Onsdag 29. juni 2005
Storm rundt salgstall
Det danske forlaget Lindhardt og Ringhof har sagt opp sin kontrakt med lyrikeren Martin Glaz Serup, og debatten raser i Danmark: Hva er den smale litteraturens vilkår?

Den danske lyrikeren Martin Glaz Serup har fått sagt opp sin kontrakt med det Bonnier-eide forlaget Lindhardt og Ringhof, som er Danmarks tredje største forlag. Det svenske storselskapet Bonnier har gått i kjempeminus de siste årene, og Lindhardt og Ringhof vil nå «skjære inn til benet». Til stor ståhei har forlaget sagt opp sin kontrakt med lyrikeren, som skulle komme ut med sin tredje diktsamling på forlaget allerede til høsten. Kontrakten var underskrevet, forskuddet utbetalt og korrekturen lest - så fikk Glaz Serup nylig et brev fra forlaget, hvor han fikk beskjed om at hans bok likevel ikke blir utgitt om noen måneder. Begrunnelsen var lave salgstall og dårlig forlagsøkonomi. Glaz Serup parerte med å la den danske avisa Information sitere fra brevet, og siden har debatten rast. Flere forfattere har forlatt forlaget i protest, og for noen dager siden gjennomførte danske Weekendavisen et stunt: De trykte hele hans diktsamling i avisen. «Hermed utkommer boken i 65.000 eksemplarer, en poetisk bestseller er født!» stod det satirisk over diktsamlingen.

- Dette er en prinsipiell debatt: Vil vi ha en temmet markedsøkonomi, et velferdssamfunn, eller en amerikansk markedsøkonomi som er mer uregulert, sier Glaz Serup til Klassekampen.

Markedet styrer?

Forlaget har i media begrunnet kontraktsbruddet med at hans to tidligere diktsamlinger har solgt i henholdsvis 139 og 140 eksemplar - et tall flere anser for å være representativt for hva en ung dansk lyriker kan selge.

- Er din sak et varsko om at forlagene blir mer intolerante overfor smal litteratur?

- Det er avhengig av den brede utviklingen - blant annet hvordan støtteordningene utvikler seg. Bare de siste fem årene har det skjedd en forringelse i salget av den såkalt smale litteratur - først og fremst på grunn av bibliotekene, sier Glaz Serup.

Danmark er ikke i nærheten av å ha en innkjøpsordning som den norske, og nå har bibliotekene blitt pålagt ved lov å sidestille medier - det vil si at litteratur ikke skal prioriteres til fordel for innkjøp av film, musikk og andre medier. Glaz Serup har også en tese om at bibliotekene lar seg påvirke av markedstenkningen:

- Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære, og opererer etter markedsvilkår, ikke etter den tradisjonelle bilblioteksrollen, advarer han - som nå har fått tilbud fra andre forlag om å utgi diktsamlingen.

- Ubehagelig diskusjon

Direktør Morten Hesseldahl i forlaget Lindhardt og Ringhof bekrefter overfor Klassekampen at Glaz Serup ikke er den eneste forfatteren som har fått beskjed om å gå:

- Glaz Serup er den eneste forfatteren vi har sagt opp en kontrakt med, men vi har utsatt flere utgivelser til neste år, og noen forfattere har fått beskjed om at de ikke lenger skal bli utgitt på forlaget. Det klart at det er en trist beskjed å få, sier Hesseldahl. Han vil ikke anslå et antall for hvor mange forfattere det dreier seg om:

- Det er ikke noen systematisk kampanje vi har gjennomført. Men i flere år har vi gått med store tap, og gitt ut store mengder smal litteratur. Det vil vi gjerne fortsette med, og det burde være i alles interesse, slik at vi ikke ender opp med at bare Gyldendal gir ut litteratur, og diversiteten forsvinner.

- Men er ikke salgstallene representative for hva dansk lyrikk makter å selge?

- Jo, det kan man si. Vi vil gjerne akseptere lave salgstall, hvis utgivelsen er litterært uomgjengelig. Derfor har dette blitt en ubehagelig diskusjon i offentligheten, fordi jeg viste ikke bare til meget lave salgstall, men også en stillferdig mottakelsene av bøkene, sier direktøren.

- Er det ikke forlaget som skal vurdere om litteraturen er av god nok kvalitet til å utgis?

- Jo, det er uhyre viktig at forlag tar en sjanse, men det er ikke alltid forfatterskap utvikler seg som vi håper. Man skal gi ut smal litteratur fordi den er litterært viktig, ikke fordi man tror man kan tjene penger på det, sier Hesseldahl.

Kulturpolitisk bombe

Formann i den Danske Forleggerforeningen, Erik C. Lindgren, bekrefter at Glaz Serups salgstall er normale:

- Lyrikk selger dessverre i så små kvanta - med mindre det er en utgivelse av noen av de store poetene, som Inger Christensen, sier Lindgren.

- Lindhardt og Ringhof har også sagt fra seg flere forfattere. Er forlagene mindre tolerante overfor smal litteratur?

- Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen. Når også bokhandlerkjedene konsentrerer seg, er det de store forlagene som blir mest synlige. Det er klart, det er en kulturkamp som foregår i øyeblikket.

Lindgren mener likevel det er en dramatisering å se på Glaz Serups situasjon som et symptom på at danske forlag vender den smale litteraturen ryggen. Et forlag må kunne lage fornuftige regnskap og gjøre sine overlevelsesmanøvre, sier han.

- Men det kan skje mer eller mindre elegant, sier Lindgren tørt.

Denne uken møttes de to danske forfatterforeningene og den danske Forleggerforeningen for å handskes med endringene i biblioteksektoren. De går nå sammen for å lage en kvalitativ undersøkelse på danske bibliotek. De håper å avdekke hva bokbestanden i bibliotekene faktisk består av, med et spesielt blikk på ulike sjangre og smale bøker.

- Jeg er overbevist om at det er store skjevheter i innkjøpet av bøker, og at det kan sette sine spor i det litterære systemet.

Lindgren viser blant annet til at danske bibliotek kjøper inn færre barne-og ungdomsbøker enn tidligere:

- Det har gått voldsomt tilbake, og det er en kulturpolitisk bombe hvis barn og unge ikke kan finne nye, spennende bøker på biblioteket.

@sitat:«Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære» martin glaz serup forfatter

@@sitat:«Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen» erik c. lindgren forleggerforeningen

@

Den danske lyrikeren Martin Glaz Serup har fått sagt opp sin kontrakt med det Bonnier-eide forlaget Lindhardt og Ringhof, som er Danmarks tredje største forlag. Det svenske storselskapet Bonnier har gått i kjempeminus de siste årene, og Lindhardt og Ringhof vil nå «skjære inn til benet». Til stor ståhei har forlaget sagt opp sin kontrakt med lyrikeren, som skulle komme ut med sin tredje diktsamling på forlaget allerede til høsten. Kontrakten var underskrevet, forskuddet utbetalt og korrekturen lest - så fikk Glaz Serup nylig et brev fra forlaget, hvor han fikk beskjed om at hans bok likevel ikke blir utgitt om noen måneder. Begrunnelsen var lave salgstall og dårlig forlagsøkonomi. Glaz Serup parerte med å la den danske avisa Information sitere fra brevet, og siden har debatten rast. Flere forfattere har forlatt forlaget i protest, og for noen dager siden gjennomførte danske Weekendavisen et stunt: De trykte hele hans diktsamling i avisen. «Hermed utkommer boken i 65.000 eksemplarer, en poetisk bestseller er født!» stod det satirisk over diktsamlingen.

- Dette er en prinsipiell debatt: Vil vi ha en temmet markedsøkonomi, et velferdssamfunn, eller en amerikansk markedsøkonomi som er mer uregulert, sier Glaz Serup til Klassekampen.

Markedet styrer?
Forlaget har i media begrunnet kontraktsbruddet med at hans to tidligere diktsamlinger har solgt i henholdsvis 139 og 140 eksemplar - et tall flere anser for å være representativt for hva en ung dansk lyriker kan selge.

- Er din sak et varsko om at forlagene blir mer intolerante overfor smal litteratur?

- Det er avhengig av den brede utviklingen - blant annet hvordan støtteordningene utvikler seg. Bare de siste fem årene har det skjedd en forringelse i salget av den såkalt smale litteratur - først og fremst på grunn av bibliotekene, sier Glaz Serup.

Danmark er ikke i nærheten av å ha en innkjøpsordning som den norske, og nå har bibliotekene blitt pålagt ved lov å sidestille medier - det vil si at litteratur ikke skal prioriteres til fordel for innkjøp av film, musikk og andre medier. Glaz Serup har også en tese om at bibliotekene lar seg påvirke av markedstenkningen:

- Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære, og opererer etter markedsvilkår, ikke etter den tradisjonelle bilblioteksrollen, advarer han - som nå har fått tilbud fra andre forlag om å utgi diktsamlingen.

- Ubehagelig diskusjon
Direktør Morten Hesseldahl i forlaget Lindhardt og Ringhof bekrefter overfor Klassekampen at Glaz Serup ikke er den eneste forfatteren som har fått beskjed om å gå:

- Glaz Serup er den eneste forfatteren vi har sagt opp en kontrakt med, men vi har utsatt flere utgivelser til neste år, og noen forfattere har fått beskjed om at de ikke lenger skal bli utgitt på forlaget. Det klart at det er en trist beskjed å få, sier Hesseldahl. Han vil ikke anslå et antall for hvor mange forfattere det dreier seg om:

- Det er ikke noen systematisk kampanje vi har gjennomført. Men i flere år har vi gått med store tap, og gitt ut store mengder smal litteratur. Det vil vi gjerne fortsette med, og det burde være i alles interesse, slik at vi ikke ender opp med at bare Gyldendal gir ut litteratur, og diversiteten forsvinner.

- Men er ikke salgstallene representative for hva dansk lyrikk makter å selge?

- Jo, det kan man si. Vi vil gjerne akseptere lave salgstall, hvis utgivelsen er litterært uomgjengelig. Derfor har dette blitt en ubehagelig diskusjon i offentligheten, fordi jeg viste ikke bare til meget lave salgstall, men også en stillferdig mottakelsene av bøkene, sier direktøren.

- Er det ikke forlaget som skal vurdere om litteraturen er av god nok kvalitet til å utgis?

- Jo, det er uhyre viktig at forlag tar en sjanse, men det er ikke alltid forfatterskap utvikler seg som vi håper. Man skal gi ut smal litteratur fordi den er litterært viktig, ikke fordi man tror man kan tjene penger på det, sier Hesseldahl.

Kulturpolitisk bombe
Formann i den Danske Forleggerforeningen, Erik C. Lindgren, bekrefter at Glaz Serups salgstall er normale:

- Lyrikk selger dessverre i så små kvanta - med mindre det er en utgivelse av noen av de store poetene, som Inger Christensen, sier Lindgren.

- Lindhardt og Ringhof har også sagt fra seg flere forfattere. Er forlagene mindre tolerante overfor smal litteratur?

- Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen. Når også bokhandlerkjedene konsentrerer seg, er det de store forlagene som blir mest synlige. Det er klart, det er en kulturkamp som foregår i øyeblikket.

Lindgren mener likevel det er en dramatisering å se på Glaz Serups situasjon som et symptom på at danske forlag vender den smale litteraturen ryggen. Et forlag må kunne lage fornuftige regnskap og gjøre sine overlevelsesmanøvre, sier han.

- Men det kan skje mer eller mindre elegant, sier Lindgren tørt.

Denne uken møttes de to danske forfatterforeningene og den danske Forleggerforeningen for å handskes med endringene i biblioteksektoren. De går nå sammen for å lage en kvalitativ undersøkelse på danske bibliotek. De håper å avdekke hva bokbestanden i bibliotekene faktisk består av, med et spesielt blikk på ulike sjangre og smale bøker.

- Jeg er overbevist om at det er store skjevheter i innkjøpet av bøker, og at det kan sette sine spor i det litterære systemet.

Lindgren viser blant annet til at danske bibliotek kjøper inn færre barne-og ungdomsbøker enn tidligere:

- Det har gått voldsomt tilbake, og det er en kulturpolitisk bombe hvis barn og unge ikke kan finne nye, spennende bøker på biblioteket.
@sitat:«Jeg tror bibliotekene lar seg styre av hvilke utgivelser som er populære» martin glaz serup forfatter
@@sitat:«Det er ikke så mange utgivelsesfora for den smale litteraturen» erik c. lindgren forleggerforeningen
@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.24
Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk