Klassekampen kan i dag avsløre hvordan virkeligheten skal bli for Norges 300.000 uføre. Det går fram av et hemmelig notat som ble lagt fram for den mektige samarbeidskomiteen for LO og Ap mandag denne uka.

Regjeringen har varslet at det før jul vil komme et lovforslag om tilpassing av uføreytelsene til pensjonsreformen. Notatet, som er utarbeidet av Arbeidsdepartementet, viser hvordan statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vil legge om uføreytelsene:

* Alderspensjonen til de uføre kuttes gjennom såkalt levealdersjustering. I tillegg får uføre kun opptjening av pensjon fram til de er 62 år.

* Uføretrygden skal ikke lenger være en pensjonsinntekt, men inntektssikring. Det betyr at de må betale lønnsskatt, noe som gir skatteøkning for de med lavest uføretrygd.

* Det settes et tak på hvor mye de fattigste uføre kan motta i barnetillegg.

Kan ikke kompensere

Det hardeste sparetiltaket i den planlagte omleggingen gjelder alderspensjonene til de uføre. I det nye pensjonssystemet skal hvert eneste opptjeningsår telle, når man skal regne ut hva alderspensjonen blir. Departementet mener at uføre skal bli alderspensjonister når de fyller 67 år, men at opptjeningen skal stanse fem år tidligere, når de er 62.

I tillegg skal pensjonene til de uføre levealdersjusteres, på lik linje med arbeidstakeres pensjoner. Det betyr at når gjennomsnittlig levealder går opp, går pensjonen ned. Det kan de som er i jobb kompensere for ved å jobbe lenger. Den muligheten har ikke de uføre. Dermed blir det rent kutt.

Stiftelsen De Facto har regnet ut at det kan gi 42.000 kroner i lavere årlig alderspensjon for en som blir ufør i ung alder.

- Dette er en fryktelig skuffelse. Ikke bare går de inn for levealdersjustering, men de går heller ikke inn for noe som helst skjerming. Det blir et rent kutt i alderspensjonen til uføre. Det har flere politikere fra Ap vi har snakket med sagt at ikke skulle skje, sier Bjørn Tore Egeberg, talsmann for aksjonen «Forsvar Dagens Uføretrygd».

«Frp-forslag»

Samarbeidskomiteen er en institusjon i arbeiderbevegelsen. Den innebærer at LO-ledelsen og ledere for store LO-forbund har jevnlige møter med ledelsen i Ap, for å drøfte tunge politiske saker. Når uføresaken tas opp der kan det få mye å si for hva slags politikk som blir vedtatt.

Uføresaken er betent også i fagbevegelsen. Det var en kampsak under LO-kongressen i 2009. Kongressen landet på et vedtak som klart går mot alle de tre største endringene departementet nå går inn for.

Mange var spesielt opptatt av framtida for uføre som har omsorgsansvar for barn. I dag mottar de et behovsprøvd barnetillegg. Noen av de uføre som tjente aller minst før de ble uføre kan da ende opp med en samlet stønad som netto blir lik eller litt høyere enn det de fikk i lønn før de ble uføre. Det vil departementet ha slutt på. De foreslår en grense på 90 prosent av tidligere inntekt for samlet stønad og barnetillegg. For de aller fleste uføre vil en slik grense være irrelevant, det er bare de som fra før hadde lavest inntekt, som vil bli omfattet av forslaget.

- Det er et Frp-forslag å innføre et tak på hvor stor del trygd og barnetillegg skal kunne utgjøre av tidligere inntekt. Ap går her inn på en Frp-linje som vil sende mange fattige barnefamilier til sosialkontoret, sier Egeberg.

Omfordeler inntekt

En viktig endring departementet ønsker er å gå over fra at uføre regnes som pensjonister, til at de skal motta en «inntektserstatning». Samtidig vil de gjøre det vanskeligere for unge å få innvilget varig uføretrygd. Bakgrunnen er departementets ønske om å «få færre til å gå på passiv trygd og flere i arbeid og aktivitet». Den viktigste følgen for den enkelte uføre vil være at skattereglene blir endret.

Pensjonister har gunstige skatteordninger, som spesielt gagner de med lavest pensjon. I det nye systemet skal uføre skatte som lønnsmottakere. Det vil innebære at de med høyest inntekt før de ble uføre, vil kunne få en høyere ytelse etter skatt enn i dag. De med lavest inntekt, derimot, vil sitte igjen med mindre etter skatt.