gi ut smal litteratur fordi den er litterært viktig, ikke fordi man tror man kan tjene penger på det, sier Hesseldahl.

Kulturpolitisk bombe

Formann i den Danske Forleggerforeningen, Erik C. Lindgren, bekrefter at Glaz Serups salgstall er normale:

- Lyrikk selger dessverre i så små kvanta - med mindre det er en utgivelse av noen av de store poetene, som Inger Christensen, sier Lindgren.

- Lindhardt og Ringhof har også sagt fra seg flere forfattere. Er forlagene mindre tolerante overfor smal litteratur?

- Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen. Når også bokhandlerkjedene konsentrerer seg, er det de store forlagene som blir mest synlige. Det er klart, det er en kulturkamp som foregår i øyeblikket.

Lindgren mener likevel det er en dramatisering å se på Glaz Serups situasjon som et symptom på at danske forlag vender den smale litteraturen ryggen. Et forlag må kunne lage fornuftige regnskap og gjøre sine overlevelsesmanøvre, sier han.

- Men det kan skje mer eller mindre elegant, sier Lindgren tørt.

Denne uken møttes de to danske forfatterforeningene og den danske Forleggerforeningen for å handskes med endringene i biblioteksektoren. De går nå sammen for å lage en kvalitativ undersøkelse på danske bibliotek. De håper å avdekke hva bokbestanden i bibliotekene faktisk består av, med et spesielt blikk på ulike sjangre og smale bøker.

- Jeg er overbevist om at det er store skjevheter i innkjøpet av bøker, og at det kan sette sine spor i det litterære systemet.

Lindgren viser blant annet til at danske bibliotek kjøper inn færre barne-og ungdomsbøker enn tidligere:

- Det har gått voldsomt tilbake, og det er en kulturpolitisk bombe hvis barn og unge ikke kan finne nye, spennende bøker på biblioteket.

@sitat:«Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære» martin glaz serup forfatter

@@sitat:«Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen» erik c. lindgren forleggerforeningen

@

Den danske lyrikeren Martin Glaz Serup har fått sagt opp sin kontrakt med det Bonnier-eide forlaget Lindhardt og Ringhof, som er Danmarks tredje største forlag. Det svenske storselskapet Bonnier har gått i kjempeminus de siste årene, og Lindhardt og Ringhof vil nå «skjære inn til benet». Til stor ståhei har forlaget sagt opp sin kontrakt med lyrikeren, som skulle komme ut med sin tredje diktsamling på forlaget allerede til høsten. Kontrakten var underskrevet, forskuddet utbetalt og korrekturen lest - så fikk Glaz Serup nylig et brev fra forlaget, hvor han fikk beskjed om at hans bok likevel ikke blir utgitt om noen måneder. Begrunnelsen var lave salgstall og dårlig forlagsøkonomi. Glaz Serup parerte med å la den danske avisa Information sitere fra brevet, og siden har debatten rast. Flere forfattere har forlatt forlaget i protest, og for noen dager siden gjennomførte danske Weekendavisen et stunt: De trykte hele hans diktsamling i avisen. «Hermed utkommer boken i 65.000 eksemplarer, en poetisk bestseller er født!» stod det satirisk over diktsamlingen.

- Dette er en prinsipiell debatt: Vil vi ha en temmet markedsøkonomi, et velferdssamfunn, eller en amerikansk markedsøkonomi som er mer uregulert, sier Glaz Serup til Klassekampen.

Markedet styrer?
Forlaget har i media begrunnet kontraktsbruddet med at hans to tidligere diktsamlinger har solgt i henholdsvis 139 og 140 eksemplar - et tall flere anser for å være representativt for hva en ung dansk lyriker kan selge.

- Er din sak et varsko om at forlagene blir mer intolerante overfor smal litteratur?

- Det er avhengig av den brede utviklingen - blant annet hvordan støtteordningene utvikler seg. Bare de siste fem årene har det skjedd en forringelse i salget av den såkalt smale litteratur - først og fremst på grunn av bibliotekene, sier Glaz Serup.

Danmark er ikke i nærheten av å ha en innkjøpsordning som den norske, og nå har bibliotekene blitt pålagt ved lov å sidestille medier - det vil si at litteratur ikke skal prioriteres til fordel for innkjøp av film, musikk og andre medier. Glaz Serup har også en tese om at bibliotekene lar seg påvirke av markedstenkningen:

- Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære, og opererer etter markedsvilkår, ikke etter den tradisjonelle bilblioteksrollen, advarer han - som nå har fått tilbud fra andre forlag om å utgi diktsamlingen.

- Ubehagelig diskusjon
Direktør Morten Hesseldahl i forlaget Lindhardt og Ringhof bekrefter overfor Klassekampen at Glaz Serup ikke er den eneste forfatteren som har fått beskjed om å gå:

- Glaz Serup er den eneste forfatteren vi har sagt opp en kontrakt med, men vi har utsatt flere utgivelser til neste år, og noen forfattere har fått beskjed om at de ikke lenger skal bli utgitt på forlaget. Det klart at det er en trist beskjed å få, sier Hesseldahl. Han vil ikke anslå et antall for hvor mange forfattere det dreier seg om:

- Det er ikke noen systematisk kampanje vi har gjennomført. Men i flere år har vi gått med store tap, og gitt ut store mengder smal litteratur. Det vil vi gjerne fortsette med, og det burde være i alles interesse, slik at vi ikke ender opp med at bare Gyldendal gir ut litteratur, og diversiteten forsvinner.

- Men er ikke salgstallene representative for hva dansk lyrikk makter å selge?

- Jo, det kan man si. Vi vil gjerne akseptere lave salgstall, hvis utgivelsen er litterært uomgjengelig. Derfor har dette blitt en ubehagelig diskusjon i offentligheten, fordi jeg viste ikke bare til meget lave salgstall, men også en stillferdig mottakelsene av bøkene, sier direktøren.

- Er det ikke forlaget som skal vurdere om litteraturen er av god nok kvalitet til å utgis?

- Jo, det er uhyre viktig at forlag tar en sjanse, men det er ikke alltid forfatterskap utvikler seg som vi håper. Man skal gi ut smal litteratur fordi den er litterært viktig, ikke fordi man tror man kan tjene penger på det, sier Hesseldahl.

Kulturpolitisk bombe
Formann i den Danske Forleggerforeningen, Erik C. Lindgren, bekrefter at Glaz Serups salgstall er normale:

- Lyrikk selger dessverre i så små kvanta - med mindre det er en utgivelse av noen av de store poetene, som Inger Christensen, sier Lindgren.

- Lindhardt og Ringhof har også sagt fra seg flere forfattere. Er forlagene mindre tolerante overfor smal litteratur?

- Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen. Når også bokhandlerkjedene konsentrerer seg, er det de store forlagene som blir mest synlige. Det er klart, det er en kulturkamp som foregår i øyeblikket.

Lindgren mener likevel det er en dramatisering å se på Glaz Serups situasjon som et symptom på at danske forlag vender den smale litteraturen ryggen. Et forlag må kunne lage fornuftige regnskap og gjøre sine overlevelsesmanøvre, sier han.

- Men det kan skje mer eller mindre elegant, sier Lindgren tørt.

Denne uken møttes de to danske forfatterforeningene og den danske Forleggerforeningen for å handskes med endringene i biblioteksektoren. De går nå sammen for å lage en kvalitativ undersøkelse på danske bibliotek. De håper å avdekke hva bokbestanden i bibliotekene faktisk består av, med et spesielt blikk på ulike sjangre og smale bøker.

- Jeg er overbevist om at det er store skjevheter i innkjøpet av bøker, og at det kan sette sine spor i det litterære systemet.

Lindgren viser blant annet til at danske bibliotek kjøper inn færre barne-og ungdomsbøker enn tidligere:

- Det har gått voldsomt tilbake, og det er en kulturpolitisk bombe hvis barn og unge ikke kan finne nye, spennende bøker på biblioteket.
@sitat:«Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære» martin glaz serup forfatter
@@sitat:«Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen» erik c. lindgren forleggerforeningen
@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.24
Mandag 25. september 2017
Teaterkompaniet Vinge/Müller mister sin basisfinansiering fordi de ikke spiller nok forestillinger i Norge. – Skandaløst, sier dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk