Onsdag 3. november 2010
Et speil for virkeligheten
Vi kan ikke isolere skjønnlitteraturen i en virkelighetsfjern sone, mener Nikolaj Frobenius. Han reagerer på Jon Michelets utfall mot Gaute Heivoll Bragepris­nominerte roman.

- Vi trenger en annen måte å forholde oss til det samtidige på enn journalistikken.


Det sier forfatter Nikolaj Frobenius. Lørdag skrev Jon Michelet en kronikk i Klassekampen, hvor han stilte spørsmål ved bruken av virkelige personer i Gaute Heivoll kritikerroste og Brage-nominerte «Før jeg brenner ned». Problemet er ikke bruken av virkelighet i seg selv, men at han går inn i hodene til disse personene, mener Michelet. «Jeg mener at det er å trå over ei grense for hva litteraturen kan gjøre. I dagens medieverden er det spesielt viktig å være opptatt av slik grensesetting», skriver Michelet i kronikken, og konkluderer: «Vi bør ikke dikte om virkelige personer i vår egen samtid».


Isolasjon


Men et krav om at man skal unngå å skrive om levende personer er helt umulig å etter­følge, mener Frobenius.


- Da stenger man døren til virkeligheten, og isolerer skjønnlitteraturen i en virkelighetsfjern sone hvor man bare skriver om det som ikke er virkelig. Det har trengt seg inn et stort virkelighetsfokus i litteraturen. Det er mange forskjellige måter å løse det på, men å stenge døren helt ville vært begrensende både for litteraturen og samtida, uttaler han.


- Men når man bruker journalistiske metoder litterært, bør man ikke også underlegge seg journalistikkens etikk?


- «Bør» er et ord som kan forstås på mange måter. Kanskje bør man det, men jeg synes ikke vi skal ta bort noe av den friheten som er knyttet til kunstnerisk virksomhet. Det er noe av det viktigste ved kunstpraksisen, at selv det som kanskje er etisk forkastelig, ikke skal forbys. Man har lov til å bryte etiske regler og å gjøre ting man ikke burde. Noen ganger er det denne overskridelsen som gjør kunsten interessant.


- Det hjelper vel lite at det er litterært interessant for den som først har blitt gjort til ­objekt for en annen persons kunstneriske frihet?


- Det kan godt være jeg ville ha syntes det var veldig ubehagelig, for å si det sånn. Men vi skal ikke ha noe litteraturens politi eller PFU. Vi har frihet til å fornærme folk og å si det vi mener om både ­levende og døde personer, ­enten det er skjønnlitterært eller i offentligheten.


Anonymisering


I romanen «Teori og praksis» fra 2004, gikk Frobenius selv inn i sin nære fortid i beskrivelsene av oppveksten på Rykkinn. I arbeidet med den boka ble han konfrontert med mange av de samme etiske dilemmaene som også Heivoll har stått overfor.


- Det er mange måter å løse dette på. Jeg for min del valgte å anonymisere gjennom å bytte navn og karakteristikker på folk, slik at det kom tydelig fram at det ikke var dokumentasjon. Litteraturen er ikke virkelig, den er bare et speil, et simulakrum for virkelig­heten. Det må vi alltid huske når vi leser litteratur.


Stenger for lesningen


Mattis Øybø, som er redaktør for Heivoll på Tiden Norsk ­Forlag, mener at Michelet ikke bare leser Heivolls prosjekt feil - men at han ikke leser ham i det hele tatt.


- Michelet har åpenbart klare prinsipper for hva en forfatter bør og ikke bør gjøre. Problemet er at det stenger for en ordentlig lesning av romanen, og ikke minst: det stenger for hvordan romanen faktisk tar tak i de problemstillingene Michelet selv reiser, uttaler han.


- Ser du ikke at det kan være problematisk, som ­Michelet skriver, å dikte om mennesker i vår egen samtid?


- Det ser jeg, men i mine øyne handler alt om hvordan det gjøres. Ingen er tjent med at man skal sette absolutte grenser for hvem eller hva man kan og ikke kan skrive om. I tillegg mener jeg at Heivoll har utvist en forbilledlig varsomhet i denne saken. Han har satt seg grundig inn i stoffet, kjenner bygda godt. Han har alle forutsetninger for å fortelle historien om brannene i Finsland på en best mulig måte. Derfor har han også kunnet ta det store valget å leve seg inn i brannstifteren Dag - som for øvrig er et pseudonym - og hans mor og far. I tillegg demonstrerer han, gjennom å inkludere sin egen fortelling i ­romanen, en dyp empati med Dag, og åpner dermed rommet opp og gitt leseren tilgang til noe som til nå har vært lukket. Gjennom historien om Gaute blir Dag noe annet enn bare en brannstifter. Han blir et menneske. Det er dette Michelet ikke ser på grunn av sine prinsipper.


At Heivoll har brukt journalistiske metoder i arbeidet med romanen, betyr heller ikke nødvendigvis at han behøver å rette seg etter journalistikkens regler i skrivingen av den, mener Øybø.


- Dette er ingen fagbok ­eller sakprosafortelling. Gaute ­Heivoll er ikke journalist, han er forfatter. Men i dette tilfellet synes jeg han har utvist et skjønn som langt overgår mange journalisters.


Tirsdag 3. mars 2015
Mange papiraviser fortsetter å miste lesere og annonsører. Men noen lokalaviser gjør suksess – og mener en viktig grunn er at de står utenfor de store konsernene.
Mandag 2. mars 2015
Schibsted og andre mediekonsern satser stort på overvåking av brukernes atferd – for å skreddersy annonser og innhold. Men tre av fire nordmenn er motstandere av denne formen for overvåking.
Lørdag 28. februar 2015
Prestisjeverket skulle ha vært ferdig i morgen. Nå legges Norsk Ordbok på is etter at flere ansatte har varslet søksmål.
Fredag 27. februar 2015
Hvis ikke Netflix forteller hvor mange som ser filmene på tjenesten, bør ikke norske distributører gi filmer til giganten, mener distributør Ola Lund Renolen.
Torsdag 26. februar 2015
Norske filmprodusenter vet ikke hva de tjener på å ha filmene sine på Netflix eller hvor mange som ser dem. Nå ber de staten om å ta grep.
Onsdag 25. februar 2015
Dørene til kulturskolen lukkes for barn fra lavinntektsfamilier, frykter SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 24. februar 2015
For mange foreldre er det blitt for dyrt å sende barna på kulturskole. På fem år har snittsprisen økt med 25 prosent.
Mandag 23. februar 2015
Norske forfattere og skribenter sponser en amerikansk rettssak mot nettgiganten Google. – Dette er en viktig prinsippsak, sier Yngve Slettholm i Kopinor.
Lørdag 21. februar 2015
Norske forlag vil vente lenger med å betale forfatterne. – Det gjør det vanskeligere å skrive bøker, mener Forfatterforeningen, som frykter økonomisk skvis.
Fredag 20. februar 2015
Til høsten mister trolig 70 prosent av elevene i ungdomsskolen gratis bøker og flere lesefremmende tiltak. Regjeringen signaliserer kutt til landets største lesesatsing for ungdom.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­