Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Vi kan ikke isolere skjønnlitteraturen i en virkelighetsfjern sone, mener Nikolaj Frobenius. Han reagerer på Jon Michelets utfall mot Gaute Heivoll Bragepris­nominerte roman.

- Vi trenger en annen måte å forholde oss til det samtidige på enn journalistikken.


Det sier forfatter Nikolaj Frobenius. Lørdag skrev Jon Michelet en kronikk i Klassekampen, hvor han stilte spørsmål ved bruken av virkelige personer i Gaute Heivoll kritikerroste og Brage-nominerte «Før jeg brenner ned». Problemet er ikke bruken av virkelighet i seg selv, men at han går inn i hodene til disse personene, mener Michelet. «Jeg mener at det er å trå over ei grense for hva litteraturen kan gjøre. I dagens medieverden er det spesielt viktig å være opptatt av slik grensesetting», skriver Michelet i kronikken, og konkluderer: «Vi bør ikke dikte om virkelige personer i vår egen samtid».


Isolasjon


Men et krav om at man skal unngå å skrive om levende personer er helt umulig å etter­følge, mener Frobenius.


- Da stenger man døren til virkeligheten, og isolerer skjønnlitteraturen i en virkelighetsfjern sone hvor man bare skriver om det som ikke er virkelig. Det har trengt seg inn et stort virkelighetsfokus i litteraturen. Det er mange forskjellige måter å løse det på, men å stenge døren helt ville vært begrensende både for litteraturen og samtida, uttaler han.


- Men når man bruker journalistiske metoder litterært, bør man ikke også underlegge seg journalistikkens etikk?


- «Bør» er et ord som kan forstås på mange måter. Kanskje bør man det, men jeg synes ikke vi skal ta bort noe av den friheten som er knyttet til kunstnerisk virksomhet. Det er noe av det viktigste ved kunstpraksisen, at selv det som kanskje er etisk forkastelig, ikke skal forbys. Man har lov til å bryte etiske regler og å gjøre ting man ikke burde. Noen ganger er det denne overskridelsen som gjør kunsten interessant.


- Det hjelper vel lite at det er litterært interessant for den som først har blitt gjort til ­objekt for en annen persons kunstneriske frihet?


- Det kan godt være jeg ville ha syntes det var veldig ubehagelig, for å si det sånn. Men vi skal ikke ha noe litteraturens politi eller PFU. Vi har frihet til å fornærme folk og å si det vi mener om både ­levende og døde personer, ­enten det er skjønnlitterært eller i offentligheten.


Anonymisering


I romanen «Teori og praksis» fra 2004, gikk Frobenius selv inn i sin nære fortid i beskrivelsene av oppveksten på Rykkinn. I arbeidet med den boka ble han konfrontert med mange av de samme etiske dilemmaene som også Heivoll har stått overfor.


- Det er mange måter å løse dette på. Jeg for min del valgte å anonymisere gjennom å bytte navn og karakteristikker på folk, slik at det kom tydelig fram at det ikke var dokumentasjon. Litteraturen er ikke virkelig, den er bare et speil, et simulakrum for virkelig­heten. Det må vi alltid huske når vi leser litteratur.


Stenger for lesningen


Mattis Øybø, som er redaktør for Heivoll på Tiden Norsk ­Forlag, mener at Michelet ikke bare leser Heivolls prosjekt feil - men at han ikke leser ham i det hele tatt.


- Michelet har åpenbart klare prinsipper for hva en forfatter bør og ikke bør gjøre. Problemet er at det stenger for en ordentlig lesning av romanen, og ikke minst: det stenger for hvordan romanen faktisk tar tak i de problemstillingene Michelet selv reiser, uttaler han.


- Ser du ikke at det kan være problematisk, som ­Michelet skriver, å dikte om mennesker i vår egen samtid?


- Det ser jeg, men i mine øyne handler alt om hvordan det gjøres. Ingen er tjent med at man skal sette absolutte grenser for hvem eller hva man kan og ikke kan skrive om. I tillegg mener jeg at Heivoll har utvist en forbilledlig varsomhet i denne saken. Han har satt seg grundig inn i stoffet, kjenner bygda godt. Han har alle forutsetninger for å fortelle historien om brannene i Finsland på en best mulig måte. Derfor har han også kunnet ta det store valget å leve seg inn i brannstifteren Dag - som for øvrig er et pseudonym - og hans mor og far. I tillegg demonstrerer han, gjennom å inkludere sin egen fortelling i ­romanen, en dyp empati med Dag, og åpner dermed rommet opp og gitt leseren tilgang til noe som til nå har vært lukket. Gjennom historien om Gaute blir Dag noe annet enn bare en brannstifter. Han blir et menneske. Det er dette Michelet ikke ser på grunn av sine prinsipper.


At Heivoll har brukt journalistiske metoder i arbeidet med romanen, betyr heller ikke nødvendigvis at han behøver å rette seg etter journalistikkens regler i skrivingen av den, mener Øybø.


- Dette er ingen fagbok ­eller sakprosafortelling. Gaute ­Heivoll er ikke journalist, han er forfatter. Men i dette tilfellet synes jeg han har utvist et skjønn som langt overgår mange journalisters.


Mandag 26. januar 2015
Det er for dyrt å gå på teater i Norge, sier professor Hans Henriksen. – Teatrene lager et offentlig tilbud for de få, slår han fast.
Lørdag 24. januar 2015
Styret i Norsk Teaterråd forsøkte først å slå seg selv konkurs, men måtte snu etter opprør i egne rekker. Nå blir det opp til et ekstraordinært årsmøte å avgjøre framtida til foreningen for norske amatørteatre.
Fredag 23. januar 2015
Kabelselskaper som Get og Canal Digital krever at kabelkundene får full tilgang til NRKs digitale tilbud. NRK er redd for å miste den redaksjonelle kontrollen.
Torsdag 22. januar 2015
Kulturminister Thorhild Widvey (H) vil ikke ekskludere noen i sin nye satsing på kunst­talenter.
Onsdag 21. januar 2015
I dag lanserer kultur­minister Thorhild Widvey (H) Talent Norge. – En blindgate, mener Ultima­festivalens leder.
Tirsdag 20. januar 2015
Ingen av bidragene til Gyldendals novellekonkurranse var gode nok, mener forlaget. Dermed blir det ingen kåring og ingen utdeling av prisen på 25.000 kroner.
Mandag 19. januar 2015
Truls Lie overtar som sjefredaktør i Ny Tid etter Dag Herbjørnsrud. – Etter ti år med Morgenbladet og ti år med Le Monde Diplomatique ser jeg fram til å jobbe med avis igjen, sier Lie.
Lørdag 17. januar 2015
I årevis har norske tv- og filmarbeidere krevd at kabelselskapene betaler dem for å vise innhold de har laget. Denne uka skulle konflikten opp i tingretten, men det endte i siste liten med et utkast til forlik.
Fredag 16. januar 2015
Speiderbevegelsens militære opphav bidro til at flere speidere havnet i Nasjonal Samling. Det sier professor Espen Schaanning, som forsker på speiderhistorie.
Torsdag 15. januar 2015
Charlie Hebdo er et elitefenomen, sier idéhistoriker Ellen Krefting. Hun tror at gårsdagens nye forside kan virke splittende.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide