Etter justisminister Knut Storbergets redegjørelse overfor Stortinget om overvåkingssaken har enkelte aviskommentatorer konkludert med at ikke noe ulovlig har funnet sted og at saken, derfor, har vært blåst fullstendig ut av proporsjoner. I sin gjennomgang viste Storberget blant annet til Folkeretten, og hevder at en ambassade har utstrakt rett til å «observere, nedtegne informasjon og ta bilder». Ministeren mener det heller ikke er maktpåliggende at en vaktenhet bare skal ha lokaler på ambassadens område. Redegjørelsen bruker gjennomgående ordet «observasjon» snarere enn det til nå rådende «overvåking». Også gruppen som på engelsk kalles Surveillance Detection Unit, omtales i Storbergets oversettelse som «observasjonsgruppen». De gangene ambassaden har gått langt i sin «observasjonsvirksomhet», omtales forholdet som «uønsket», men aldri ulovlig.

Det er ytterst betenkelig at Storberget i sin redegjørelse går så langt i å frikjenne den amerikanske overvåkingen, all den tid Østfold politidistrikt er i gang med etterforsking. At det ikke problematiseres at etterretningsenheten har operert på Youngstorget og andre steder det er svært vanskelig å kalle i nærheten av ambassaden, er også beklagelig. Storbergets tilsidesettelse av straffelovens paragraf 91a er også verdt å merke seg. Der framgår det at det er ulovlig å samle opplysninger om politiske og personlige forhold for annen stat man vet, eller bør forstå, kan skade eller volde fare for enkeltpersoners liv, helbred, frihet eller eiendom.

Først og fremst reiser Storbergets redegjørelse en rekke nye spørsmål. Et er om hvor mye som faktisk var kjent av norske politimyndigheter, for på dette området er det et enormt sprik mellom gjennomgangen fra PST og Politidirektoratet og redegjørelsen fra den amerikanske ambassaden. Det er også tydelig at informasjonsflyten hos våre politimyndigheter er høyst mangelfull: Ikke på noe tidspunkt ble de politisk ansvarlige informert, selv om omfattende kjennskap er dokumentert. Inntrykket vi sitter igjen med etter redegjørelsen er at det nå er et ønske om å legge saken i bero. Det bør ikke skje.